En helt vanlig samtale tidlig om morgenen…

Jeg har etter over 20 år som neglebiter endelig sluttet, så for å feire at jeg endelig har lange negler har jeg de siste 2-3 ukene malt dem i diverse farger just for fun. Det har ikke gått Leo hus forbi tydeligvis, men når jeg tok av fargen i går for å ta en liten neglelakkpause hadde jeg ikke sett for meg at dagens første samtale skulle være denne…

Leo griper hånden min, stirrer på den og utbryter «HÆ? Ingen farge???»
Jeg: Nei jeg tok den av igår.
Leo: Men hvilken farge er dette?
Jeg: Tja… Naturlig?
Leo: Men er det rosa??
Jeg: Negler er naturlig rosa, Leo. Du har samme farge på neglene dine. Kan jeg sove videre nå?
Leo: *sukk* Jaja… Sov du, mamma. Selv om du ikke har farge på neglene…

Livet som småbarnsmor blir i alle fall ikke kjedelig med en sønn som vi har. :p

Btw: Neglene er nå malt knall gule til ære for påsken, så får vi håpe Leo Nicolai blir fornøyd! Jeg kommer ikke hjem fra jobb før etter han har lagt seg, så kan bli spennende å se hvilken samtale morgendagen starter med… 😛

Sovedyr

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er et B-menneske med stor B. Det visste min kjære da vi ble sammen, og jeg visste det kom til å bli et problem for meg da vi fikk barn. Fikk jeg rett? Ja. Hvem går det verst utover? Sambo…

Jeg sto opp med Leo nesten hver eneste dag hans første leveår. Naturlig nok fordi jeg ammet, men det var det verste året i mitt liv på mange måter. Når poden fylte 2 år skjedde det en endring, og sambo stod mer og mer opp med sønnen sin. FLOTT, tenkte jeg. Kroppen jublet, og hodet fikk endelig tid til å snekre seg på plass igjen. Men selv om jeg prøvde å legge meg tidlig (rundt 1 – 2 på natta) fordi jeg skulle kunne stå opp med Leo, kjente jeg kroppen protestere. Jeg har aldri hatt så mye migrene som de siste 2 årene! Det er grusomt, og det er vondt. Slitsomt er det også.

Sambo jobber mye natt, og kommer gjerne ikke hjem før i 5-tiden på morgenen. Med en sønn som da står opp i 7-8 tiden er det ikke alltid greit, men han står opp så jeg får sove. Vel og bra, men kroppen min gir meg fortsatt migrene fordi jeg la meg for tidlig. Ond sirkel som ikke gagner noen!

Så etter jul har det skjedd en endring. Jeg har hatt ekstremt mye å tenke på, en god del bekymringer, mye vondt i bekken og rygg i tillegg til store smerter i nakken og knærne. Jeg har derfor ikke blitt trøtt om natten, og lagt meg rundt 4-5 om morgenen. Sambo har stått opp med Leo, og jeg har sovet godt for første gang på lenge. Jeg har hatt ett migreneanfall i januar, i motsetning til 20 migreneanfall i november og desember. Kroppen har rett og slett gått over til nødmodus fordi jeg har så mye å kjempe med, så den går tilbake til kjente og kjære søvnmønstre. Jeg er jo vant til å jobbe som bartender, så å legge meg kl. 7 på morgenen og sove til 12-14 var helt normalt. Nå som jeg har ventet med å legge meg til jeg er trøtt i hele januar har kroppen derfor fått slappet av, og migrenen har holdt seg borte. Jeg har til og med greid å stå opp med Leo noen ganger! Nå har jeg fått en fast rutine at de dagene jeg står opp med Leo og leverer ham i barnehagen greier jeg å sovne på sofaen til klokken er 14-15, men sånt skjer. 😛

Alt i alt kjenner jeg at leggetidene mine og sambo ikke passer til å ha barn, men fordi sambo er verdens snilleste greier jeg meg gjennom det. Det går hardt utover søvnen til sambo, men jobben hans går hardt utover sosiallivet mitt, så vi plages på hver vår kant. Det har liksom blitt en greie med oss: Jeg sitter hjemme med Leo hver kveld så sambo får jobbe natt, og han står opp med Leo om morgenen så jeg får sove. Føler meg litt slem, men the body wants what the body needs…

Søndag i akebakken

Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!

Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!

Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).

Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….

Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.

Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉

Tv-slave

Barns skjermbruk blir mye omtalt i media for tiden. De fleste er enige om at barn ikke skal se så mye tv, men jeg er ganske så uenig!

