Spådommens mystikk del 2

I 2011 skrev jeg et innlegg om spådommens mystikk. Jeg driver jo med tarotkort, pendler, krystaller og stener osv, og syns dette er en spennende hobby/interesse. Den gangen sa pendelen at jeg skulle først få en gutt og så en jente. På den tiden var Leo bare 7 mnd gammel, og flere barn var HELT uaktuelt for både meg og sambo. Likevel sa pendelen at en jente ville dukke opp etterhvert. Nå bommet pendelen med 3 år, men jenta er i alle fall på vei, så fikk pendelen rett denne gangen også. 🙂

Innlegget spådommens mystikk kan du lese her: https://tigerhulen.com/2011/06/05/spadommens-mystikk/

En helt vanlig samtale tidlig om morgenen…

Jeg har etter over 20 år som neglebiter endelig sluttet, så for å feire at jeg endelig har lange negler har jeg de siste 2-3 ukene malt dem i diverse farger just for fun. Det har ikke gått Leo hus forbi tydeligvis, men når jeg tok av fargen i går for å ta en liten neglelakkpause hadde jeg ikke sett for meg at dagens første samtale skulle være denne…

Leo griper hånden min, stirrer på den og utbryter «HÆ? Ingen farge???»
Jeg: Nei jeg tok den av igår.
Leo: Men hvilken farge er dette?
Jeg: Tja… Naturlig?
Leo: Men er det rosa??
Jeg: Negler er naturlig rosa, Leo. Du har samme farge på neglene dine. Kan jeg sove videre nå?
Leo: *sukk* Jaja… Sov du, mamma. Selv om du ikke har farge på neglene…

Livet som småbarnsmor blir i alle fall ikke kjedelig med en sønn som vi har. :p

Btw: Neglene er nå malt knall gule til ære for påsken, så får vi håpe Leo Nicolai blir fornøyd! Jeg kommer ikke hjem fra jobb før etter han har lagt seg, så kan bli spennende å se hvilken samtale morgendagen starter med… 😛

Frozen/Frost

SPOILER ALERT: HAR DU IKKE SETT FILMEN OG VIL LEVE I SPENNING TIL DU HAR SETT DEN, MÅ DU IKKE LESE VIDERE!!!

Jeg har sett den nye disney-filmen Frozen (Frost på norsk) mange ganger nå, og jeg elsker den mer og mer for hver gang jeg ser den. I mine øyne er dette en banebrytende film med nye ideer og vinklinger som gjør dette til en unik film.

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker Disney. Jeg har alle klassikerne, og jeg er stor fan av de nyeste som «To på rømmen/Tangled» og nå «Frozen». Forskjellen på de før og denne er rett og slett hvordan kjærligheten vinkles. I de gamle filmene som Snehvit, Tornerose osv er det kjærlighetens kyss som bryter forbannelsen. Prinsen tar dem med til slottet sitt og de lever lykkelige alle sine dager. Helt greit for meg, men når ALLE filmer ender sånn blir det jo litt kjedelig og forutsigbart i lengden. I To på rømmen var det ikke så mye kjærlighets første kyss, men mer en stigende kjærlighet mellom to som ikke liker hverandre. Det kan man også finne i Frozen, men på en litt annen måte da det i Frozen er en annen mann inne i bildet som er sjarmerende og kjekk.

Det som imponerer meg i denne filmen er de sterke kvinnene som våger å vise at de er redde og engstelige for det som skjer. De er likevel sterke og støttende selv om frykten skinner igjennom flere steder. Jeg likte også godt hvordan de viste trollene, og hvordan de har laget trollene på en måte som gjør at både barn og voksne kan tro på at de finnes. Sånt liker jeg!! I tillegg til en små-homofil snømann som er både elskelig og morsom skaper dette en story og helhet som fenger både små og store.

