2 uker før termin, uke 38+3, valgte vår kjære datter å ankomme verden i et veldig tempo. I en styrtfødsel 10.02.17 valgte hun å komme kl.08.23, veide 3510 gram, var 48 cm lan og var 33,5 cm rundt hodet. Den lille har fått navnet Alva Johanne, og storebror Leo Nicolai kunne ikke vært stoltere, i likhet med mor og far. Verdens beste morsdagsgave!
Velkommen til verden, lille skatt! Vi er hodestups forelsket allerede! ❤
Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!
Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!
Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).
Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….
Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.
Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉
Barns skjermbruk blir mye omtalt i media for tiden. De fleste er enige om at barn ikke skal se så mye tv, men jeg er ganske så uenig!
Dagens foreldre stresser for mye etter min mening. Ja, en travel hverdag er ikke til å unngå med jobb og barn, men helt ærlig, man må også ta seg tid til å puste oppi alt dette. Da er tv et fantastisk redskap som kommer godt med! Ok, jeg innrømmer det. Enkelte barneprogrammer lager mer grøt av hjernen enn den stimulerer, og Drømmehagen, Teletubbies og lignende programmer bidrar til barn i stupido-transe, og foreldre som lurer på om de skal slå seg selv i hodet med en hammer for å ende lidelsene nå eller vente 5 min. Brannmann Sam, derimot, er moralsk og lærerik barne-tv som lærer barn om farene som kan oppstå hjemme og i naturen, og litt om hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner. I tillegg til at musikken er fengende, og Brannmann Sam er en smule kjekk. 😉 Her går det også mye i Disney. Disney er bra både for moralen og for humorens skyld. Moro for voksne, moro for barna!
Det jeg mener foreldre gjør feil med TV er at de plasserer barna der og gjør så andre ting istedenfor. Her skipper vi lett litt husarbeid for å se en Disneyfilm med poden i armkroken. Ok, så ser ikke kjøkken og stue helt strøken ut, og ja, så er det kanskje en maskin klær som burde vaskes men som kan vente en stund før den settes på. Alt har med prioriteringer å gjøre, og alt har med forventninger man har til seg selv. Jeg vil heller se en morsom tegnefilm med lillemann enn å rydde stua.
Det har jo også med hvilket press man legger på seg selv. MÅ middagen være på bordet kl. 17 eller kan man spise middag kl. 18 en og annen gang? Her spiser vi ikke middag for kl. 19 fordi småtten er ekstremt kresen og spiser kun brødskive, men også fordi da får vi tid sammen før leggetid kl. 20. Vil jeg rydde hus de timene jeg har med barnet mitt, eller vil jeg være sammen med ham?
Noen vil argumentere om at lek på rommet eller ligge på gulvet å bygge lego er bedre enn å se TV. Ja jeg er helt enig, men enkelte hensyn må tas. F.eks. har jeg skade i rygg og bekken i tillegg til migrene 1-3 ganger i uken, pluss smerter i et kne og problemer med nakken. Det sier seg selv at etter 5 min på et hardt gulv venter flere timer med smerter og smertestillende. Da setter jeg meg heller i sofaen med gutten min og ser en koselig film, så kan sambo ta seg en lekerunde før leggetid.
Jeg tror heller ikke tv er fordummende. Småtten har lært mye, både språklig og informasjonsmessig. Han startet tidlig å se tv, og han startet tidlig med å prate. Han plukker opp ord og setninger han hører kjempefort, og han er dyktig å sette dem i sammenheng. I tillegg prater vi mye sammen om det vi ser på, og prøver å få ham til å legge merke til detaljer og selve handlingen. Vi leser også mye i bøker, og på den måten greier han å plassere og trekke relasjoner til historier han leser i bøker og som han ser på tv.
I tillegg mener jeg barn har behov for å koble av på samme måte som voksne. Etter barnehagen er småen sliten, og da vil han sitte inntil meg og sambo å se noe koselig på tv’n. Så ser vi tv en times tid (eller kanskje mer, alt ettersom hvor slitne han og vi er) og så finner vi på noe før middag. På den måten blir han i bedre humør og mer harmonisk, og vi sliter oss ikke helt ut i hverdagen.