Dagens foreldre stresser for mye etter min mening. Ja, en travel hverdag er ikke til å unngå med jobb og barn, men helt ærlig, man må også ta seg tid til å puste oppi alt dette. Da er tv et fantastisk redskap som kommer godt med! Ok, jeg innrømmer det. Enkelte barneprogrammer lager mer grøt av hjernen enn den stimulerer, og Drømmehagen, Teletubbies og lignende programmer bidrar til barn i stupido-transe, og foreldre som lurer på om de skal slå seg selv i hodet med en hammer for å ende lidelsene nå eller vente 5 min. Brannmann Sam, derimot, er moralsk og lærerik barne-tv som lærer barn om farene som kan oppstå hjemme og i naturen, og litt om hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner. I tillegg til at musikken er fengende, og Brannmann Sam er en smule kjekk. 😉 Her går det også mye i Disney. Disney er bra både for moralen og for humorens skyld. Moro for voksne, moro for barna!

Det jeg mener foreldre gjør feil med TV er at de plasserer barna der og gjør så andre ting istedenfor. Her skipper vi lett litt husarbeid for å se en Disneyfilm med poden i armkroken. Ok, så ser ikke kjøkken og stue helt strøken ut, og ja, så er det kanskje en maskin klær som burde vaskes men som kan vente en stund før den settes på. Alt har med prioriteringer å gjøre, og alt har med forventninger man har til seg selv. Jeg vil heller se en morsom tegnefilm med lillemann enn å rydde stua.

Det har jo også med hvilket press man legger på seg selv. MÅ middagen være på bordet kl. 17 eller kan man spise middag kl. 18 en og annen gang? Her spiser vi ikke middag for kl. 19 fordi småtten er ekstremt kresen og spiser kun brødskive, men også fordi da får vi tid sammen før leggetid kl. 20. Vil jeg rydde hus de timene jeg har med barnet mitt, eller vil jeg være sammen med ham?

Noen vil argumentere om at lek på rommet eller ligge på gulvet å bygge lego er bedre enn å se TV. Ja jeg er helt enig, men enkelte hensyn må tas. F.eks. har jeg skade i rygg og bekken i tillegg til migrene 1-3 ganger i uken, pluss smerter i et kne og problemer med nakken. Det sier seg selv at etter 5 min på et hardt gulv venter flere timer med smerter og smertestillende. Da setter jeg meg heller i sofaen med gutten min og ser en koselig film, så kan sambo ta seg en lekerunde før leggetid.

Jeg tror heller ikke tv er fordummende. Småtten har lært mye, både språklig og informasjonsmessig. Han startet tidlig å se tv, og han startet tidlig med å prate. Han plukker opp ord og setninger han hører kjempefort, og han er dyktig å sette dem i sammenheng. I tillegg prater vi mye sammen om det vi ser på, og prøver å få ham til å legge merke til detaljer og selve handlingen. Vi leser også mye i bøker, og på den måten greier han å plassere og trekke relasjoner til historier han leser i bøker og som han ser på tv.

I tillegg mener jeg barn har behov for å koble av på samme måte som voksne. Etter barnehagen er småen sliten, og da vil han sitte inntil meg og sambo å se noe koselig på tv’n. Så ser vi tv en times tid (eller kanskje mer, alt ettersom hvor slitne han og vi er) og så finner vi på noe før middag. På den måten blir han i bedre humør og mer harmonisk, og vi sliter oss ikke helt ut i hverdagen.

Kanskje dagens barn ser for mye på tv, men helt ærlig mener jeg dette er ganske så oppskrytt og veldig blåst opp.

Hva mener du?

Nattens hersker #2

Jah, når man tror den lille skal sove i egen seng tar man som regel feil. I natt rett etter vi hadde lagt oss kommer det en liten gutt tassende.

«Jeg vil være med å prate!»

Så sagt som gjort. Vi lå og pratet, lo og kosete oss som familie, kl. 02 på natta. Leo ramset opp ønskelista til jul (bil og rapehund) og gjentok ofte at nissen kommer om han er snill gutt.

Pedagogisk riktig? neppe. Koselig? Veldig! 😀

En kvinnes rett til sko

Før jeg gikk jeg på høye heler hver eneste dag. Om jeg skulle møte venner til lunsj på dagtid, om jeg skulle shoppe eller om jeg skulle på byen. Høye heler var på uten problemer, og jeg trivdes i dem. Da jeg ble gravid hindret bekkenløsning og stor mage meg i å gå på høye heler, og det var et stort savn. Da jeg fikk barn var ikke akkurat høye heler en prioritet siden jeg skulle trille på en vogn, og siden jeg fikk masse ekstra vekt som gjorde at jeg følte meg høyst usexy. Men her om dagen snek det seg en tanke inn som ikke helt ville slippe taket. Hvorfor kan ikke småbarnsmødre eller mødre generelt levere barn eller trille tur i høye heler?

