Foreldre, homofili og toleranse

I dag skal jeg fortelle om min opplevelse med å ha to mammaer. Jeg kan gi dere et lite  innblikk i hvordan det kan være både med en mamma og en pappa, og en mamma og en mamma. Jeg kan også fortelle dere hvor lykkelig et donorbarn med to mammaer kan være uten en pappa i livet. Dette blir som dere sikkert skjønner en kortversjon, men jeg håper det inspirer de som er usikre om hva de skal gjøre, og setter nytt lys på dette til skeptikerne der ute.

Min mor fikk meg da hun var 16 år, og min biologiske pappa forlot oss da jeg var 1 år. Hun fikk god hjelp av hennes foreldre, og bedre besteforeldre enn mine skal man jaggu lete lenge etter! Av det jeg har blitt fortalt hadde mamma og jeg det veldig godt bare vi to i de tre årene det varte. Da jeg var 3 år møtte mamma min soon to be stefar, og vi flyttet til hans hjemsted. Der møtte jeg kraftig motstand fra hans familie, jeg var jo tross alt et «uekte» barn, hva nå i helvete det måtte bety. Barn er barn i min verden! Anyway… Etter min bror kom til verden da jeg var nesten 5 begynte ting å endre seg hjemme. Jeg skal ikke kjede dere med detaljer, men kort fortalt ventet ris, slag, truende oppførsel, kjefting og brøling hver eneste dag i 10 år. Jeg måtte bl.a vaske mine egne klær for hånd i vasken. Min stefar (som av en eller annen grunn adopterte meg da jeg var sånn ca. 8 år) begynte nemlig å mishandle meg stygt fysisk og psykisk etter min bror ble født. Da min lillesøster kom til verden da jeg var 8 var mishandlingen en del av det daglige ritualet, så det ble i alle fall ikke verre. Jeg ble heldigvis aldri seksuelt misbrukt, så noe positivt kan man jo si om dette. Han slo heller aldri mine småsøsken så vidt jeg vet. De var jo hans ekte barn. Min eneste farsfigur som jeg var trygg hos, var min elskede bestefar. Uten mine snille og kjærlige besteforeldre hadde det nok gått galt med meg på så mange plan. Og ingen stygge kommentarer om min mor. Vi har hatt våre diskusjoner og krangler, men er nå gode venner som har løst opp oss i mellom. Hun hadde sine grunner for å være hos ham i 10 år. Som sagt, dette er en ekstrem kortversjon.

Da jeg var 14 år skilte de seg heldigvis, og jeg flyttet hjemmefar året etter. Etter en liten stund fant min mor kjærligheten med en fantastisk dame. Både jeg og mine småsøsken digget henne fra dag 1, og ingen av oss reagerte negativt på at mamma ble kjæreste med en dame. Selv ikke mine småsøsken som har vokst opp med en kjærlig mor og far (som min stefar faktisk kunne være for dem) hadde problemer med dette. De er nå lykkelig gift, og vi kan ikke tenke oss et liv uten vår nye stemor. Selv om jeg var nesten voksen da hun kom inn i livet mitt og det bare er 12 år mellom oss, ser jeg på henne som en forelder. Hun skapte en kjærlig og trygg atmosfære der det før hadde vært mye vond redsel og frykt.

Da mine mødre valgte å få barn med donor ble jeg ut av det blå gravid også. Vi fikk dermed barn nesten samtidig, kun med 7 mnd mellomrom. Min sønn er 7 mnd eldre enn sin tante, og jeg er 25 år eldre enn min minstesøster. Dette syns vi er helt normalt i vår familie. Min sønn har også verdens beste bestemor (min mamma) og bestemamma (min stemor) og han har aldri reagert på å ha to bestemødre fra samme side. Leo og Minstesøster er verdens beste venner, og de er helt herlige å se på når de leker sammen.

Det som også er så fint er at Minstesøster aldri har blitt mobbet i barnehagen for å ha to mødre. Leo har aldri blitt mobbet for å ha to bestemødre. Jeg er ekstremt stolt av familien min. Vi er kanskje ikke «normale», men vi er lykkelige, og har masse kjærlighet. Den ENESTE forskjellen mellom Leo og Minstesøster er at de er forskjellig kjønn, og at den ene har mamma/pappa, og den andre har mamma/mamma. Og lykkeligere barn enn disse to skal man lete lenge etter!

