Søndag i akebakken

Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!

Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!

Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).

Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….

Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.

Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉

Reklamer

Endelig voksen?

Jeg er av typen som føler jeg er 7-8 år eldre enn jeg er, men likevel kan jeg være av de barnsligste i verden! Jeg føler ikke jeg har blitt mer voksen av å få samboer, barn, bil og hus, men små øyeblikk i hverdagen gjør at «voksenfølelsen» kommer brakende ned i hodet på meg.

F.eks. føler jeg meg veldig voksen når jeg må ned til byen for å gå på møte med jobben. Da har jeg buisness-klærne på, og dokumentmappa i hånden med tall og oversikt fra min del av prosjektet.

Så er det dager som i dag der jeg føler meg rett og slett gammel! Leo er syk og må være hjemme fra barnehagen, og det er jo greit. Jeg har bihulebetennelse og diverse andre greier, så han er i godt selskap! Jeg har heldigvis en jobb der jeg slipper sykemelding, og jeg jobber uansett fra sofaen hjemme. Det går greit å være syk når man kan tjene penger uten å være sykemeldt samtidig! 😉 Men Leo går i barnehagen, og de må ha beskjed når han ikke dukker opp.

«voksen-følelsen» slo VELDIG ned når jeg ringte til barnehagen og sa:

-Hei! Det er mamma’n til Leo som ringer! Han kan dessverre ikke komme i barnehagen i dag pga sykdom.»

Du føler deg aldri så voksen som når du må ringe en plass og presentere deg som noens mamma! Jeg lover!!

Travle dager

Her i huset går det litt varmt om dagen, og med en liten krabbende tass i huset er det ikke mye tid til hverken det ene eller det andre. Jeg har begynt å jobbe, og jeg må bare si at jeg ELSKER jobben min! Jeg jobber med en gjeng herlige mennesker, og jeg koser meg maks med det jeg holder på med. Det blir så utrolig spennende å følge med på utviklingen til dette prosjektet! 😀

Ellers går det mye i å være sosial. I helgen kom den fantastiske Johnny Soporno og hans nydelige Violet Marcell til Oslo for å prate på Morten Hake summit. Jeg kjenner flere av de som skulle prate, og jeg kjenner en god del av de som satt i salen, så da var det et velkomment avbrekk å kunne ta turen ned å hilse på. Det beste med disse folka er at ALLE er klemmere, og det er så deilig å få mange gode klemmer! 😀 Elsker det! Det var fantastisk å se igjen Johnny og Violet, og jeg fikk til og med vist frem Leo på søndagen. Han smilte og sjarmerte alle, men han satt tryggest på onkel Torkels arm så han kunne vise alle sitt sjarmerende smil uten å være skeptisk til folkemengden. Jeg har i alle fall en veldig omgjengelig og blid sønn som sjarmerer alle rundt seg! Neste generasjons sjekker 😉 hehehe…

Ellers har tiden flydd. Jeg har så mange baller i luften nå at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg merker jeg liker det. Jeg begynner å få tilbake energien min, og med mitt herlige treningsaparat har magen begynt å stramme seg. Jeg kan allerede nå se og kjenne at musklene strammer seg, og det er en fantastisk følelse! 😀 Leo elsker å gå i barnehagen, så det er en fryd å levere ham der hver morgen. Han smiler og ler til de andre barna, og gir barnehagetantene (og onkelen) en klem når han kommer. Han har ikke så lange dager (maks 5 timer) og som regel henter vi han etter 4 timer så han skal få litt kvalitetstid med oss også. Det er lett å se han trives, for de dagene han har vært i barnehagen stråler han ekstra mye mer enn vanlig 🙂 Dessuten får jeg og sambo herlige timer fri når poden er i barnehage, og det er DIGG å sjekke data uten at noen klatrer på meg og vil ha oppmerksomhet!