Det som fanget meg mest med denne filmen var at filmen hovedsaklig ikke handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, men rett og slett søskenkjærlighet mellom to søstre. De støtter hverandre, krangler og elsker hverandre. Det er ikke kjærlighetens kyss som redder vår heltinne i nød, det er kjærligheten til søsteren. Jeg falt for dette med det samme, og dette er en av ekstremt mange grunner til at jeg elsker filmen «Frozen».

Legg til mange norske detaljer, fantastisk musikk, flotte moralske innspill og ikke minst sangen «Let it go», som alle som noen gang har vært mobbet, følt seg annerledes, utstøtt, mishandlet eller misforstått kan kjenne seg igjen i og hente styrke fra, så er det en film som det i mine øyne er verdt å se både en og ti ganger.

Jeg har nå sett den 7 ganger på 2 uker, og jeg ser den gjerne om igjen og om igjen. Gleder meg vilt til den kommer ut i butikkene!! 😀

November 1st, 2013 @ 20:51:56

 

Litt skremmende, veldig komisk!

«WÆÆÆHÆÆHÆÆ!! MAMMA’N MIN!!!»

Når slikt høres fra barnerommet kl. 00.23 spretter man som mor ganske så raskt opp. Man vet jo at det som regel bare er et mareritt eller noe lignende, men man spretter likevel opp. Jeg gjør i alle fall det. Poden gråter bare når han er redd eller trenger noe, så det er som regel en grunn. Derfor var jeg forberedt på det meste da sirenen gikk i kveld. Likevel var det ingenting som kunne forberedt meg på hva som møtte meg på barnerommet…

I barnesengen sitter Leo på knærne og ser helt fortvilet ut.

T: Hva er det lille vennen min?

L: Fisken min!! (dette er da en bitteliten gummifisk som er 1 cm lang og litt bøyd. Den tilhørte opprinnelig min minste søster, men Leo fikk den siden han knyttet så sterke bånd til den…)

T: Hva er det med fisken din? (Tenker mitt om at den sikkert har blitt borte for hundredeogfemtiende gang, og at den ligger et sted det ikke er tenkelig at en liten fisk skal kunne ligge…)

L: Jeg mistet fisken nedi magen min! (Stemmen sprekker og han kaster seg frem med hendene foran ansiktet og hulker hjerteskjærende ned i puta)

T: Puttet du fisken i munnen din? (Med latter i stemmen over å se den lille hulke fortvilet over å ha fisken i magen, men også litt i sjokk over at han kunne fått den i halsen. Jada, kall meg ond, det var uansett et morsomt syn)

L: JA! Fisken ligger i magen! Buhuuuhuuu!!

T: Spiste du fisken din? (Greier ikke heeeelt å skjule latteren fra stemmen, men prøver hardt)

L: (Greier å ta seg litt sammen) Ja, fisken er borte for alltid! *SNUFS!*

T: (Prøver å få ut mer info fra den knuste gutten, og kommer frem til at det å ha spist fisken ikke er veldig sannsynlig) Leo, drømte du at du spiste fisken din? (Prøver å høres moderlig og forståelsesfull ut)

L: *Nikker*

T: Så fisken ligger ikke i magen? Du puttet den ikke i munnen?

L: *Rister på hodet*

T: Da finner vi fisken i morgen. Nå må du sove vennen. Natta!

L: *sovner ganske så kjapt*

 

Sorry, men jeg greide ikke la være å le da jeg kom inn på stua. Fortvilelsen over å ha spist fisken var ikke i nærheten så trist som det at han aldri kom til å se den fisken igjen, så jeg greide ikke helt å holde meg alvorlig over mitt barns fortvilelse. Så får vi bare håper drømmene hans tar en annen retning resten av natten, og at vi finner den fordømte fisken i morgen. 😉

Tone gjør ting hun ikke kan #3

I dag: Sy Lego-teppe til poden!

Lego er noe dritt. Det er moro å leke med, men det er millioner av bittebittesmå deler som ligger over alt, og som jeg greier å tråkke på uansett hvor jeg går. NÅ ER JEG LEI! Hva gjør jeg med det?

