Frozen/Frost

SPOILER ALERT: HAR DU IKKE SETT FILMEN OG VIL LEVE I SPENNING TIL DU HAR SETT DEN, MÅ DU IKKE LESE VIDERE!!!

Jeg har sett den nye disney-filmen Frozen (Frost på norsk) mange ganger nå, og jeg elsker den mer og mer for hver gang jeg ser den. I mine øyne er dette en banebrytende film med nye ideer og vinklinger som gjør dette til en unik film.

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker Disney. Jeg har alle klassikerne, og jeg er stor fan av de nyeste som «To på rømmen/Tangled» og nå «Frozen». Forskjellen på de før og denne er rett og slett hvordan kjærligheten vinkles. I de gamle filmene som Snehvit, Tornerose osv er det kjærlighetens kyss som bryter forbannelsen. Prinsen tar dem med til slottet sitt og de lever lykkelige alle sine dager. Helt greit for meg, men når ALLE filmer ender sånn blir det jo litt kjedelig og forutsigbart i lengden. I To på rømmen var det ikke så mye kjærlighets første kyss, men mer en stigende kjærlighet mellom to som ikke liker hverandre. Det kan man også finne i Frozen, men på en litt annen måte da det i Frozen er en annen mann inne i bildet som er sjarmerende og kjekk.

Det som imponerer meg i denne filmen er de sterke kvinnene som våger å vise at de er redde og engstelige for det som skjer. De er likevel sterke og støttende selv om frykten skinner igjennom flere steder. Jeg likte også godt hvordan de viste trollene, og hvordan de har laget trollene på en måte som gjør at både barn og voksne kan tro på at de finnes. Sånt liker jeg!! I tillegg til en små-homofil snømann som er både elskelig og morsom skaper dette en story og helhet som fenger både små og store.

Det som fanget meg mest med denne filmen var at filmen hovedsaklig ikke handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, men rett og slett søskenkjærlighet mellom to søstre. De støtter hverandre, krangler og elsker hverandre. Det er ikke kjærlighetens kyss som redder vår heltinne i nød, det er kjærligheten til søsteren. Jeg falt for dette med det samme, og dette er en av ekstremt mange grunner til at jeg elsker filmen «Frozen».

Legg til mange norske detaljer, fantastisk musikk, flotte moralske innspill og ikke minst sangen «Let it go», som alle som noen gang har vært mobbet, følt seg annerledes, utstøtt, mishandlet eller misforstått kan kjenne seg igjen i og hente styrke fra, så er det en film som det i mine øyne er verdt å se både en og ti ganger.

Jeg har nå sett den 7 ganger på 2 uker, og jeg ser den gjerne om igjen og om igjen. Gleder meg vilt til den kommer ut i butikkene!! 😀

November 1st, 2013 @ 20:51:56

 

Reklamer

Enda et år takker for seg

Nyttårsaften 2013. Om noen timer smeller vi inn året 2014, og det er med spenning jeg går inn i et nytt år.

Året har gått fort, og det har ikke vært få ting som har skjedd! I januar var jeg, min kjære og Leo i Thailand, der vi støtte på mine mødre og min minste søster som er bare noen måneder yngre enn Leo. Vi bodde i hver vår ende av en lang strand, så det ble flere koselige møter og utflukter.

Påsken feiret vi med Sambos kompis i Danmark og barna hans, og vi koste oss med påskeeggjakt, besøk på akvarium og shopping i København. Siden jeg er halvt dansk er det litt spesielt for meg å være i Danmark, og selv om jeg aldri har bodd der føler jeg meg merkelig nok hjemme der.

I sommer vant jeg tur til Kristiansand Dyrepark, så da dro vi dit. Vi reiste sammen med mødrene mine og min minste søster, og det var utrolig koselig å bo hos onkelen min i Risør. Vi fikk kjøre redningskøyte i Kragerø, og det var stor stas for både store og små! Dyreparken var fantastisk, og vi gleder oss til å dra tilbake når anledningen måtte by seg.

