Spådommens mystikk del 2

I 2011 skrev jeg et innlegg om spådommens mystikk. Jeg driver jo med tarotkort, pendler, krystaller og stener osv, og syns dette er en spennende hobby/interesse. Den gangen sa pendelen at jeg skulle først få en gutt og så en jente. På den tiden var Leo bare 7 mnd gammel, og flere barn var HELT uaktuelt for både meg og sambo. Likevel sa pendelen at en jente ville dukke opp etterhvert. Nå bommet pendelen med 3 år, men jenta er i alle fall på vei, så fikk pendelen rett denne gangen også. 🙂

Innlegget spådommens mystikk kan du lese her: https://tigerhulen.com/2011/06/05/spadommens-mystikk/

Reklamer

Offisielt høygravid!!!

Selv om man kan føle seg høygravid lenge, er det visst regler for når man faktisk kan kalle seg det. Når det er 40 dager igjen til termin har man nådd den grensen, og der er jeg nå. ENDELIG! 40 dager er ikke mye, og med håp om at hun skal hilse på oss før termin har nedtellingen begynt. Alt bortsett fra babycall er kjøpt inn, så nå er det bare å komme ut etter uke 37! 🙂

40 dager igjen, og endelig offisielt høygravid! Med den svære magen min har jeg følt meg høygravid lenge, men nå er det i alle fall kommet dit at jeg faktisk er det!

♡ Termin: 24.02.17 (Ble endret fra 19.02 på OUL, men jeg holder fortsatt en knapp på 19.02)

♡ På vei: 34+5

♡ Igjen til termin: 40 dager

♡ Kjønn: Jente

♡ Utålmodig: JA! Kjempelei! Vil bare hilse på henne.

♡ Hodet ned: Ja de sier så. Etter mengden nedpress å dømme tror jeg hun har begynt å feste seg.

♡ Aktivitet innenifra: Ja ganske mye hver dag. Ingen tvil om at hun er der!

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 32: 78,5. Vekt uke 36: 80,7. Total økning: ca. 14 kg pluss minus… (Jul må ta litt av skylda for noen av kiloene)

♡ Vann i kroppen: Ikke plagsomt mye, men enkelte dager merkes det ganske godt ja.

♡ Kynnere: Ikke så ofte som før, men de blir sterkere og sterkere. Flere ganger må jeg puste meg gjennom dem.

♡ Humør: Som regel ganske sur i følge sambo, og merker det selv også at jeg ikke er miss sunshine.

♡ Innkjøpsrapport: Alt er ferdig kjøpt inn! Nå mangler bare baby call, men det er sambos jobb å skaffe.

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang.

♡ Melk i brystene: Ja.

♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått.

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og bekkenlåsning bak. Generelt sliten i krppen og hodet. Sliter litt med kynnere, og blir veldig andpusten av veldig lite. Sliter litt med blodtrykksfall, selv om blodtrykket generelt er der det skal være. Sliter veldig med å ikke få sove om natten de siste ukene, så selv om jeg sover på dagen er jeg trøtt det meste av tiden.

♡ Oppegående: Nei, føles ikke sånn. Alt er bedre i liggende stilling.

♡ Sulten: Egentlig ikke. Blitt veldig matlei, og har kun lyst på ting jeg ikke har lov å spise… Ser på spising mest som en plikt, men ikke noe jeg har glede av.

♡ Matkick: Innherredsost (mørk brunost) på knekkebrød eller rundtstykke, og alt med sjokolade i. Kaker og desserter er vanskelig å holde seg unna. Har ekstremt lyst på spekemat og brie!

♡ Neste kontroll: Kontroll hos lege 24.01 og hos jordmor 31.01

Svangerskapets gang

De sier alle svangerskap er forskjellig, og som andregangsgravid kan jeg si at dette stemmer i alle fall her! Om det er fordi jeg er 6 år eldre enn forrige gang, om det er fordi barna er av forskjellig kjønn eller om det er universet som viser muskler vites ikke, men det er i alle fall så ulike svangerskap som overhodet mulig.

Med Leo var det mest bekkenløsningen som plaget meg. Jeg var ikke kvalm i starten (ikke veldig mye i alle fall), og bortsett fra et kraftig anfall av svineinfluensa tidlig i svangerskapet holdt jeg meg som regel frisk. Jeg gikk opp 30 kg og var veldig langt nede psykisk, men ellers var helsa ok. Denne gangen er ALT annerledes!