Kanskje dagens barn ser for mye på tv, men helt ærlig mener jeg dette er ganske så oppskrytt og veldig blåst opp.
Hva mener du?
Nyttårsaften 2013. Om noen timer smeller vi inn året 2014, og det er med spenning jeg går inn i et nytt år.
Året har gått fort, og det har ikke vært få ting som har skjedd! I januar var jeg, min kjære og Leo i Thailand, der vi støtte på mine mødre og min minste søster som er bare noen måneder yngre enn Leo. Vi bodde i hver vår ende av en lang strand, så det ble flere koselige møter og utflukter.
Påsken feiret vi med Sambos kompis i Danmark og barna hans, og vi koste oss med påskeeggjakt, besøk på akvarium og shopping i København. Siden jeg er halvt dansk er det litt spesielt for meg å være i Danmark, og selv om jeg aldri har bodd der føler jeg meg merkelig nok hjemme der.
I sommer vant jeg tur til Kristiansand Dyrepark, så da dro vi dit. Vi reiste sammen med mødrene mine og min minste søster, og det var utrolig koselig å bo hos onkelen min i Risør. Vi fikk kjøre redningskøyte i Kragerø, og det var stor stas for både store og små! Dyreparken var fantastisk, og vi gleder oss til å dra tilbake når anledningen måtte by seg.
Fra Mai til August tok jeg kjøretimer med verdens kuleste kjørelærer, og fikk i tillegg til kjøretimer lære meg om Islam og muslimer. Jeg fikk kun 1 feil på teoriprøven min, og jeg hadde null feil på oppkjøringen. I juli kjøpte jeg meg ny bil rett fra fabrikken, og en splitter ny Kia Rio Exclusive 2013-modell står parkert utenfor boligen. Jeg kjøpte bil før jeg fikk lappen, så bilen var allerede innkjørt da jeg kunne cruise rundt på egenhånd. 😉
Leo vokser og blir større og sterkere, og egentlig er det ikke så mye å fortelle om ham. Han er verdens mest kresne gutt i matveien, og spiser omtrent kun brødskive med rekeost og leverpostei. Likevel er han sunn og frisk, og jeg kan vel telle på èn hånd de gangene han har vært syk etter han ble født. Vi feiret 3-årsdagen hans i oktober, og vi hadde et flott selskap for vår lille hjerteknuser.
Dette var egentlig året raskt oppsummert. Innimellom disse store begivenhetene har det vært sosiale sammenkomster, jobbing og diverse andre ting, men skulle jeg skrevet om alt hadde jeg ikke blitt ferdig, og dere hadde ikke orket å lese om det. Trening har jeg ikke holdt på med de siste 4-5 månedene, det har rett og slett ikke vært overskudd til det.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle et GODT NYTTÅR alle sammen, og håpe det kommende året gir dere utfordringer, spenning, kjærlighet og glede. 🙂
I dag har jeg pyntet til jul. Jepp, vi har enda ikke begynt på desember, og jeg har pyntet til jul. Hvorfor så tidlig? Fordi desember er stress-måned nr.1 i år!