Jeg fikk en flott symaskin av mine svigerforeldre til jul, og jeg er ikke av den typen som lar nye ting ligge urørt særlig lenge. Så 3.juledag bar det avsted til tekstilforhandler for å kjøpe jeans-stoff, tråd og nagler for å sy lego-teppe til poden. Sambo vokste opp med dette da han var liten, problemet er bare at det selges ikke i butikk. Så når jeg fikk symaskin i år er det ikke lenger unnskyldning til å la legoen slenge lenger!

Med mot i blikket og angst i magen satte jeg igang med måling og klipping, bretting og isetting av nåler rundt hele. Teppet er 145 cm x 145 cm kvadratisk med avrundet kanter. Jeg sydde 1 cm kant inn rundt hele teppet, så banket jeg ikk nagler/metallhull så man kan trekke tråd gjennom og snøre det sammen.

Noen kroner fattigere, 3 arbeidstimer senere og vond rygg fra en annen verden, og teppet er ferdig. SUKSESS! Det kunne ikke blitt bedre om jeg hadde kjøpt det! Så nå er det en stolt og glad TigerTone som endelig har fått symaskin, og har fått tatt den i bruk. Leo var ekstatisk for å få lego-teppe, og kastet seg rundt beina mine og ropte «TUSEN TAKK MAMMA, du er så SNILL!!». Bedre belønning kunne jeg ikke fått. 🙂

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Baksiden der Legoen skal ligge

Baksiden der Legoen skal ligge

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Under produksjon med min nye symaskin

Under produksjon med min nye symaskin

Ferdig med tråd og hele pakka!

Ferdig med tråd og hele pakka!

Spenning i hverdagen

Jeg er ikke kjent for å være forsiktig av meg, og hopper gjerne uti med nesa først. Som regel går det bra, men noen ganger tryner jeg så det synger etter. I dagens TigerTone gjør ting hun egentlig ikke kan: Glattkjøring med høye heler!

Snøen har lagt seg som et hvitt teppe over Oslo, og biler og mennesker ser mer ut som snøfigurer enn sin egentlige form. Hutrende og bannende mennesker måker biler og tramper seg gjennom snødekt landskap, og julestemningen er vel ikke akkurat til å ta og følge på. Midt opp i dette går Oslo i sjokk-tilstand, og oppfører seg som om det aldri har snødd her før. Fjordåret er glemt, nå er det unntakstilstand for alle penga på veiene i hovedstaden!

Midt oppi dette finner du meg. Liten kvinne med bannskap i blikket måket bil for første gang i dag, på vei for å besøke min kjære venninne Lilli på Color Line. Dette innebærer en farefull ferd gjennom 3 lange tunneler, noen ganske skumle rundkjøringer og parkering på en relativt farlig parkeringsplass. Denne veien jeg har kjørt så mange ganger før har forvandlet seg til en inferno av sjokkerte sjåfører som tydeligvis ikke har sett snø før og sure Oslo-sjåfører som syns glatte veier er en bagatell. Pluss på noen enorme trailere og svære tankbiler så er vi i mål. Dette infernoet er jeg heldigvis uvitende om der jeg står å måker bil og skraper is til bilen er avkledd.

Nå skal det sies at å sette seg inn i en vindstille bil, slå på setevarme som også varmer i ryggen, slå på rattvarme og skru opp julemusikk på spotify fra mobilen over bluetoothen, det er ikke helt feil en kald vinterdag!!