Fra Mai til August tok jeg kjøretimer med verdens kuleste kjørelærer, og fikk i tillegg til kjøretimer lære meg om Islam og muslimer. Jeg fikk kun 1 feil på teoriprøven min, og jeg hadde null feil på oppkjøringen. I juli kjøpte jeg meg ny bil rett fra fabrikken, og en splitter ny Kia Rio Exclusive 2013-modell står parkert utenfor boligen. Jeg kjøpte bil før jeg fikk lappen, så bilen var allerede innkjørt da jeg kunne cruise rundt på egenhånd. 😉

Leo vokser og blir større og sterkere, og egentlig er det ikke så mye å fortelle om ham. Han er verdens mest kresne gutt i matveien, og spiser omtrent kun brødskive med rekeost og leverpostei. Likevel er han sunn og frisk, og jeg kan vel telle på èn hånd de gangene han har vært syk etter han ble født. Vi feiret 3-årsdagen hans i oktober, og vi hadde et flott selskap for vår lille hjerteknuser.

Dette var egentlig året raskt oppsummert. Innimellom disse store begivenhetene har det vært sosiale sammenkomster, jobbing og diverse andre ting, men skulle jeg skrevet om alt hadde jeg ikke blitt ferdig, og dere hadde ikke orket å lese om det. Trening har jeg ikke holdt på med de siste 4-5 månedene, det har rett og slett ikke vært overskudd til det.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle et GODT NYTTÅR alle sammen, og håpe det kommende året gir dere utfordringer, spenning, kjærlighet og glede. 🙂

Planlegge 1-års dag

Den tiden på året er her da vi ventet i spenning på at Leo skulle bli født. Neste onsdag blir gullet 1 år, og det må jo selvfølgelig feires med brask og bram! For å kunne greie det må det planlegges, og gjett om vi har planlagt! Det blir familiefeiring med 16 stk på lørdag, og vennefeiring med 16 stk på søndag. Og selvfølgelig MASSE kake!!! 😀

Jeg skal lage suksess kake, osteiskake, sjokoladekake og marsipankake. Bestemor har laget fyrstekake og skal steke vafler. I tillegg koker vi opp noen pølser med brød og lompe. Etter møtet med jobben i dag hentet vi bestemor som har kommet til byen, før vi dro rett på butikken og handlet inn alt vi trenger til baking i morgen.

Jeg må lage to av kakene i kveld, og de to andre blir laget før gjestene kommer i morgen. O yoy! Jeg liker egentlig ikke matlaging. Jeg er flink til både matlaging og baking, men jeg liker det ikke. Så å bake 4 kaker på to dager kommer til å teste grensene mine innen tålmodighet! Men gjennomføres skal det, og jeg er glad vi kan feire første bursdagen til skatten vår med familie og venner til stede. 🙂

(og jeg er veldig fornøyd med bursdagsgaven vi har kjøpt til ham 😉 )

Travle dager

Her i huset går det litt varmt om dagen, og med en liten krabbende tass i huset er det ikke mye tid til hverken det ene eller det andre. Jeg har begynt å jobbe, og jeg må bare si at jeg ELSKER jobben min! Jeg jobber med en gjeng herlige mennesker, og jeg koser meg maks med det jeg holder på med. Det blir så utrolig spennende å følge med på utviklingen til dette prosjektet! 😀

Ellers går det mye i å være sosial. I helgen kom den fantastiske Johnny Soporno og hans nydelige Violet Marcell til Oslo for å prate på Morten Hake summit. Jeg kjenner flere av de som skulle prate, og jeg kjenner en god del av de som satt i salen, så da var det et velkomment avbrekk å kunne ta turen ned å hilse på. Det beste med disse folka er at ALLE er klemmere, og det er så deilig å få mange gode klemmer! 😀 Elsker det! Det var fantastisk å se igjen Johnny og Violet, og jeg fikk til og med vist frem Leo på søndagen. Han smilte og sjarmerte alle, men han satt tryggest på onkel Torkels arm så han kunne vise alle sitt sjarmerende smil uten å være skeptisk til folkemengden. Jeg har i alle fall en veldig omgjengelig og blid sønn som sjarmerer alle rundt seg! Neste generasjons sjekker 😉 hehehe…