Jeg og min kjære starter desember med å reise på cruise sammen (min bursdagsgave til ham), og svigers skal bo hos oss for å passe Leo. Når vi kommer hjem er det ikke mange dagene til jeg og Leo reiser til Molde til familien min for å feire Lucia, og når vi kommer tilbake er det bare 4 dager til bestemor kommer for å feire julen hos oss. Hun blir til januar, så da har vi i alle fall litt barnevakt i romjula! 😉
Så da ble det pynting i dag. Og det ble så fint! Eller, i alle fall det JEG definerer som fint. Jeg har slengt noen nisser rundt i leiligheten, lagt ut noen røde juleputer med et ekorn på (som jeg er sikker på venter til kl. blir 00 for så å spise meg), og den flotte, fantastiske ferdigkjøpte legokalenderen til Leo er funnet frem. Englene har dalt ned i skjul (eller i alle fall i den ene vinduskarmen vi har), og noen julekuler har funnet veien ned i en vase. Personlig ser jeg ikke poenget med å putte kuler i en vase, men fargen minner i alle fall om jul, så da får det bare være sånn. I tillegg skal jeg gå til innkjøp av noen julestjerner, og de stakkars plantene aner ikke hva de har i vente. Alle planter som kommer inn her er ganske sikker på å dø en langsom død…
Jeg er nemlig ikke typen til å pynte til jul! Jeg liker ikke jul, så jo mindre pes jo bedre. Men jeg har vokst opp med en mor og bestemor som tar ting helt ut i jula (og enda litt lenger), og det er jo koselig å komme hjem til skikkelig julestemning. Nå som jeg er mor føler jeg at Leo fortjener å oppleve litt jul, så for 2 år siden kjøpte jeg min første nisse. Jepp, julepynten jeg har er ikke veldig gammel kan man si! Men i år arvet jeg et julehus av bestemor (et sånt lite et man kan ha telys inni), og fikk beskjed om at da har jeg et, hun har et, tante har et og mamma har et. Det syns jeg er så fint å tenke på! I tillegg arvet jeg noen småting til, og jeg kjente det betydde litt ekstra når de ble plassert.
I tillegg er jeg mesterbaker (les: gjennomsnittlig flink til å bake og lage mat), så da føler jeg at jeg må bake noen småkaker også. Jeg har min oldemors oppskrift på blondekaker, og mammas oppskrift på cookies. Jeg hører IKEA har lange tradisjoner med å lage pepperkakedeig, så det holder for meg. Pepperkakehus skal jeg også lage (les: montere), og Leo får pynte. I år skal jeg også prøve meg på å lage risboller. Er ikke det nok juletradisjoner da? Det er i alle fall nok til at jeg legger på meg de ekstra kiloene jeg ikke burde, og at leiligheten lukter jul.
Men tradisjoner er viktig når man er mor, og det viktigste er å ha sine egne tradisjoner man selv er fornøyd med. Jeg kan aldri overgå min mor og bestemor i jula. Ikke at jeg prøver heller, siden de har mange flere års trening enn jeg har, i tillegg til større plass å pynte på. Så da får det blir som det blir. Nissen kommer sikkert i år også, selv om jeg ikke har tatt helt av med julestuff..
God adventstid! 🙂
Jeg logget meg på bloggen i dag, og ser at det er nesten ett år siden sist jeg var her inne. Veldig mye har skjedd dette året, og jeg har mye å skrive om. Spørsmålet er egentlig om jeg gidder å starte opp bloggen igjen. Men jeg har nå fått mye på hjertet, så dere skal ikke se bort fra at det blir en del blogging de neste dagene.
Først kan dere jo få en oppdatering om hva som har skjedd siden sist!
Vår kjære sønn har blitt 3 år, og han er det beste av det beste. Trass ser vi lite til, og en morsommere unge skal man lete lenge etter! Her er det stand up hele dagen lang, og han sjarmerer et hvert menneske han treffer i senk. Ja jeg vet jeg er mor og kanskje ikke helt habil, men han er virkelig fantastisk. Han har mitt temperament, så vi har da våre krangler også. Han er sta, men jeg er staere. Det å rydde rom er tydeligvis ikke favoritten om dagen, men med verdens kjipeste mamma må man bare ta i et tak selv om man bare er 3 år. Himling med øynene og sukking og stønning er en del av hverdagen, og han oppfører seg allerede som en liten tenåring. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så spretter Leo frem og skremmer deg (og ler hånlig etterpå…) Han digger Disney som sin mor, og målet mitt om å ha alle Disney-klassikerne innen han fylte 3 gikk NESTEN i oppfyllelse!! Jeg mangler bare 2 i samlingen, og det er Tornerose og 101 Dalmatinere. De har ikke kommet i butikkene de siste 3 årene, så jeg får bare vente i spenning til de kommer.