Kvalme helt fra start, sterke smerter i symfysen og bekkenet helt fra start, ene infeksjonen etter den andre, nyrebekkenbetennelser, influensa, ryggsmerter, tegn på svangerskapsdiabetes, svangerskapskløe på mage og bryst, utallige mengder kynnere, MYE migrene og hodepine, blodtrykksfall osv osv osv osv…. Psyken er på topp denne gangen, men blir det stort mer nå tror jeg også den får seg en knekk. Nedtelling til fødsel, sa du? Oh yes!

Det har vært det ene etter det andre denne gangen, og stakkars mannen min har måttet høre på syting og klaging hele svangerskapet. Tror nok også han gleder seg til lillemor kommer ut. Men jeg føler alle plagene er min egen feil. Som spirituell tror jeg på at alt skjer for en grunn, og at universet oppfyller ønsker når de føler for det. Da jeg mistet en liten spire rett før 17.mai ba jeg til både høyere og lavere makter om at jeg ville ta alt av plager i svangerskapet bare jeg ble gravid igjen fort, og at denne spiren denne gangen ville klamre seg fast. Etter 9 måneder prøving kjente jeg at jeg orket ikke mer, og var forberedt på å takle ALT bare jeg ble gravid med et friskt barn.

Jeg er vel beste eksempel på at man skal være veldig forsiktig med hva man ønsker seg. For jeg har virkelig fått ALT av plager, men lillemor i magen har klamret seg fast, og vært frisk og fin hele veien. Så jeg fikk jo det jeg ba om på sett og vis. Heldigvis er dette siste svangerskap, så det er bare å holde ut de siste 8 ukene. Men når svangerskapet er kjipt gleder man seg ekstra mye til fødsel, og det er jo veldig positivt!

Nå er det full nedtelling til vi får hilse på vårt lille mirakel, og Leo GLEDER seg til å bli storebror til en liten ninjajente. 🙂

Oppdatering uke 32

32 fullgåtte uker krever ny oppdatering. 🙂

♡ Termin: 24.02.17 (Ble endret fra 19.02 på OUL, men jeg holder fortsatt en knapp på 19.02)

♡ På vei: 32+1

♡ Igjen til termin: 58 dager

♡ Kjønn: Jente

♡ Utålmodig: JA! Kjempelei! Vil bare hilse på henne.

♡ Hodet ned: Ja, i alle fall på de to siste kontrollene. Ikke 100% sikker enda.

♡ Aktivitet innenifra: Litt opp og ned. Enkelte dager er hun VELDIG aktiv, mens noen dager merker jeg henne nesten ikke i det hele tatt.

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 29: 75,3. Vekt uke 32: 78,5 Total økning: ca. 12 kg pluss minus… (Den siste økningen skyldes jul)

♡ Vann i kroppen: Ganske mye nå etter jul. Særlig fingre, tær og ankler vises det godt i, men også i ansiktet. Mye saltmat i jula.

♡ Kynnere: En god del. De har blitt ganske vonde, så merker de mer og mer, selv om de er færre er de sterkere og vondere enn før.

♡ Humør: Ganske labert humør. Liker ikke kalde årstider, og er i så dårlig form hver dag at det er vanskelig å være i godt humør.

♡ Innkjøpsrapport: Alt er ferdig kjøpt inn! Nå mangler bare baby call, men det er sambos jobb å skaffe.

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang.

♡ Melk i brystene: Ja.

♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått.

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og bekkenlåsning bak. Generelt sliten, og akkurat ferdig med nyrebekkenbetennelse. Sliter veldig med kynnere, og blir veldig andpusten av veldig lite. Sliter litt med blodtrykksfall, selv om blodtrykket generelt er der det skal være. Denne uken fikk jeg ekstrem kløe og elveblestlignende utslett på mage og bryster, så prøver diverse kremer for hindre kløen.

♡ Oppegående: Nei, føles ikke sånn. Alt er bedre i liggende stilling.

♡ Sulten: Egentlig ikke. Blitt veldig matlei, og har kun lyst på ting jeg ikke har lov å spise… Ser på spising mest som en plikt, men ikke noe jeg har glede av.

