Trassalder og banning fra barnemunn

I romjulen fikk vi en «flott» gave: 3-åringen har havnet i trassalderen. Den snille, høflige, rolige ungen min har blitt et frådende, hylende, kranglete, manipulerende monster som banner og er stygg i munnen. «Heldigvis» er hans mor vestlending med en bestefar fra Havøysund, så banning er en del av mitt språk. Leo er derfor heller lite interessert i de vanlige ordene som helvete, jævlig og fittehelvete som jeg bruker mest. Andre som banner, derimot, plukker han opp fort som bare det! I tillegg til å finne opp noen egne ord, da. Sambo mener det er mitt språk som påvirker Leo, men det er jeg meget tvilsom til.

Når Leo blir sint, er det styggeste ordet han kan «kakebæsj/kakkebæsj». Det roper han eller sier lavt så snart han må gjøre noe han ikke vil, eller når han er skikkelig sint på oss. Hvor han har fått det ordet fra eller hva det betyr kan man jo lure på, men det er i alle fall det ordet Leo mener viser aller mest hva han føler. og det ordet han bruker når han skal demonstrere at «jeg er stor, jeg kan si stygge ord».

På juleselskap hos min samboers familie 2. juledag kommer hans godmodige og snille onkel inn og sier rolig «Leo falt og slo hodet sitt, og så reiste han seg opp og sa Fillern». Javel? tenkte jeg. Det har han aldri sagt før, så dette måtte jo han ha plukket opp der? Og jess da, en times tid tidligere hadde flere sittet i sofagruppen og snakket om hva som defineres som banneord, og at da fillern kan defineres som et «pent» banneord. Dette hadde poden fått med seg, og det ble visst the new word for the evening. Nok et ord JEG ikke er skyld i.

Jeg er da av typen som ikke reagerer på at ungen min banner. Jeg tenker ikke over det, men jeg vet at samfunnet ikke aksepterer barn som banner. Derfor blir han jo irettesatt deretter, men jeg mener kraftuttrykk er viktig for å vise hva man føler. Det setter en ekstra spiss på ting! Men om Kakebæsj er det styggeste ordet Leo greier å komme opp med skal jeg ikke klage på det. Jeg håper bare trassalderen er noe som går fort over, for den er IKKE velkommen her i huset!

Lenge leve trassalder…..

Plutselig er det ikke mye fred å få i heimen lenger, og plutselig merker man at man har fått et BARN i hus, og ikke bare en baby. Leo er nå 13 mnd, og trassalderen har virkelig kommet snikende………

Jeg er en streng mor. Kanskje jeg noen ganger er FOR streng, men jeg mener klare grenser er viktig, og jeg mener god oppførsel og gode manerer får deg lenger i livet enn å være drittunge hele livet! Men uansett hva man gjør, hva man sier og hvor streng man er må man bare innse det: barn vil bestandig havne i trassalder uansett hva vi som foreldre gjør.

Leo vet hva han har lov til å ikke, og han er som regel flink. Han har ikke lov å ta ting som står på stuebordet, og det vet han så godt at står det noe der nå går han rundt å peker på hver ting mens han sier «nei, nei, nei». Nesten som en opptelling av ting han ikke har lov å ta på 😉 Og likevel tar han dem når han tror vi ikke ser ham. Leo har i tillegg til et smart hode magiske evner! Han blir nemlig usynlig så snart jeg snakker i telefonen, og så lenge jeg har noen på tråden tror den lille rampen at jeg ikke ser noe av det han gjør. Så da blir det litt veksling på å føre en samtale med den på andre enden og å være streng med den «usynlige» som gjør rampestreker.

Han har heller ikke lov borti DVDene, og han blir stadig flinkere. Men så er det noen dager hans selektive hukommelse setter inn, og han «glemmer» at han ikke har lov. Det er ganske underholdende egentlig, for da er det bare å trampe hardt i gulvet så smetter han så fort bort at vi ser bare fartsstripene etter ham! LOL!

Og så er det de tingene han så gjerne vil ha, men som han ikke får. Da trengs sterkere skyts til for å få mamma og pappa på glid, og krokodilletårer større enn kattunger renner nedover og blander seg med alt snørret han plutselig greide å produsere på rekordtid. Når det ikke hjelper må han bringe frem de virkelig store midlene, og det å dunke hodet i gulvet skal visst hjelpe. Eller? Jeg må jobbe hardt for å ikke le i slike situasjoner! Han er virkelig skuespiller så det holder, og det er litt rart å se en ettåring ha så mange triks på lager for å få viljen sin. Det blir nok ikke bedre med årene! hehehe… 😉