Ellers har tiden flydd. Jeg har så mange baller i luften nå at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg merker jeg liker det. Jeg begynner å få tilbake energien min, og med mitt herlige treningsaparat har magen begynt å stramme seg. Jeg kan allerede nå se og kjenne at musklene strammer seg, og det er en fantastisk følelse! 😀 Leo elsker å gå i barnehagen, så det er en fryd å levere ham der hver morgen. Han smiler og ler til de andre barna, og gir barnehagetantene (og onkelen) en klem når han kommer. Han har ikke så lange dager (maks 5 timer) og som regel henter vi han etter 4 timer så han skal få litt kvalitetstid med oss også. Det er lett å se han trives, for de dagene han har vært i barnehagen stråler han ekstra mye mer enn vanlig 🙂 Dessuten får jeg og sambo herlige timer fri når poden er i barnehage, og det er DIGG å sjekke data uten at noen klatrer på meg og vil ha oppmerksomhet!

Nå skal jeg nyte at det er MANDAG ❤ og bare kose meg frem til Leo skal hentes i barnehagen. Deilig med ny uke!! 😀

Life is goooood!!!!

I går overlot jeg Sønnen til sambo så de kunne ha guttekveld hjemme mens ‘a mor dro på middag til fantastiske Eivind. Han disket opp med tre-retters, og med så mye drikke man kunne tenke seg! Gjett om det ble en fin fredagskveld!!!

Vi ble møtt velkommen med musserende vin og champagne (ja, jeg vet at disse er de samme på mange måter, men de er forstatt forskjellige. Vil dere vite forskjellen så spør meg i en kommentar 😉 )  og man takker jo ikke nei til det! Da vi ble bedt til bords fikk vi servert Thailandsk øl, Singha, og thailandsk kyllingsuppe som jeg ikke husker navnet på, men som jeg er lovet oppskrift til 😉 Den smakte som vanlig NYDELIG, og heldigvis kunne vi få to omganger! Jeg lover, den er en orgasmisk opplevelse!

Til hovedrett fikk vi rødvin fra Rioja, og den var helt fantastisk til kyllingen med ris og bretagne saus vi fikk servert. Vi var tre grupper mennesker som var der; de stille og rolige pikene, vi koffert-tenkende høylytte jentene, og gutta boys. En fin miks som kjente hverandre fra før, og som kommer godt overens med alle sine likheter og forskjeller. Saus i øyet har blitt tatt til nye dimensjoner, og temaer man tr/odde var forbudt ved matbordet har blitt tatt til nye høyder. Livet er virkelig morsomt om man ikke ødelegger stemningen med tabuer 😉 hehehehe… Vi er i hvertfall ikke redd for å bli såret! ;P
Til dessert fikk vi baileys og creme brulet, og den var like fantastisk som resten av maten. Den gikk ned på høykant, og etter maten ble det mer prating om ting man vanligvis ikke prater om ved matbordet.

Jeg dro hjem rundt kl. 23, mett og god, og en smule brisen. Og jeg mener faktisk bare en smule. Jeg merket det akkurat passe, og jeg likte følelsen. Ingen amming som ventet på meg hjemme, og det er en god følelse. Junior sov da jeg kom hjem, så jeg og sambo lå bare å sløvet på sofaen med en dårlig film til jeg gikk å la meg. Jeg regnet med det kom til å bli et helvete med Leo neste morgen, da jeg måtte stå opp med ham siden sambo dro ut på jobb en snartur. Men velsigne det lille barnet mitt, han våknet kun èn gang i natt, og våknet for dagen kl.07.00. Så skiftet vi bleie og gikk en tur på potta, så lekte han i lekegrinden til han fikk grøt. Vi la oss i sengen vår kl.08, og da sov vi en time sammen der. Da vi sto opp puttet jeg han rett i lekegrinda og slo på mikkes klubbhus, så la jeg meg på sofaen. Jeg trodde han kom til å sutre etter oppmerksomhet som vanlig, men han lagde ikke en eneste lyd før det hadde gått en time!!! Jeg våknet kl. 10 uthvilt og happy. Så tok jeg Leo på fanget og la meg til rette på sofaen igjen mens vi så opptak av «so you think you can dance 8». En fantastisk morgen, med en fantastisk sønn som hadde forståelse for at mamma ikke er helt i form. Jeg var ikke direkte fyllesyk, men det var close!!