Så kjører jeg ut på veien, min første tur alene på vinterføre. Min aller første tur på vinterføre var med min kjære til butikken i går, og etter dagens opplevelse er jeg glad jeg øvde litt i går! Biler og trailere på alle kanter, glatt som bare faen, snøkav og svart snø så langt øyet kan se, og dårlig sikt all the way. Men som den flinke sjåføren jeg er tok jeg det pent og rolig, og jeg må innrømme jeg måtte trekke på smilebåndet og undertrykke en liten glede innerst i magen når bilen slengte litt på rompa i ene rundkjøringen. Litt gøy skal man jo også ha det. 😉

Nå lurer vel dere på hva som egentlig er så spennende med dette. Jo, nå skal du høre! For når det er vinterføre fra helvete, hva gjør TigerTone da? Joda, hun velger akkurat denne dagen, sin aller første solotur på vanskelig vinterføre, til å også ha sin aller første solotur med høye heler. Jepp! Jeg har aldri turt å prøve å kjøre med høye heler før, men i dag da det virkelig er et helvete på veiene, DA velger jeg å prøve meg på dette…

Jaja, man skal ikke komme her å si at jeg ikke liker spenning… 😛

Men det gikk bra, og flink som jeg er gikk jo dette smertefritt. Nå vet jeg at jeg takler både vinterføre og høye heler, så bedre enn det blir det vel ikke? Å lære to nye ting på en og samme dag er ikke dårlig. 😉

Prompe-humor for store og små

Sett på barnerommet i en viss residens i Oslo i kveld:

Sønnen ligger naken på stellebordet, mens mor står å vasker stompen. Med det samme mor tar rumpeballene til sønnen fra hverandre for å vaske skikkelig, promper sønnen SKIKKELIG, og ler rått. Dette gjentar seg to ganger, og en meget fornøyd sønn holder på å le seg ihjel over å ha prompet rett på ‘a mor! Kanskje ikke det smarteste for oppdragelsen at mor ler også? hehe..

Prompe-humor er visst noe man er født med, og som er morsomt i alle aldre 😉 hehehe…

Life is goooood!!!!

I går overlot jeg Sønnen til sambo så de kunne ha guttekveld hjemme mens ‘a mor dro på middag til fantastiske Eivind. Han disket opp med tre-retters, og med så mye drikke man kunne tenke seg! Gjett om det ble en fin fredagskveld!!!

Vi ble møtt velkommen med musserende vin og champagne (ja, jeg vet at disse er de samme på mange måter, men de er forstatt forskjellige. Vil dere vite forskjellen så spør meg i en kommentar 😉 )  og man takker jo ikke nei til det! Da vi ble bedt til bords fikk vi servert Thailandsk øl, Singha, og thailandsk kyllingsuppe som jeg ikke husker navnet på, men som jeg er lovet oppskrift til 😉 Den smakte som vanlig NYDELIG, og heldigvis kunne vi få to omganger! Jeg lover, den er en orgasmisk opplevelse!

Til hovedrett fikk vi rødvin fra Rioja, og den var helt fantastisk til kyllingen med ris og bretagne saus vi fikk servert. Vi var tre grupper mennesker som var der; de stille og rolige pikene, vi koffert-tenkende høylytte jentene, og gutta boys. En fin miks som kjente hverandre fra før, og som kommer godt overens med alle sine likheter og forskjeller. Saus i øyet har blitt tatt til nye dimensjoner, og temaer man tr/odde var forbudt ved matbordet har blitt tatt til nye høyder. Livet er virkelig morsomt om man ikke ødelegger stemningen med tabuer 😉 hehehehe… Vi er i hvertfall ikke redd for å bli såret! ;P
Til dessert fikk vi baileys og creme brulet, og den var like fantastisk som resten av maten. Den gikk ned på høykant, og etter maten ble det mer prating om ting man vanligvis ikke prater om ved matbordet.