Ellers så trives junior i barnehagen, og har både kjæreste og favoritt-pedagog. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18, min sønn fikk sin første kjæreste før han fylte 3. Forskjell på folk…
Vi har reist mye i år, og både Thailand, Danmark og Kristiansand Dyrepark har fått et besøk av oss. Egentlig skulle vi reise til varmere strøk nå i høst, men da kjøpte jeg heller kiel-tur med Color Line som bursdagsgave til min kjære istedenfor, så kommer vi oss bort en helg uten junior. Han må pent nødt til å henge med farmor og farfar noen dager. 😉
Ellers holder jeg og min kjære koken med hver våre jobber, og det er ikke mangel på stress i hverdagen over ting som burde blitt gjort men som blir prioritert langt vekk. Husarbeid er kjedelig, så det får bare gå sin gang. Gidder ikke engang late som vi har perfekt leilighet til enhver tid da de fleste med småbarn vet det uansett ikke er sant.
Jeg har sluttet å trene for en stund da jeg ble ekstremt sliten av det. Jeg brukte sommeren på å ta lappen og å kjøpe meg bil (jepp, jeg har blitt voksen), så nå har jeg en flunkende ny Kia Rio Exclusive 2013 modell med alt av utstyr stående utenfor blokka. Gjett om det er digg med lappen!!! Kjøre hvor jeg vil, besøke venner utenbys, ta meg en kjøretur for å la tankene vandre… Blir ikke bedre enn det 😉 Jeg brukte 3,5 mnd på å ta lappen, 1 feil på teoriprøven og hadde en feilfri oppkjøring. Ikke dårlig! Stolt av meg selv!! 🙂
Da har dere fått en liten oppdatering på livet vårt, så kommer det kanskje mer etterhvert? 🙂
Jeg vet jeg skriver mye om Leo, men jeg kan ikke hejlpe for det. Han er virkelig en pussig skrue å skrive om! Han skinner som en sol hele dagen, og finner på tøys og sprell hele tiden. Han er rampete, snill, kosete, sleip, kjærlig, trassig og smart. Han er alt jeg elsker i et menneske, og han er resultatet av min og sambos kjærlighet. Han er rett og slett helt perfekt!
Vi prøver å ha strenge grenser på hva han har lov til å ikke. Han har ikke ov å rive ut dvd’er fra hylla, og han har ikke lov til å ta ting som ligger på salongbordet. Han har heller ikke lov til å holde på med lednigner (naturlig nok). Som regel hører han etter, men akkurat på dvd’ene har han gjort sport i å IKKE høre etter. Han krabber bort, strekker hånden saaakte ut mens han ser seg rundt. Så sier jeg strengt NEI fra sofaen, og han smiler bare til meg. Så sier jeg NEI enda strengere, og han tar dvd’en likevel. Når jeg da reiser meg opp for å fjerne ham fysisk fra åstedet spurter han bortover tv-benken, og setter seg ned foran tv’n før jeg rekker bort. Så ser han opp på meg med øyne som lyser av rampestreker, og skakker på hodet som han sier «Hm? Jeg? Jeg har ikke gjort noe galt! Jeg sitter jo helt her borte, så jeg kan umulig ha gjort noe! Det må ha vært skybert!»
I løpet av en dag finner det sted mange slike episoder, og min største utfordring er å holde meg streng når det skjer. For jeg blir jo litt hjelpesløs når han selv flytter seg fra åstedet! For hva kan jeg gjøre da? Flytte ham enda lenger bort? Snakke strengt til ham? Jeg har jo mer enn nok med å prøve å ikke le av ham der han sitter å ser så fryktelig uskyldig ut, som om hele han er laget av søt honning!
Og han ler. MYE! Hele dagen ler han, og han kan le for ingen ting. Han kan sitte å leke stille for seg selv (eller bråkete, alt ettersom) for så å plutselig begynne å le av seg selv. Jeg kan jo ikke annet enn å le av ham der han sitter! hehe..