Det at gud skapte mennesket i mann og kvinne osv. er i mine øyne kjedelig tull. Jeg er ikke religiøs, men min mening er at OM jeg hadde vært kristen er nok dette min konklusjon av skapelsen (da sett bort fra at om Gud hadde faktisk skapt kun Adam og Eva er vi alle født pga incest, og det blir bare FOR kvalmt):

1. Gud skaper mann og kvinne.
2. De formerer seg.
3. Noen etterkommere forelsker seg i noen av samme kjønn.
4. Gud skapte mennesket smart nok til å kunne finne måter å få barn på selv om man er i forhold med noen av samme kjønn, eller ikke kan få barn pga. vanskeligheter.
5. Ergo godtar Gud forhold av samme kjønn, OG at disse får barn sammen.

Det finnes også de som har fått barn med det motsatte kjønn og ender opp som aleneforelder av diverse grunner, f.eks. at den ene parten dør. Hvor er da den kvinnlige/mannlige rollemodellen? Skal disse barna også ta skade av å kun oppdras i en familie med kun ett kjønn? Kan ikke sammenlignes sier du? Gi meg en god grunn. Barn trenger enkle ting, og det viktigste er KJÆRLIHET, folkens. Det spiller ingen rolle for barnet hvor den kjærligheten kommer fra, så lenge de føler seg elsket og trygg.

Det som også er viktig å huske på, er at barn er født uten fordommer. Om vi voksne ikke planter det inn i dem fra starten, vil det heller aldri dukke opp. Å si at «ja, men VI gir ikke barnet vårt fordommer. Dette hører de fra andre barn i skole/barnehage» er ikke godt nok. De barna har jo hørt det fra sine foreldre, og da må dere sette dere ned med deres barn og forklare hva homofili og donorbarn er, og hvorfor dette IKKE er galt.

Leo har spurt etter hvor min pappa er. Da har jeg vært helt ærlig, og fortalt at ja, jeg hadde en pappa, men han reiste bort fra meg, og at nå har jeg to mammaer. Han har også spurt om hvorfor Minstesøster har to mammaer, og hvor pappaen hennes er. Da har jeg forklart at noen barn har mamma/pappa, noen har mamma/mamma, noen har pappa/pappa og noen har kun en mamma eller pappa. Det viktigste er å forklare det med et tonefall som forklarer barnet at alt er normalt, uansett.

Min viktigste jobb som forelder er ikke bare å gi mitt barn Kjærlighet, trygghet, gode minner og oppdragelse. Min jobb er å oppdra min sønn til å bli en som aksepterer sine medmennesker uansett rase, alder, religion, bakgrunn, språk, dialekt, legning, kjønn eller hvordan de er skapt. Å gi verden en person som behandler alle bra er målet mitt. Hvordan det ender opp aner jeg jo ikke. Han er kun 4,5 år gammel. Men jeg kan i alle fall prøve, og det å ikke gi ham fordommer mot noe er jo i alle fall en start…

Sovedyr

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er et B-menneske med stor B. Det visste min kjære da vi ble sammen, og jeg visste det kom til å bli et problem for meg da vi fikk barn. Fikk jeg rett? Ja. Hvem går det verst utover? Sambo…

Jeg sto opp med Leo nesten hver eneste dag hans første leveår. Naturlig nok fordi jeg ammet, men det var det verste året i mitt liv på mange måter. Når poden fylte 2 år skjedde det en endring, og sambo stod mer og mer opp med sønnen sin. FLOTT, tenkte jeg. Kroppen jublet, og hodet fikk endelig tid til å snekre seg på plass igjen. Men selv om jeg prøvde å legge meg tidlig (rundt 1 – 2 på natta) fordi jeg skulle kunne stå opp med Leo, kjente jeg kroppen protestere. Jeg har aldri hatt så mye migrene som de siste 2 årene! Det er grusomt, og det er vondt. Slitsomt er det også.

Sambo jobber mye natt, og kommer gjerne ikke hjem før i 5-tiden på morgenen. Med en sønn som da står opp i 7-8 tiden er det ikke alltid greit, men han står opp så jeg får sove. Vel og bra, men kroppen min gir meg fortsatt migrene fordi jeg la meg for tidlig. Ond sirkel som ikke gagner noen!

