Helt fra Leo ble født har vi visst gutten har en herlig sans for humor. Han ler både av seg selv og andre, og tar gode poenger i det meste av det som blir sagt. Her om dagen fikk jeg tydelig bevis for at han har god humor, og tar etter sin mor! Han fikk nemlig se Jeff Dunham og Peanut for første gang. Gutten holdt på å le seg ihjel av den lilla fyren, og mor og sønn lå på sofaen og lo så tårene sprutet. Det er gutten til mamma’n sin det 😉
Vår lille baby har blitt stor, og nå spiser han til og med yoghurt selv! Alltid blid og glad, og med humor på topp. Leo er en morsom kar som liker å le, og det kommer godt frem i videoen! 🙂
Jeg har fått beskjed om at jeg blogger for lite om Leo siste tiden, og det er jeg enig i!!! Min elskede lille skatt er absolutt verdt å blogge om, og jeg skal bli flinkere! Jeg har vært dårlig til å blogge generelt i det siste, og det er mest grunnet en veeeeldig travel hverdag, men også dårlig motivasjon. Jeg finner liksom ikke de rette ordene å skrive, og føler det jeg skriver om går mye på det samme.
Firmaet mitt går strålende, og det blir bare mer og mer å gjøre! Jeg har virkelig gjort et bra yrkesvalg her, og ser for å jobbe med dette så lenge jeg har klienter og mulighet! Det er også deilig å ikke ha økonomiske bekymringer lenger, og det er digg å føle en fantastisk frihet jeg ikke har hatt før!!
Og så har vi Leo. Leo er nå 15 mnd (i dag faktisk!!) og han har hatt en rivende utvikling de siste ukene. Rett før jul lærte han å gå noen skritt, og nå går han mer enn han krabber. Han har lært å løpe også, så nå er det virkelig ikke stille her når han er hjemme!!! Han er veldig flink til å leke seg selv, og kan sitte på rommet sitt å lese i en bok (høytlesing for seg selv) i 30-45 min, og bygger lett med legoen sin alene. Men så er det alltid stas når mamma og pappa joiner da. 😉
Leo elsker barnehagen, og vi har måttet forlenge dagene hans for at han skal være fornøyd. Han er nå ca. 7 timer i barnehagen man-fre, og han elsker det! Tilbakemeldingene fra barnehagen er at Leo har tilpasset seg bedre enn noen de har sett på veldig lenge, og han er blir og fornøyd fra han kommer til vi henter han. Han spiser bra, og prater som en foss! Han er også veldig rolig og forstandig, og veldig leken og aktiv. Bøllene har respekt for ham, og han har til og med fått seg kjæreste! En liten søt frøken og Leo har virkelig funnet tonen, og de leier, leker med hverandre og koser og klemmer på hverandre. Når vi henter Leo kommer hun løpende for å gi ham en klem, og når vi leverer han om morgenen er hun først bort for å si hei til Leo. Så koselig! 😀
Han prater som sagt som en foss, og nå er det ikke måte på hvor mange ord han kan.
Heia, Hei, hallo, hade (med vinking), mamma, pappa, nei, ja, bade, ball, Leo og en del vi ikke er helt sikker på. Han kan også telle til tre, og går rundt å sier «eeen, tooo, TEH!!» hehehe… Moro! I tillegg har han begynt å fake latter! Om jeg og sambo ler av noe ser han opp på oss, og så ler han litt sånn «ehehe» som om han mener han skal le også. Vi hører det er falskt, men det gjør det jo bare sjarmerende.. 😉 Han prater masse i telefon, og alt som kan brukes som telefon plukker han opp og sier «hallo». Så går han rundt med tingen til øret mens han prater og ler som om han har en samtale med noen! 😛
Han har også funnet ut at Astrid Lindgren er bra. Vi kjøpte samleboksen hennes på DVD til ham til jul, og Emil og barna i bakkebygrenda er store favoritter! Vi håper bare han ikke lærer noe av Emil! hehe.. Koselig å sitte med Leo i kosekroken når vi ser Emil eller andre koselige filmer. Han er ram på å leke gjemsel, og er veldig flink til å lete etter oss! Han sover godt om natten, og legger seg uten bråk om kvelden. Vi har rett og slett en drømme-unge!