Jeg dro hjem rundt kl. 23, mett og god, og en smule brisen. Og jeg mener faktisk bare en smule. Jeg merket det akkurat passe, og jeg likte følelsen. Ingen amming som ventet på meg hjemme, og det er en god følelse. Junior sov da jeg kom hjem, så jeg og sambo lå bare å sløvet på sofaen med en dårlig film til jeg gikk å la meg. Jeg regnet med det kom til å bli et helvete med Leo neste morgen, da jeg måtte stå opp med ham siden sambo dro ut på jobb en snartur. Men velsigne det lille barnet mitt, han våknet kun èn gang i natt, og våknet for dagen kl.07.00. Så skiftet vi bleie og gikk en tur på potta, så lekte han i lekegrinden til han fikk grøt. Vi la oss i sengen vår kl.08, og da sov vi en time sammen der. Da vi sto opp puttet jeg han rett i lekegrinda og slo på mikkes klubbhus, så la jeg meg på sofaen. Jeg trodde han kom til å sutre etter oppmerksomhet som vanlig, men han lagde ikke en eneste lyd før det hadde gått en time!!! Jeg våknet kl. 10 uthvilt og happy. Så tok jeg Leo på fanget og la meg til rette på sofaen igjen mens vi så opptak av «so you think you can dance 8». En fantastisk morgen, med en fantastisk sønn som hadde forståelse for at mamma ikke er helt i form. Jeg var ikke direkte fyllesyk, men det var close!!

Life is goooood!!!!!! 😀

 

Fest med påfølgende skade

På lørdag prøvde jeg meg ut på byen, og følte meg riktig så fin i kjole og med høye hæler. Jeg dro på vorspiel til en kompis, og jeg hadde det kjempemoro! Det var godt å se gamle venner, samtidig som jeg ble kjent med nye mennesker. Jeg drikker ikke så mye alkohol, og denne lørdagen ble helt alkoholfri for min del. To bokser cola var det eneste jeg drakk, og takk og lov for det!

Tiden kom da vi skulle ta turen til byen (jeg skulle egentlig hjem, men de er gode til å overtale) og jeg begynte å gå ned alle trappene fra leiligheten. Han vi var hos på jo seff helt på toppen, og det er MANGE trapper opp og ned. Halvveis ned greier jeg på en eller annen måte å sette fast helen på kanten av et trappetrinn, noe som fører til at hele benet mitt blir vrengt bakover. Jeg ser for meg et stygt fall, så jeg greier å kaste meg bakover så jeg ikke faller fremover. Så sklir jeg nedover fire trappetrinn, med vristen under meg. Da jeg setter meg opp ser jeg tærne er vrengt på utsiden av skoene, og huden på vristen er skrellet av. Jeg kjenner etter om noe er brukket, men adrenalin og sjokk gjør at jeg egent,ig ikke kjenner så mye. Jeg tar på meg skoen igjen, og går til tbanen.

Ute på byen kjenner jeg foten bli varm, og jeg kjenner det begynner å banke. Smerten blir kraftigere og kraftigere, og jeg greier til slutt ikke å gå på foten. etter 20 min på byen må jeg kaste inn håndkleet, og ringer etter svigerfar som har tilbudt seg å hente meg. Han kommer etter en stund, og da er smertene nesten ikke til å holde ut! Når jeg kommer hjem står sambo klar med ispose, men jeg greier ikke mer enn 5 min pga press mot foten. Jeg halter meg i seng, og tenker at det var jo verdt det når jeg har hatt ne så bra kveld!

Om søndags morgen våkner jeg av at Leo prater, og jeg setter bena på bakken. Jeg må bite meg i leppa for å ikke hyle høyt av smerte! Jeg halter meg ut på rommet hans, og tar han med tilbake til sengen vår. Nå er smerten så ille at jeg greier ikke gå på foten i det hele tatt, og må finne frem krykkene mine som jeg brukte i svangerskapet. Etter noen timer drar vi på legevakta for å utelukke brudd, og etter å tatt røntgen ser de heldigvis at foten ikke er brukket, men at den er kraftig forslått. Jeg ringer etter bestemor og spør om hun kan komme til byen på kort varsel noen dager så jeg ikke hindrer sambo i å jobbe. Det sier seg selv at jeg kan ikke gå på krykker samtidig som jeg skal ta vare på en 10 kg tung baby!

Bestemor kom i dag, og jeg kan nå sitte med foten føyt og vite at Leo få det han trenger. Takk en eller annen for snille bestemødre, og Leo klager ikke over å få noen dager sammen med oldemoren sin! 😀