Litt skremmende, veldig komisk!

«WÆÆÆHÆÆHÆÆ!! MAMMA’N MIN!!!»

Når slikt høres fra barnerommet kl. 00.23 spretter man som mor ganske så raskt opp. Man vet jo at det som regel bare er et mareritt eller noe lignende, men man spretter likevel opp. Jeg gjør i alle fall det. Poden gråter bare når han er redd eller trenger noe, så det er som regel en grunn. Derfor var jeg forberedt på det meste da sirenen gikk i kveld. Likevel var det ingenting som kunne forberedt meg på hva som møtte meg på barnerommet…

I barnesengen sitter Leo på knærne og ser helt fortvilet ut.

T: Hva er det lille vennen min?

L: Fisken min!! (dette er da en bitteliten gummifisk som er 1 cm lang og litt bøyd. Den tilhørte opprinnelig min minste søster, men Leo fikk den siden han knyttet så sterke bånd til den…)

T: Hva er det med fisken din? (Tenker mitt om at den sikkert har blitt borte for hundredeogfemtiende gang, og at den ligger et sted det ikke er tenkelig at en liten fisk skal kunne ligge…)

L: Jeg mistet fisken nedi magen min! (Stemmen sprekker og han kaster seg frem med hendene foran ansiktet og hulker hjerteskjærende ned i puta)

T: Puttet du fisken i munnen din? (Med latter i stemmen over å se den lille hulke fortvilet over å ha fisken i magen, men også litt i sjokk over at han kunne fått den i halsen. Jada, kall meg ond, det var uansett et morsomt syn)

L: JA! Fisken ligger i magen! Buhuuuhuuu!!

T: Spiste du fisken din? (Greier ikke heeeelt å skjule latteren fra stemmen, men prøver hardt)

L: (Greier å ta seg litt sammen) Ja, fisken er borte for alltid! *SNUFS!*

T: (Prøver å få ut mer info fra den knuste gutten, og kommer frem til at det å ha spist fisken ikke er veldig sannsynlig) Leo, drømte du at du spiste fisken din? (Prøver å høres moderlig og forståelsesfull ut)

L: *Nikker*

T: Så fisken ligger ikke i magen? Du puttet den ikke i munnen?

L: *Rister på hodet*

T: Da finner vi fisken i morgen. Nå må du sove vennen. Natta!

L: *sovner ganske så kjapt*

 

Sorry, men jeg greide ikke la være å le da jeg kom inn på stua. Fortvilelsen over å ha spist fisken var ikke i nærheten så trist som det at han aldri kom til å se den fisken igjen, så jeg greide ikke helt å holde meg alvorlig over mitt barns fortvilelse. Så får vi bare håper drømmene hans tar en annen retning resten av natten, og at vi finner den fordømte fisken i morgen. 😉

Spenning i hverdagen

Jeg er ikke kjent for å være forsiktig av meg, og hopper gjerne uti med nesa først. Som regel går det bra, men noen ganger tryner jeg så det synger etter. I dagens TigerTone gjør ting hun egentlig ikke kan: Glattkjøring med høye heler!

Snøen har lagt seg som et hvitt teppe over Oslo, og biler og mennesker ser mer ut som snøfigurer enn sin egentlige form. Hutrende og bannende mennesker måker biler og tramper seg gjennom snødekt landskap, og julestemningen er vel ikke akkurat til å ta og følge på. Midt opp i dette går Oslo i sjokk-tilstand, og oppfører seg som om det aldri har snødd her før. Fjordåret er glemt, nå er det unntakstilstand for alle penga på veiene i hovedstaden!

Midt oppi dette finner du meg. Liten kvinne med bannskap i blikket måket bil for første gang i dag, på vei for å besøke min kjære venninne Lilli på Color Line. Dette innebærer en farefull ferd gjennom 3 lange tunneler, noen ganske skumle rundkjøringer og parkering på en relativt farlig parkeringsplass. Denne veien jeg har kjørt så mange ganger før har forvandlet seg til en inferno av sjokkerte sjåfører som tydeligvis ikke har sett snø før og sure Oslo-sjåfører som syns glatte veier er en bagatell. Pluss på noen enorme trailere og svære tankbiler så er vi i mål. Dette infernoet er jeg heldigvis uvitende om der jeg står å måker bil og skraper is til bilen er avkledd.

Nå skal det sies at å sette seg inn i en vindstille bil, slå på setevarme som også varmer i ryggen, slå på rattvarme og skru opp julemusikk på spotify fra mobilen over bluetoothen, det er ikke helt feil en kald vinterdag!!