Så etter jul har det skjedd en endring. Jeg har hatt ekstremt mye å tenke på, en god del bekymringer, mye vondt i bekken og rygg i tillegg til store smerter i nakken og knærne. Jeg har derfor ikke blitt trøtt om natten, og lagt meg rundt 4-5 om morgenen. Sambo har stått opp med Leo, og jeg har sovet godt for første gang på lenge. Jeg har hatt ett migreneanfall i januar, i motsetning til 20 migreneanfall i november og desember. Kroppen har rett og slett gått over til nødmodus fordi jeg har så mye å kjempe med, så den går tilbake til kjente og kjære søvnmønstre. Jeg er jo vant til å jobbe som bartender, så å legge meg kl. 7 på morgenen og sove til 12-14 var helt normalt. Nå som jeg har ventet med å legge meg til jeg er trøtt i hele januar har kroppen derfor fått slappet av, og migrenen har holdt seg borte. Jeg har til og med greid å stå opp med Leo noen ganger! Nå har jeg fått en fast rutine at de dagene jeg står opp med Leo og leverer ham i barnehagen greier jeg å sovne på sofaen til klokken er 14-15, men sånt skjer. 😛

Alt i alt kjenner jeg at leggetidene mine og sambo ikke passer til å ha barn, men fordi sambo er verdens snilleste greier jeg meg gjennom det. Det går hardt utover søvnen til sambo, men jobben hans går hardt utover sosiallivet mitt, så vi plages på hver vår kant. Det har liksom blitt en greie med oss: Jeg sitter hjemme med Leo hver kveld så sambo får jobbe natt, og han står opp med Leo om morgenen så jeg får sove. Føler meg litt slem, men the body wants what the body needs…

Enda et år takker for seg

Nyttårsaften 2013. Om noen timer smeller vi inn året 2014, og det er med spenning jeg går inn i et nytt år.

Året har gått fort, og det har ikke vært få ting som har skjedd! I januar var jeg, min kjære og Leo i Thailand, der vi støtte på mine mødre og min minste søster som er bare noen måneder yngre enn Leo. Vi bodde i hver vår ende av en lang strand, så det ble flere koselige møter og utflukter.

Påsken feiret vi med Sambos kompis i Danmark og barna hans, og vi koste oss med påskeeggjakt, besøk på akvarium og shopping i København. Siden jeg er halvt dansk er det litt spesielt for meg å være i Danmark, og selv om jeg aldri har bodd der føler jeg meg merkelig nok hjemme der.

I sommer vant jeg tur til Kristiansand Dyrepark, så da dro vi dit. Vi reiste sammen med mødrene mine og min minste søster, og det var utrolig koselig å bo hos onkelen min i Risør. Vi fikk kjøre redningskøyte i Kragerø, og det var stor stas for både store og små! Dyreparken var fantastisk, og vi gleder oss til å dra tilbake når anledningen måtte by seg.

Fra Mai til August tok jeg kjøretimer med verdens kuleste kjørelærer, og fikk i tillegg til kjøretimer lære meg om Islam og muslimer. Jeg fikk kun 1 feil på teoriprøven min, og jeg hadde null feil på oppkjøringen. I juli kjøpte jeg meg ny bil rett fra fabrikken, og en splitter ny Kia Rio Exclusive 2013-modell står parkert utenfor boligen. Jeg kjøpte bil før jeg fikk lappen, så bilen var allerede innkjørt da jeg kunne cruise rundt på egenhånd. 😉

Leo vokser og blir større og sterkere, og egentlig er det ikke så mye å fortelle om ham. Han er verdens mest kresne gutt i matveien, og spiser omtrent kun brødskive med rekeost og leverpostei. Likevel er han sunn og frisk, og jeg kan vel telle på èn hånd de gangene han har vært syk etter han ble født. Vi feiret 3-årsdagen hans i oktober, og vi hadde et flott selskap for vår lille hjerteknuser.

Dette var egentlig året raskt oppsummert. Innimellom disse store begivenhetene har det vært sosiale sammenkomster, jobbing og diverse andre ting, men skulle jeg skrevet om alt hadde jeg ikke blitt ferdig, og dere hadde ikke orket å lese om det. Trening har jeg ikke holdt på med de siste 4-5 månedene, det har rett og slett ikke vært overskudd til det.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle et GODT NYTTÅR alle sammen, og håpe det kommende året gir dere utfordringer, spenning, kjærlighet og glede. 🙂

Livet farer forbi

Jeg logget meg på bloggen i dag, og ser at det er nesten ett år siden sist jeg var her inne. Veldig mye har skjedd dette året, og jeg har mye å skrive om. Spørsmålet er egentlig om jeg gidder å starte opp bloggen igjen. Men jeg har nå fått mye på hjertet, så dere skal ikke se bort fra at det blir en del blogging de neste dagene.

Først kan dere jo få en oppdatering om hva som har skjedd siden sist!