Det er virkelig moro med barn, og jeg kan dessverre ikke være av de som sier det er tungt å ha barn. Ja, det finnes netter han ikke vil sove, og som vi da også får lite søvn. Det finnes dager der han sutrer non stop og går oss på nervene. Det finnes dager der han er rampete beond words (som å bite meg i tåa når jeg sitter med beina på bordet, eller bite meg i rumpa når jeg lager mat), men det er jo sjarmerende på sin måte. (og ja, vi jobber hardt med å venne ham av å bite!!) Vi har rett og slett vært så heldig å få en sønn som er nydelig vakker utseendemessig, som har god humor, fantastisk humør, som er snill og kosete, som spiser det meste uten å mokke, som aldri er syk (bare èn gang siden han ble født), som er god og kjærlig og elsker å kose, som trives i barnehagen, som sutrer minimalt, sover om nettene, legger seg uten bråk, osv… Listen over positive ting er endeløs, og selv om jeg sliter med å tilpasse meg rollen som mor gjør han det latterlig enkelt for meg! Les videre
I dag har leo vært alene i barnehagen fra start til slutt, og han har vært så flink! Jeg nyter virkelig at Leo har begynt i barnehagen. Og det lyser over hele gutten at han koser seg der. I dag leverte jeg ham kl. 09.30, og jeg dro med det samme. Ingen skriking, og det var jo godt. Vi hentet ham kl. 13.30, så da fikk han prøvd seg litt på egenhånd. Det hadde vært litt gråt i dag da han oppdaget at jeg var borte, men han roet seg fort, og han hadde sovet godt i vogna si. Han sover vanligvis ikke i vogn, så han må ha vært veldig trøtt!! Da vi kom å hentet ham krabbet han rundt i sanden ute, og en stk. skitten men fornøyd og snørrete unge koste masse med mamma’n sin da jeg plukket ham opp! Han fikk masse skryt av ene barnehagetanta, og hun sa han er en fryd å ha med å gjøre. Flinke gutten vår! 🙂 Bra det gikk bra! 😀
Han er også en del blidere nå som han har begynt i barnehage. Han har alltid vært en glad-gutt som smiler og ler mer enn han sutrer, men nå er han ekstra blid og morsom om kvelden og etter vi henter ham. Han kan plutselig bare begynne å le for seg selv ut av det blå, og det er komedie på høyt nivå! Leggingen har heller ikke blitt forstyrret enda, og han er like rolig når han legger seg som vanlig. Han får kveldsmat rundt kl. 18, så er det flaske med morsmelkerstatning, og så synger vi nattasanger. I kveld var han bittelitt sutrete, så da fikk han bade før melk, og han koste seg masse! Nå har han begynt å dyppe ansiktet ned i vannet når han sitter å leker seg, og så kommer han opp med det størte smilet. 🙂
Håper det fortsetter like bra, og jeg er overbevist om at barnehage er en reddende engel for oss!
Ekte kjærlighet er kjærligheten mellom en mor og hennes barn! ❤ Bildet er tatt tidligere i dag når Leo sovnet i armkroken min ❤
Ekte kjærlighet!
Mandag er favoritt-ukedagen min, og det er mange grunner til det. Nå er det endelig mandag igjen, og jeg kjenner energien og pågangsmotet strømme til!! I går var Leo demo-baby på instruktørkurs, og har var så flink! Smilte og koste seg i vannet, og ikke redd for de mange menneskene som skulle ta på og leke med ham. Flinke gutten vår! Da vi kom hjem bakte jeg cookies med sjokoladebiter i, så nå står det en full krukke på kjøkkenbenken. Me like! Håper bare sambo ikke har spis alle.
I natt har Leo vært sååå flink, og våknet bare èn gang. Da fikk han en flaske med melk, og så sov han videre. Da han våknet i morges spratt sambo opp for å ta ham, og jeg rakk ikke engang vurdere å stå opp! Snille sambo lot meg sove så lenge jeg ville, og da jeg sto opp gikk jeg rett i dusjen. Gjett om det var digg å dusje uten en liten en ved siden av meg i badebalje jeg må passe på! Da jeg var ferdig i dusjen fant jeg sambo og Leo sovende i storsenga vår, og jeg la meg ned litt ved siden av dem for å kose. Så sto jeg opp, og kan nå nyte alene-tid på data’n uten en liten en som klatrer på meg og slår/trykker på dataen. Jeg føler meg opplagt og energisk, så etterpå blir det rydding og vasking av hus! Men først skal jeg overraske sambo med blåbærpannekaker til frokost som takk for at jeg fikk sove og dusje i fred.
Ha en flott mandag alle sammen!! 😀
Tigerhulen 