Barns skjermbruk blir mye omtalt i media for tiden. De fleste er enige om at barn ikke skal se så mye tv, men jeg er ganske så uenig!

Dagens foreldre stresser for mye etter min mening. Ja, en travel hverdag er ikke til å unngå med jobb og barn, men helt ærlig, man må også ta seg tid til å puste oppi alt dette. Da er tv et fantastisk redskap som kommer godt med! Ok, jeg innrømmer det. Enkelte barneprogrammer lager mer grøt av hjernen enn den stimulerer, og Drømmehagen, Teletubbies og lignende programmer bidrar til barn i stupido-transe, og foreldre som lurer på om de skal slå seg selv i hodet med en hammer for å ende lidelsene nå eller vente 5 min. Brannmann Sam, derimot, er moralsk og lærerik barne-tv som lærer barn om farene som kan oppstå hjemme og i naturen, og litt om hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner. I tillegg til at musikken er fengende, og Brannmann Sam er en smule kjekk. 😉 Her går det også mye i Disney. Disney er bra både for moralen og for humorens skyld. Moro for voksne, moro for barna!

Det jeg mener foreldre gjør feil med TV er at de plasserer barna der og gjør så andre ting istedenfor. Her skipper vi lett litt husarbeid for å se en Disneyfilm med poden i armkroken. Ok, så ser ikke kjøkken og stue helt strøken ut, og ja, så er det kanskje en maskin klær som burde vaskes men som kan vente en stund før den settes på. Alt har med prioriteringer å gjøre, og alt har med forventninger man har til seg selv. Jeg vil heller se en morsom tegnefilm med lillemann enn å rydde stua.

Det har jo også med hvilket press man legger på seg selv. MÅ middagen være på bordet kl. 17 eller kan man spise middag kl. 18 en og annen gang? Her spiser vi ikke middag for kl. 19 fordi småtten er ekstremt kresen og spiser kun brødskive, men også fordi da får vi tid sammen før leggetid kl. 20. Vil jeg rydde hus de timene jeg har med barnet mitt, eller vil jeg være sammen med ham?

Noen vil argumentere om at lek på rommet eller ligge på gulvet å bygge lego er bedre enn å se TV. Ja jeg er helt enig, men enkelte hensyn må tas. F.eks. har jeg skade i rygg og bekken i tillegg til migrene 1-3 ganger i uken, pluss smerter i et kne og problemer med nakken. Det sier seg selv at etter 5 min på et hardt gulv venter flere timer med smerter og smertestillende. Da setter jeg meg heller i sofaen med gutten min og ser en koselig film, så kan sambo ta seg en lekerunde før leggetid.

Jeg tror heller ikke tv er fordummende. Småtten har lært mye, både språklig og informasjonsmessig. Han startet tidlig å se tv, og han startet tidlig med å prate. Han plukker opp ord og setninger han hører kjempefort, og han er dyktig å sette dem i sammenheng. I tillegg prater vi mye sammen om det vi ser på, og prøver å få ham til å legge merke til detaljer og selve handlingen. Vi leser også mye i bøker, og på den måten greier han å plassere og trekke relasjoner til historier han leser i bøker og som han ser på tv.

I tillegg mener jeg barn har behov for å koble av på samme måte som voksne. Etter barnehagen er småen sliten, og da vil han sitte inntil meg og sambo å se noe koselig på tv’n. Så ser vi tv en times tid (eller kanskje mer, alt ettersom hvor slitne han og vi er) og så finner vi på noe før middag. På den måten blir han i bedre humør og mer harmonisk, og vi sliter oss ikke helt ut i hverdagen.

Kanskje dagens barn ser for mye på tv, men helt ærlig mener jeg dette er ganske så oppskrytt og veldig blåst opp.

Hva mener du?