Så kjører jeg ut på veien, min første tur alene på vinterføre. Min aller første tur på vinterføre var med min kjære til butikken i går, og etter dagens opplevelse er jeg glad jeg øvde litt i går! Biler og trailere på alle kanter, glatt som bare faen, snøkav og svart snø så langt øyet kan se, og dårlig sikt all the way. Men som den flinke sjåføren jeg er tok jeg det pent og rolig, og jeg må innrømme jeg måtte trekke på smilebåndet og undertrykke en liten glede innerst i magen når bilen slengte litt på rompa i ene rundkjøringen. Litt gøy skal man jo også ha det. 😉

Nå lurer vel dere på hva som egentlig er så spennende med dette. Jo, nå skal du høre! For når det er vinterføre fra helvete, hva gjør TigerTone da? Joda, hun velger akkurat denne dagen, sin aller første solotur på vanskelig vinterføre, til å også ha sin aller første solotur med høye heler. Jepp! Jeg har aldri turt å prøve å kjøre med høye heler før, men i dag da det virkelig er et helvete på veiene, DA velger jeg å prøve meg på dette…

Jaja, man skal ikke komme her å si at jeg ikke liker spenning… 😛

Men det gikk bra, og flink som jeg er gikk jo dette smertefritt. Nå vet jeg at jeg takler både vinterføre og høye heler, så bedre enn det blir det vel ikke? Å lære to nye ting på en og samme dag er ikke dårlig. 😉

En som har blitt stooor!

Vår lille baby har blitt stor, og nå spiser han til og med yoghurt selv! Alltid blid og glad, og med humor på topp. Leo er en morsom kar som liker å le, og det kommer godt frem i videoen! 🙂

O herlige lørdag!

Etter en overarbeidet og lang uke ble det da ENDELIG lørdag!!! Sparknekt er i byen på besøk, Miss Sweet og Kløverknekt er tilbake fra det store utland, Hjerterknekt er alltid villig, og Frøken Shankly har etter litt om og men bestemt seg for at kosebukse og playstation må vike for denne fantastiske gjengen!

Jeg sitter på med min kjære ned til byen, og etterhvert kommer Frøkna og Miss Sweet. To sekunder etter de ankommer uteplassen får vi melding om vi vil komme opp til de tre knektene. Taxi er tingen, og vi suser opp! Etter mye koffertprat, latter og tulling kommer vi oss på trikken ned til byen, og Workshop– gutta til knektene møter oss ved nationalteateret. Der møter vi også Miss Sexy, før turen går til Dr.Jekyll’s, hvor det etterhvert tar helt av! Forbi køen er alltid et pluss, særlig når man har mega-høye hæler så man vil stå minst mulig. Vi lager oss en base, og vi varierer veldig på hvem som sitter der. Alle er sosiale dyr som bare venter på å få møte nye mennesker, og det er herlig og gå rundt i lokalet og prate og tulle med fremmende mennesker, samt møte masse kjentfolk!

På t-skjorten min står det «free hug!» og jeg har aldri fått så mange klemmer på samme kveld før! Herlig! Flere av mennene på plassen prøvde å sjekke meg opp, og for første gang greide jeg og avvise på en hyggelig måte hele kvelden, og faktisk få til koselige samtaler med dem. Det kan være at stemningen på plassen var veldig god i går! Det var ikke rølpe-fyll, og det virket som samtlige som var der hadde god stemning istedenfor å drikke seg møkk-fulle! Det har jeg heller aldri opplevd før!

Til slutt tar Kløverknekt og Spar helt av på dansegulvet, og det danner seg snart en sirkel rundt av både venner og fremmede som klapper og heier. Etterhvert joiner flere på danse-duellen, og det virker som målet til alle var å ha mest mulig bevegelse, og ta mest mulig plass. VELDIG moro! Jeg fikk meg også noen Swing-runder med Spar, som er meeeget flink til å danse swing! Siden jeg danset det i konkurranser før setter jeg alltid pris på å danse med noen som virkelig kan det! 😀

Alt i alt var kvelden helt perfekt, alt takket være den fantastiske gjengen jeg er så heldig å kalle venner! De vet å lage god stemning, og man er garantert å ha det moro sammen med dem. Det var en meget sliten men lykkelig gjeng som trasket seg hjemover, og det var hinsides deilig å synke inn i min kjæres armer og sovne med armene hans rundt meg! Jeg kan ikke annet enn å si LIVET ER HERLIG!!! 😀