Life is goooood!!!!!! 😀

 

SLUTT Å MASE!!!

Nå er jeg LEI av dette fordømte baby-maset!!! Dette innlegget er til alle dere som har nevnt, eller kommer til å nevne, noe om barn nr.2! Jeg sier dette bare èn gang til, og hør nøye etter:

OM JEG VIL HA FLERE BARN ELLER IKKE ER IKKE DIN SAK! BACK OFF!!!!!!!!!!!!!!

Hvorfor er det sånn at får man ett barn så må man automatisk få ett til? Er det ikke nok  å gi genene mine videre til ett stakkars individ som ikke kan velge selv om han vil bli født eller ikke? Argumenter som er brukt for å måtte få to barn er at eldstemann trenger noen å leke med, at eldstemann blir bortskjemt uten søsken, at eldstemann ikke lærer sympati og empati uten søsken, at eldstemann kommer til å vokse opp ensom uten søsken, at eldstemann vil være sint på mor og far for å ikke gi han søsken. FOR NOE STORT TULL!!!!!

Leo er en herlig unge, helt perfekt på alle måter. Han har et nydelig utseende, en fantastisk personlighet, mye humor og humør, snill osm dagen er lang, og han gjør alt riktig for alderen sin. Hvorfor i alle dager skal vi ville gå fra det til noe vi ikke vet hva er? Neste unge kan jo være helt håpløs og slitsom!! Og ja, jeg støtter for all del de som vil ha flere barn, men hva skjer med å pushe MEG med å få barn??? Og ikke bare skal vi ha flere barn, de må komme tett på hverandre må du vel skjønne!! Noe annet går jo ikke!!!

Hør her.. Jeg liker ikke barn. Jeg har aldri likt barn. Jeg liker babyer fra 0 til 1 år, men over det liker jeg dem ikke. Jeg forstår meg ikke på dem, og jeg synes rett ut de er skumle og uforutsigbare. Jeg er selvfølgelig glad i barna i familien min og venners barn, men jeg greier rett og slett ikke tanken på å få flere enn ett barn!! Jeg aksepterer at andre får flere enn ett barn, og jeg fortjener samme respekt tilbake når jeg sier jeg bare vil ha ett.

Jeg vil ikke høre «bare vent! Dere kommer til å ombestemme dere!» eller «hvorfor ikke? Barn er jo så skjønne!!» eller «er ikke det ganske egoistisk?»! Jeg vil ikke vite om hvor grusomme foreldre vi er som ikke gir Leo søsken. Jeg vil i hvertfall ikke høre det av venner som ikke har barn selv engang! Når dere får barn selv dere må stå opp med om natten, som må ammes og skiftes på og som dere må oppdra på best mulig måte, da kan dere få mene at dere vil ha flere enn ett barn. Men ikke spy over meg at VI burde få det!!!

Jeg har mer enn nok med å like og elske det barnet jeg har! Jeg har ikke nok kjærlighet i meg til å elske flere barn. Jeg har det ikke i meg å bli dratt i flere retninger eller ha flere barn krangle eller rope på meg samtidig. Og det er slett ikke sikkert jeg KAN få flere barn grunnet sykdommen min! I ste satt jeg på telefon med en bekjent som absolutt måtte spy ut hvor dårlig mor jeg er som sier at jeg ikke kan elske flere barn. Vel, så lenge jeg elsker det jeg har er det vel ikke så farlig?? Jeg elsker Leo over alt. Han er øyenstenen og hjertet mitt, han er sjelen min. Han er universet mitt! Men han kan ikke regne med å få søsken herfra!!