Nå skal jeg nyte at det er MANDAG ❤ og bare kose meg frem til Leo skal hentes i barnehagen. Deilig med ny uke!! 😀

Første dag alene i barnehage

I dag har leo vært alene i barnehagen fra start til slutt, og han har vært så flink! Jeg nyter virkelig at Leo har begynt i barnehagen. Og det lyser over hele gutten at han koser seg der. I dag leverte jeg ham kl. 09.30, og jeg dro med det samme. Ingen skriking, og det var jo godt. Vi hentet ham kl. 13.30, så da fikk han prøvd seg litt på egenhånd. Det hadde vært litt gråt i dag da han oppdaget at jeg var borte, men han roet seg fort, og han hadde sovet godt i vogna si. Han sover vanligvis ikke i vogn, så han må ha vært veldig trøtt!! Da vi kom å hentet ham krabbet han rundt i sanden ute, og en stk. skitten men fornøyd og snørrete unge koste masse med mamma’n sin da jeg plukket ham opp! Han fikk masse skryt av ene barnehagetanta, og hun sa han er en fryd å ha med å gjøre. Flinke gutten vår! 🙂 Bra det gikk bra! 😀

Han er også en del blidere nå som han har begynt i barnehage. Han har alltid vært en glad-gutt som smiler og ler mer enn han sutrer, men nå er han ekstra blid og morsom om kvelden og etter vi henter ham. Han kan plutselig bare begynne å le for seg selv ut av det blå, og det er komedie på høyt nivå! Leggingen har heller ikke blitt forstyrret enda, og han er like rolig når han legger seg som vanlig. Han får kveldsmat rundt kl. 18, så er det flaske med morsmelkerstatning, og så synger vi nattasanger. I kveld var han bittelitt sutrete, så da fikk han bade før melk, og han koste seg masse! Nå har han begynt å dyppe ansiktet ned i vannet når han sitter å leker seg, og så kommer han opp med det størte smilet. 🙂

Håper det fortsetter like bra, og jeg er overbevist om at barnehage er en reddende engel for oss!

Barnehageplass mot alle odds

Jeg har skaffet meg jobb jeg kan jobbe hjemmefra me,d fordi Leo ikke har krav på barnehageplass før neste høst. Siden vi ikke har hørt noe frem til nå tenkte vi at barnehage ikke var et alternativ i år, og jeg gledet meg til å være hjemme med leo ett år til. Men ting blir aldri som man planlegger, og jeg prøver desperat å se det positive med dette.

I dag fikk vi en telefon fra barnehagen rett over veien her om at Leo har fått barnehageplass, og at brev er på vei. Styreren sa vi har to ukers svarfrist, men han ville vite om vi kom til å svare ja eller nei. Jeg ble tatt skikkelig på senga, og stammet frem at jeg måtte ringe ham tilbake om noen minutter så vi fikk tid til å diskutere det litt. Etter en kjapp diskusjon ringte jeg tilbake, og med tårer i øynene sa jeg ja til plassen.

Da jeg la på kom tårene for alvor, og jeg kikket bort på Leo. Når ble babyen vår så stor?? Jeg og sambo har mange spørsmål til barnehagen da vi ikke har fått sett noe på det. Leo skulle jo ikke i barnehage enda! Så vi har fått lov å komme til barnehagen på mote i morgen for å snakke med styreren, og da kan vi stille de spørsålene vi vil ansikt til ansikt. Det er jo bra vi har fått plass, det er kniving om plassene nå! Men jeg kan ikke for at det stikker i hjertet mitt med tanke på å sende min lille skatt i barnehagen og overlate ansvaret av det kjæreste jeg eier til fremmede… tenk om han hater det! Tenk om han ikke liker alt bråket og barna!? Leo er en utrolig blid og glad gutt, hva om det endrer seg når han begynner i barnehage?

Mitt stakkars mammahjerte har fått seg en støkk i dag… Gruer meg til møtet i morgen, da kommer det til å bli «virkelighet!»

Det er ikke lett å være mamma….