♡ Matkick: Innherredsost (mørk brunost) på knekkebrød eller rundtstykke, og alt med sjokolade i. Kaker og desserter er vanskelig å holde seg unna. Har ekstremt lyst på spekemat og brie!

♡ Neste kontroll: Kontroll hos jordmor 03.01.17

Store nyheter

Selv om jeg egentlig har lagt bloggen litt på hylla har jeg lyst til å dele en hyggelig nyhet. Vi gleder oss stort til å ønske en liten tulle velkommen i familien februar neste år. Leo gleder seg stort til å bli storebror, og vi kunne ikke vært lykkeligere over familieforøkelsen. Ultralyd i dag viste en frisk og fin liten tulle, og vi ser frem til å bli tobarnsforeldre med glede og frykt i blikket.

Det skal bli veldig rart å begynne på nytt igjen nå som Leo begynner på skolen (om 1 uke) og har blitt stor gutt, men på lang sikt blir dette veldig stas. Det blir så stor aldersforskjell at begge to får oppleve god oppmerksomhet fra oss foreldre, samtidlig som det ikke blir trang til konkurranse mellom jevngamle.

Nå gleder vi oss over at alt så bra ut på ultralyd i dag, og ser frem til februar med både forventning, glede og som sagt litt frykt. 🙂

Frozen/Frost

SPOILER ALERT: HAR DU IKKE SETT FILMEN OG VIL LEVE I SPENNING TIL DU HAR SETT DEN, MÅ DU IKKE LESE VIDERE!!!

Jeg har sett den nye disney-filmen Frozen (Frost på norsk) mange ganger nå, og jeg elsker den mer og mer for hver gang jeg ser den. I mine øyne er dette en banebrytende film med nye ideer og vinklinger som gjør dette til en unik film.

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker Disney. Jeg har alle klassikerne, og jeg er stor fan av de nyeste som «To på rømmen/Tangled» og nå «Frozen». Forskjellen på de før og denne er rett og slett hvordan kjærligheten vinkles. I de gamle filmene som Snehvit, Tornerose osv er det kjærlighetens kyss som bryter forbannelsen. Prinsen tar dem med til slottet sitt og de lever lykkelige alle sine dager. Helt greit for meg, men når ALLE filmer ender sånn blir det jo litt kjedelig og forutsigbart i lengden. I To på rømmen var det ikke så mye kjærlighets første kyss, men mer en stigende kjærlighet mellom to som ikke liker hverandre. Det kan man også finne i Frozen, men på en litt annen måte da det i Frozen er en annen mann inne i bildet som er sjarmerende og kjekk.

Det som imponerer meg i denne filmen er de sterke kvinnene som våger å vise at de er redde og engstelige for det som skjer. De er likevel sterke og støttende selv om frykten skinner igjennom flere steder. Jeg likte også godt hvordan de viste trollene, og hvordan de har laget trollene på en måte som gjør at både barn og voksne kan tro på at de finnes. Sånt liker jeg!! I tillegg til en små-homofil snømann som er både elskelig og morsom skaper dette en story og helhet som fenger både små og store.

Det som fanget meg mest med denne filmen var at filmen hovedsaklig ikke handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, men rett og slett søskenkjærlighet mellom to søstre. De støtter hverandre, krangler og elsker hverandre. Det er ikke kjærlighetens kyss som redder vår heltinne i nød, det er kjærligheten til søsteren. Jeg falt for dette med det samme, og dette er en av ekstremt mange grunner til at jeg elsker filmen «Frozen».

Legg til mange norske detaljer, fantastisk musikk, flotte moralske innspill og ikke minst sangen «Let it go», som alle som noen gang har vært mobbet, følt seg annerledes, utstøtt, mishandlet eller misforstått kan kjenne seg igjen i og hente styrke fra, så er det en film som det i mine øyne er verdt å se både en og ti ganger.

Jeg har nå sett den 7 ganger på 2 uker, og jeg ser den gjerne om igjen og om igjen. Gleder meg vilt til den kommer ut i butikkene!! 😀

November 1st, 2013 @ 20:51:56

 

Søndag i akebakken

Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!

Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!

Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).

Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….

Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.

Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