Da har dere fått litt info om vår kjære skatt og hvordan han utvikler seg! 🙂
…når min elskede sønn tar ansitet mitt mellom hendene sine, drar meg mot seg og gir meg et stort kyss! Gode, snille gutten min ❤
Leo gikk tre steg alene i dag!!! Jeg er så stolt at jeg holder på å sprekke!!! Han er nå 13 mnd, og normalen for å lære å gå er mellom 10 og 16 mnd. Leo har en fantastisk balanse, og kan både stå selv og danse uten å holde seg fast, men å gå har han ikke helt villet enda. Vi har tenkt alt til sin tid, så vi har ikke presset han til å prøve mye heller. Men i dag skjedde deg vi har ventet på, neste steg i utviklingen hans!
Jeg sto på kjøkkenet og smurte nistepakke til Leo, og var veldig i «levere i barnehage modus» da Leo kom krabbende i full fart inn til meg. Han satte seg på knærne å strakte armene opp, og som vanlig plukket jeg han opp å ga ham en klem. Han besvarte klemmen, og da jeg satte han ned på gulvet sto han stødig som han pleier. På impuls strakte jeg armene ut å sa «kom da», og plutselig gikk han mot meg med små steg før han kom på at dette var skumle saker, og han satte seg ned. Jeg jublet og klappet i hendene, og løftet han opp og fortalte ham hvor flink han var. Da jeg satte han på gulvet igjen gjorde han det igjen, og det var med stor glede jeg skjønte at dette ikke var tilfeldig! Sambo sto opp, og Leo viste frem at han kunne gå en siste gang før han ble lei.
Men tenk det, gutten vår han gått tre steg helt alene!!! *STOLT!*
Plutselig er det ikke mye fred å få i heimen lenger, og plutselig merker man at man har fått et BARN i hus, og ikke bare en baby. Leo er nå 13 mnd, og trassalderen har virkelig kommet snikende………
Jeg er en streng mor. Kanskje jeg noen ganger er FOR streng, men jeg mener klare grenser er viktig, og jeg mener god oppførsel og gode manerer får deg lenger i livet enn å være drittunge hele livet! Men uansett hva man gjør, hva man sier og hvor streng man er må man bare innse det: barn vil bestandig havne i trassalder uansett hva vi som foreldre gjør.
Leo vet hva han har lov til å ikke, og han er som regel flink. Han har ikke lov å ta ting som står på stuebordet, og det vet han så godt at står det noe der nå går han rundt å peker på hver ting mens han sier «nei, nei, nei». Nesten som en opptelling av ting han ikke har lov å ta på 😉 Og likevel tar han dem når han tror vi ikke ser ham. Leo har i tillegg til et smart hode magiske evner! Han blir nemlig usynlig så snart jeg snakker i telefonen, og så lenge jeg har noen på tråden tror den lille rampen at jeg ikke ser noe av det han gjør. Så da blir det litt veksling på å føre en samtale med den på andre enden og å være streng med den «usynlige» som gjør rampestreker.
Han har heller ikke lov borti DVDene, og han blir stadig flinkere. Men så er det noen dager hans selektive hukommelse setter inn, og han «glemmer» at han ikke har lov. Det er ganske underholdende egentlig, for da er det bare å trampe hardt i gulvet så smetter han så fort bort at vi ser bare fartsstripene etter ham! LOL!
Og så er det de tingene han så gjerne vil ha, men som han ikke får. Da trengs sterkere skyts til for å få mamma og pappa på glid, og krokodilletårer større enn kattunger renner nedover og blander seg med alt snørret han plutselig greide å produsere på rekordtid. Når det ikke hjelper må han bringe frem de virkelig store midlene, og det å dunke hodet i gulvet skal visst hjelpe. Eller? Jeg må jobbe hardt for å ikke le i slike situasjoner! Han er virkelig skuespiller så det holder, og det er litt rart å se en ettåring ha så mange triks på lager for å få viljen sin. Det blir nok ikke bedre med årene! hehehe… 😉
Leo lærer stadig noe nytt, og denne gangen har han lært å komme seg fra sittende stilling og over til magen. Det er i seg selv en bra prestasjon, men det som imponert meg var teknikken hans! Han flipper over på en imponerende måte, og jeg må bare vise dere 😀 Det kan se ut som han slår ansiktet i gulvet, men han gjør ikke det, altså! Etter flippen fortsatte han bare bortover som om ingen ting hadde skjedd. Søtingen! 🙂
Tigerhulen 