En helt vanlig samtale tidlig om morgenen…

Jeg har etter over 20 år som neglebiter endelig sluttet, så for å feire at jeg endelig har lange negler har jeg de siste 2-3 ukene malt dem i diverse farger just for fun. Det har ikke gått Leo hus forbi tydeligvis, men når jeg tok av fargen i går for å ta en liten neglelakkpause hadde jeg ikke sett for meg at dagens første samtale skulle være denne…

Leo griper hånden min, stirrer på den og utbryter «HÆ? Ingen farge???»
Jeg: Nei jeg tok den av igår.
Leo: Men hvilken farge er dette?
Jeg: Tja… Naturlig?
Leo: Men er det rosa??
Jeg: Negler er naturlig rosa, Leo. Du har samme farge på neglene dine. Kan jeg sove videre nå?
Leo: *sukk* Jaja… Sov du, mamma. Selv om du ikke har farge på neglene…

Livet som småbarnsmor blir i alle fall ikke kjedelig med en sønn som vi har. :p

Btw: Neglene er nå malt knall gule til ære for påsken, så får vi håpe Leo Nicolai blir fornøyd! Jeg kommer ikke hjem fra jobb før etter han har lagt seg, så kan bli spennende å se hvilken samtale morgendagen starter med… 😛

Barnehageplass mot alle odds

Jeg har skaffet meg jobb jeg kan jobbe hjemmefra me,d fordi Leo ikke har krav på barnehageplass før neste høst. Siden vi ikke har hørt noe frem til nå tenkte vi at barnehage ikke var et alternativ i år, og jeg gledet meg til å være hjemme med leo ett år til. Men ting blir aldri som man planlegger, og jeg prøver desperat å se det positive med dette.

I dag fikk vi en telefon fra barnehagen rett over veien her om at Leo har fått barnehageplass, og at brev er på vei. Styreren sa vi har to ukers svarfrist, men han ville vite om vi kom til å svare ja eller nei. Jeg ble tatt skikkelig på senga, og stammet frem at jeg måtte ringe ham tilbake om noen minutter så vi fikk tid til å diskutere det litt. Etter en kjapp diskusjon ringte jeg tilbake, og med tårer i øynene sa jeg ja til plassen.

Da jeg la på kom tårene for alvor, og jeg kikket bort på Leo. Når ble babyen vår så stor?? Jeg og sambo har mange spørsmål til barnehagen da vi ikke har fått sett noe på det. Leo skulle jo ikke i barnehage enda! Så vi har fått lov å komme til barnehagen på mote i morgen for å snakke med styreren, og da kan vi stille de spørsålene vi vil ansikt til ansikt. Det er jo bra vi har fått plass, det er kniving om plassene nå! Men jeg kan ikke for at det stikker i hjertet mitt med tanke på å sende min lille skatt i barnehagen og overlate ansvaret av det kjæreste jeg eier til fremmede… tenk om han hater det! Tenk om han ikke liker alt bråket og barna!? Leo er en utrolig blid og glad gutt, hva om det endrer seg når han begynner i barnehage?

Mitt stakkars mammahjerte har fått seg en støkk i dag… Gruer meg til møtet i morgen, da kommer det til å bli «virkelighet!»

Det er ikke lett å være mamma….

Livet går videre

Helgens hendelser har rystet landet vårt, og alle vi som bor her. Bombeeksplosjon og skytedrama er ikke vanlig kost for det norske folk, men jeg må si at når noe sånt hender ser man hvordan et folkeslag VIRKELIG er, og hvordan hver enkelt takler dette forferdelige som har hendt.

Jeg fant ut om eksplosjonen via facebook, da en kompis skrev «faen som det smalt!». Jeg lo litt for meg selv, da jeg ikke visste hva som egentlig hadde skjedd. Jeg trodde det hadde skjedd noe morsomt. Så feil kan man ta. 2 min etterpå står det link til det første dagbladet skrev om saken, og jeg leste med sjokk om eksplosjonen første gang. Jeg ropte på sambo, og vi slo på nyhetskanalen i håp om at de hadde mer info. Ingenting. Plutselig begynner ekstrasendinger. Vi ser bilder av et Oslo i kaos, med glass, materialer, ødelagte bygninger og blodige mennesker. Vi stirrer som paralysert på skjermen. Er dette virkelig sant? Reporterne er sjokkerte. Vi er sjokkerte. Norge er i sjokk. Les videre

Herlig helg!

Denne helgen har vært hektisk men fantastisk! fredag chillet vi hjemme, og jeg koste meg med Leo mens sambo jobbet. Jeg var invitert til en venninne på fest, men siden jeg skulle på fest lørdag kunne følte jeg at jeg ikke kunne ta fra sambo to dager jobbing siden han tar seg fri søndag og mandag. Lørdag skulle min bestekompis feire at søsteren hans var i byen, men før det startet vi med grilling hos et vennepar av sambo. Vi koste oss masse, og spiste god mat i godt selskap til tross for ikke helt knallvær. hehe..

Etterpå kjørte min kjære meg til bestekompisen min så jeg kunne slacke litt der før vi dro videre, og til min store glede var en annen god kompis der også som jeg ikke har sett på lenge. Jeg fikk hilse på søsteren til Torkel, og vi satt bare å slappet av før Les videre

Fraværende morsfølelse

De fleste som føder barn har et enormt press på seg, både fysisk og psykisk. Ikke bare skal man ha ansvaret for en ny verdensborger, men man skal være en fantastisk mor som har tid til venninner, spontane cafèbesøk, babysang, babysvømming, barseltreff, husarbeid, middagslaging osv… Timeplanen fyller seg opp i takt med barnets alder, og det blir ikke noe lettere å være mor som tiden går. Oppe i alt dette skal man også bli kjent med en ny person. En ny sjef har entret huset, og tiden man før eide og kunne bruke som man ville er deg nå fratatt og gitt til den lille. Les videre

Oppringt av svindlere?

Jeg har startet eget firma, og nå har det blitt godkjent i Brønnøysundregisteret! HURRA!! 😀 Men det er ikke det jeg skal fortelle om i dag! For en times tid siden ringte det en svenske som kalte seg Magnus fra et firma som oppga at de var fra Brønnøysundregisteret, og gratulerte meg med nytt firma. Jeg har hatt migrene i hele dag, så jeg var ikke forberedt på dette i det hele tatt! Mannen begynte å mase om aksjeselskap og nuf-selskap osv, og fortalte meg i det vide og det brede om lavere skatt, bedre sykeforsikring osv… Jeg forstod knapt hva mannen sa, og visste ikke engang jeg hadde fått godkjent firmaet mitt! Mitt første prosjekt begynner i september, så jeg har beregnet tid i sommer for å sette meg inn i regler, rettigheter, fakturering osv.. Dette fortalte jeg mannen, som fortsatte å spy ut av seg fraser.  Les videre

Hektisk dag

Dagen i dag har vært ekstremt hektisk. Som enslig og barnløs er dagen hektisk, som mor er den nesten umulig! Men moro har den vært 😉

Den begynte litt for tidlig med en grinete unge, og hadde det ikke vært for god hjelp av sambo tror jeg ting kunne blitt myyye verre! Stakkars mann har nesten ikke fått sove i natt siden han jobbet, og jeg syntes ikke bare litt synd på ham når han måtte hjelpe meg med Leo. Jeg kan ikke huske å ha født dette grinete monsteret, så jeg tror nok tanntrollet har overtatt sønnen min! Les videre