Frozen/Frost

SPOILER ALERT: HAR DU IKKE SETT FILMEN OG VIL LEVE I SPENNING TIL DU HAR SETT DEN, MÅ DU IKKE LESE VIDERE!!!

Jeg har sett den nye disney-filmen Frozen (Frost på norsk) mange ganger nå, og jeg elsker den mer og mer for hver gang jeg ser den. I mine øyne er dette en banebrytende film med nye ideer og vinklinger som gjør dette til en unik film.

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker Disney. Jeg har alle klassikerne, og jeg er stor fan av de nyeste som «To på rømmen/Tangled» og nå «Frozen». Forskjellen på de før og denne er rett og slett hvordan kjærligheten vinkles. I de gamle filmene som Snehvit, Tornerose osv er det kjærlighetens kyss som bryter forbannelsen. Prinsen tar dem med til slottet sitt og de lever lykkelige alle sine dager. Helt greit for meg, men når ALLE filmer ender sånn blir det jo litt kjedelig og forutsigbart i lengden. I To på rømmen var det ikke så mye kjærlighets første kyss, men mer en stigende kjærlighet mellom to som ikke liker hverandre. Det kan man også finne i Frozen, men på en litt annen måte da det i Frozen er en annen mann inne i bildet som er sjarmerende og kjekk.

Det som imponerer meg i denne filmen er de sterke kvinnene som våger å vise at de er redde og engstelige for det som skjer. De er likevel sterke og støttende selv om frykten skinner igjennom flere steder. Jeg likte også godt hvordan de viste trollene, og hvordan de har laget trollene på en måte som gjør at både barn og voksne kan tro på at de finnes. Sånt liker jeg!! I tillegg til en små-homofil snømann som er både elskelig og morsom skaper dette en story og helhet som fenger både små og store.

Det som fanget meg mest med denne filmen var at filmen hovedsaklig ikke handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, men rett og slett søskenkjærlighet mellom to søstre. De støtter hverandre, krangler og elsker hverandre. Det er ikke kjærlighetens kyss som redder vår heltinne i nød, det er kjærligheten til søsteren. Jeg falt for dette med det samme, og dette er en av ekstremt mange grunner til at jeg elsker filmen «Frozen».

Legg til mange norske detaljer, fantastisk musikk, flotte moralske innspill og ikke minst sangen «Let it go», som alle som noen gang har vært mobbet, følt seg annerledes, utstøtt, mishandlet eller misforstått kan kjenne seg igjen i og hente styrke fra, så er det en film som det i mine øyne er verdt å se både en og ti ganger.

Jeg har nå sett den 7 ganger på 2 uker, og jeg ser den gjerne om igjen og om igjen. Gleder meg vilt til den kommer ut i butikkene!! 😀

November 1st, 2013 @ 20:51:56

 

Søndag i akebakken

Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!

Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!

Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).

Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….

Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.

Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉

Spenning i hverdagen

Jeg er ikke kjent for å være forsiktig av meg, og hopper gjerne uti med nesa først. Som regel går det bra, men noen ganger tryner jeg så det synger etter. I dagens TigerTone gjør ting hun egentlig ikke kan: Glattkjøring med høye heler!

Snøen har lagt seg som et hvitt teppe over Oslo, og biler og mennesker ser mer ut som snøfigurer enn sin egentlige form. Hutrende og bannende mennesker måker biler og tramper seg gjennom snødekt landskap, og julestemningen er vel ikke akkurat til å ta og følge på. Midt opp i dette går Oslo i sjokk-tilstand, og oppfører seg som om det aldri har snødd her før. Fjordåret er glemt, nå er det unntakstilstand for alle penga på veiene i hovedstaden!

Midt oppi dette finner du meg. Liten kvinne med bannskap i blikket måket bil for første gang i dag, på vei for å besøke min kjære venninne Lilli på Color Line. Dette innebærer en farefull ferd gjennom 3 lange tunneler, noen ganske skumle rundkjøringer og parkering på en relativt farlig parkeringsplass. Denne veien jeg har kjørt så mange ganger før har forvandlet seg til en inferno av sjokkerte sjåfører som tydeligvis ikke har sett snø før og sure Oslo-sjåfører som syns glatte veier er en bagatell. Pluss på noen enorme trailere og svære tankbiler så er vi i mål. Dette infernoet er jeg heldigvis uvitende om der jeg står å måker bil og skraper is til bilen er avkledd.

Nå skal det sies at å sette seg inn i en vindstille bil, slå på setevarme som også varmer i ryggen, slå på rattvarme og skru opp julemusikk på spotify fra mobilen over bluetoothen, det er ikke helt feil en kald vinterdag!!

Så kjører jeg ut på veien, min første tur alene på vinterføre. Min aller første tur på vinterføre var med min kjære til butikken i går, og etter dagens opplevelse er jeg glad jeg øvde litt i går! Biler og trailere på alle kanter, glatt som bare faen, snøkav og svart snø så langt øyet kan se, og dårlig sikt all the way. Men som den flinke sjåføren jeg er tok jeg det pent og rolig, og jeg må innrømme jeg måtte trekke på smilebåndet og undertrykke en liten glede innerst i magen når bilen slengte litt på rompa i ene rundkjøringen. Litt gøy skal man jo også ha det. 😉

Nå lurer vel dere på hva som egentlig er så spennende med dette. Jo, nå skal du høre! For når det er vinterføre fra helvete, hva gjør TigerTone da? Joda, hun velger akkurat denne dagen, sin aller første solotur på vanskelig vinterføre, til å også ha sin aller første solotur med høye heler. Jepp! Jeg har aldri turt å prøve å kjøre med høye heler før, men i dag da det virkelig er et helvete på veiene, DA velger jeg å prøve meg på dette…

Jaja, man skal ikke komme her å si at jeg ikke liker spenning… 😛

Men det gikk bra, og flink som jeg er gikk jo dette smertefritt. Nå vet jeg at jeg takler både vinterføre og høye heler, så bedre enn det blir det vel ikke? Å lære to nye ting på en og samme dag er ikke dårlig. 😉