Vår kjære sønn har blitt 3 år, og han er det beste av det beste. Trass ser vi lite til, og en morsommere unge skal man lete lenge etter! Her er det stand up hele dagen lang, og han sjarmerer et hvert menneske han treffer i senk.  Ja jeg vet jeg er mor og kanskje ikke helt habil, men han er virkelig fantastisk. Han har mitt temperament, så vi har da våre krangler også. Han er sta, men jeg er staere. Det å rydde rom er tydeligvis ikke favoritten om dagen, men med verdens kjipeste mamma må man bare ta i et tak selv om man bare er 3 år. Himling med øynene og sukking og stønning er en del av hverdagen, og han oppfører seg allerede som en liten tenåring. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så spretter Leo frem og skremmer deg (og ler hånlig etterpå…) Han digger Disney som sin mor, og målet mitt om å ha alle Disney-klassikerne innen han fylte 3 gikk NESTEN i oppfyllelse!! Jeg mangler bare 2 i samlingen, og det er Tornerose og 101 Dalmatinere. De har ikke kommet i butikkene de siste 3 årene, så jeg får bare vente i spenning til de kommer.
Ellers så trives junior i barnehagen, og har både kjæreste og favoritt-pedagog. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18, min sønn fikk sin første kjæreste før han fylte 3. Forskjell på folk…

Vi har reist mye i år, og både Thailand, Danmark og Kristiansand Dyrepark har fått et besøk av oss. Egentlig skulle vi reise til varmere strøk nå i høst, men da kjøpte jeg heller kiel-tur med Color Line som bursdagsgave til min kjære istedenfor, så kommer vi oss bort en helg uten junior. Han må pent nødt til å henge med farmor og farfar noen dager. 😉

Ellers holder jeg og min kjære koken med hver våre jobber, og det er ikke mangel på stress i hverdagen over ting som burde blitt gjort men som blir prioritert langt vekk. Husarbeid er kjedelig, så det får bare gå sin gang. Gidder ikke engang late som vi har perfekt leilighet til enhver tid da de fleste med småbarn vet det uansett ikke er sant.

Jeg har sluttet å trene for en stund da jeg ble ekstremt sliten av det. Jeg brukte sommeren på å ta lappen og å kjøpe meg bil (jepp, jeg har blitt voksen), så nå har jeg en flunkende ny Kia Rio Exclusive 2013 modell med alt av utstyr stående utenfor blokka. Gjett om det er digg med lappen!!! Kjøre hvor jeg vil, besøke venner utenbys, ta meg en kjøretur for å la tankene vandre… Blir ikke bedre enn det 😉 Jeg brukte 3,5 mnd på å ta lappen, 1 feil på teoriprøven og hadde en feilfri oppkjøring. Ikke dårlig! Stolt av meg selv!! 🙂

Da har dere fått en liten oppdatering på livet vårt, så kommer det kanskje mer etterhvert? 🙂

Gullet vårt!

Hvor har året blitt av????

Om to dager er Leo 11 mnd, og det er bare èn liten måned til oktober og dagen vi gikk å ventet så inderlig på i fjor. Spenningen rundt fødselen, fortvilelsen av å være på overtid, utålmodigheten etter nesten 41 uker svangerskap, og forventningen til å se den lille personen i magen min. Tenk at den lille som ble lagt på magen min for nesten ett år siden, nå er en liten mann som tripper rundt og babler og prater mens han finner ut av ting og tang. Tenk at den lille bylten jeg ikke greide å ta øynene fra i barnesengen på sykehuset, snart skal begynne i barnehagen!

Det er en merkelig å tenke på at tiden har gått så fort. Leo er en herlig unge, og vi har ikke hatt mange problemer med ham. Han har enda ikke vært syk, han smiler og ler hele dagen, og har svært få sutre-dager. Han er en drøm å legge om kvelden (vi har hatt våre kamper tidligere med ham, men vi har vunnet) og han sover som regel greit om natten. (han har en periode nå der det ikke er så viktig å sove, men det går opp og ned). Han spiser bra, og liker det meste han får. Nå som jeg har sluttet å amme (hurra!!!) og vi har funnet en morsmelk erstatning han liker, går jo ting som en drøm, og jeg liker det jeg ser!

Alt i alt er det herlig å være mamma, selv om jeg noen dager lurer på hva jeg har begitt meg ut på.. hehehe.. 😉 Jeg vet jeg kan være av de som høres ut som jeg glorifiserer ting med baby, men jeg lover dere at jeg forteller hvordan ting faktisk er. Han er virkelig en enkel unge, og vi er rett og slett av de heldige som ikke har noe å utsette på barnet vårt 🙂

Hvor har dette året egentlig blitt av???

Date med kjæresten

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! 😀

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! ❤

Ekte kjærlighet

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis ❤