Om man bruker høye heler når man leverer og henter i barnehage får man lange blikk (som ikke er særlig vennlige) av andre foreldre, og barnehagetantene kommer med kommentarer om at jeg har pyntet meg, om jeg har viktige planer siden antrekket er så pent osv.. Kan ikke en ung kvinne ha på seg høye heler uten å være pyntet eller på vei til en avtale?? Kan vi ikke få gå i høye heler på daglig basis uten at andre foreldre reagerer?

Jeg har blitt slank og fin i det siste, og magemusklene begynner å vises. Min gamle sixpack er på vei til å bryte seg frem igjen bak alt babyfettet, og med en slank og sexy figur kommer også trangen til å gå i høye heler. Jeg pakket derfor på meg kul topp, dongrisorts og sorte høyhelte sko da jeg hentet Leo i barnehagen her om dagen. Solen skinte og smilet var på plass. Kommentarene kom selvfølgelig på rekke og rad, og jeg svarte muntert at det ikke var en spesiell anledning, men at jeg liker å gå i heler. Jeg fikk mange lange blikk da jeg trillet vognen foran meg til tbanen (skulle møte sambo i sentrum) og på banen hvisket to damer på mellom 30 og 40 år om at småbarnsmødre nå til dags har det for lett når vi kan gå på høye heler i byen. Har vi det virkelig for lett? Absolutt ikke!!! Er man komfortabel med høye heler burde man da vitterlig få gå med det som alle single og barnløse damer der ute!

Selv om man har samboer og barn betyr ikke det at vi skal gi fra oss retten til å gå med høye heler! Så i den forbindelse ble det et stopp i nærmeste sko butikk der det ble kjøpt inn tre nye par sko, alle med høye heler. Mitt gamle jeg er på vei tilbake, og med meg kommer høye heler i front for en litt mer sexy hverdag! 😉

Nye sko!

Nye sko!

Nye sko! Disse ble favoritter veldig fort!!

Føler meg mer sexy enn på lenge! Treningen funker! 🙂

 

 

 

Måling og trening

Mine mål 25.07.12

Det er sommer, og sommer betyr utenlandsferie, late dager på stranden osv.. Legg til at rampetrollet ikke er i barnehage flere uker i strekk så går det utover både trening og kosthold. Jeg er veldig sunn hjemme, men så snart jeg beveger meg til en annen by (og ikke minst over andre landsgrenser!!!) forsvinner fokuset litt. Men jeg har vært LITT flink, selv om resultatene mine ikke er til å hoppe i taket av denne gangen. Jaja.. Nå som ferien snart er over blir det vel andre boller! Derfor kalles målene denne gangen for «feriemål», altså ikke helt etter planen, men godkjent siden det er ferie 😉 Jeg ser jeg har steget 2 cm her og der, men som sagt er dette slett ikke dårlig til å være ferie der fråtsing er en del av kostholdet!! 🙂 For moroskyld legger jeg med mine startmål så vi kan se fremgangen! Øverst ser dere hva jeg startet med i november 2011, og under ser dere dagens mål, nedgang/oppgang fra forrige måling og forskjell fra start står i parantes bakerst. 🙂

Startvekt: 64 kg
Overarmer: 30 cm
Bryst: 86 cm
Midje: 85 cm
Mage: 93 cm
Rumpe/hofte: 100 cm
Lår: 49 cm

Vekt: 62 kg, 0 kg (-2 kg fra start)
Overarmer: 24 cm, – 1 cm (-6 cm fra start)
Bryst: 85 cm, + 3 cm (ENDELIG har jeg pupper!!!) (-1 cm fra start)
Midje: 75 cm,  + 2cm (-10 cm fra start)
Mage: 84 cm, + 2 cm (-9 cm fra start)
Rumpe/hofte: 94 cm, + 1 cm (-6 cm fra start)
Lår: 43 cm, 0 cm (-6 cm fra start)

Ellers er det jo egentlig nok trening å være hjemme med en liten rampegutt. Han er veeeldig aktiv, og det er moro å finne på aktiviteter vi kan gjøre sammen, men også få tid til meg selv. Vi kombinerer fint, og i dag har vi herjet hjemme, og så skal jeg på brasiliansk voksing. Det er aaaalt for lenge siden sist, så det trengs!! I morgen tar vi oss en tur på hytta til svigers, og eventuelt en strand om været er pent. Så blir det vel noen aktiviteter i helga også! Grilling på balkong eller i park er aldri feil, så det er bare å kose seg mens vi kan! Vinteren er rett rundt hjørnet…