Om jeg blir gravid igjen er det nok et uhell, og det kommer til å være like lite planlagt som Leo. OM jeg blir gravid igjen må jeg og sambo i fellesskap sette oss ned å finne ut om vi vil beholde det eller ikke. OM jeg blir gravid igjen må vi få ta den avgjørelsen på egenhånd!! Og velger vi å beholde får de som trenger det beskjed. Leo er ikke 1 år enda engang, så hvorfor skal vi vite nå som vi vil ha flere barn? Sånn ståa er nå er flere barn uaktuelt!!

SÅ SLUTT Å MASE!!!!!!!!!!!!!!!!!! 

Fest med påfølgende skade

På lørdag prøvde jeg meg ut på byen, og følte meg riktig så fin i kjole og med høye hæler. Jeg dro på vorspiel til en kompis, og jeg hadde det kjempemoro! Det var godt å se gamle venner, samtidig som jeg ble kjent med nye mennesker. Jeg drikker ikke så mye alkohol, og denne lørdagen ble helt alkoholfri for min del. To bokser cola var det eneste jeg drakk, og takk og lov for det!

Tiden kom da vi skulle ta turen til byen (jeg skulle egentlig hjem, men de er gode til å overtale) og jeg begynte å gå ned alle trappene fra leiligheten. Han vi var hos på jo seff helt på toppen, og det er MANGE trapper opp og ned. Halvveis ned greier jeg på en eller annen måte å sette fast helen på kanten av et trappetrinn, noe som fører til at hele benet mitt blir vrengt bakover. Jeg ser for meg et stygt fall, så jeg greier å kaste meg bakover så jeg ikke faller fremover. Så sklir jeg nedover fire trappetrinn, med vristen under meg. Da jeg setter meg opp ser jeg tærne er vrengt på utsiden av skoene, og huden på vristen er skrellet av. Jeg kjenner etter om noe er brukket, men adrenalin og sjokk gjør at jeg egent,ig ikke kjenner så mye. Jeg tar på meg skoen igjen, og går til tbanen.

Ute på byen kjenner jeg foten bli varm, og jeg kjenner det begynner å banke. Smerten blir kraftigere og kraftigere, og jeg greier til slutt ikke å gå på foten. etter 20 min på byen må jeg kaste inn håndkleet, og ringer etter svigerfar som har tilbudt seg å hente meg. Han kommer etter en stund, og da er smertene nesten ikke til å holde ut! Når jeg kommer hjem står sambo klar med ispose, men jeg greier ikke mer enn 5 min pga press mot foten. Jeg halter meg i seng, og tenker at det var jo verdt det når jeg har hatt ne så bra kveld!

Om søndags morgen våkner jeg av at Leo prater, og jeg setter bena på bakken. Jeg må bite meg i leppa for å ikke hyle høyt av smerte! Jeg halter meg ut på rommet hans, og tar han med tilbake til sengen vår. Nå er smerten så ille at jeg greier ikke gå på foten i det hele tatt, og må finne frem krykkene mine som jeg brukte i svangerskapet. Etter noen timer drar vi på legevakta for å utelukke brudd, og etter å tatt røntgen ser de heldigvis at foten ikke er brukket, men at den er kraftig forslått. Jeg ringer etter bestemor og spør om hun kan komme til byen på kort varsel noen dager så jeg ikke hindrer sambo i å jobbe. Det sier seg selv at jeg kan ikke gå på krykker samtidig som jeg skal ta vare på en 10 kg tung baby!

Bestemor kom i dag, og jeg kan nå sitte med foten føyt og vite at Leo få det han trenger. Takk en eller annen for snille bestemødre, og Leo klager ikke over å få noen dager sammen med oldemoren sin! 😀