Jeg er av typen som føler jeg er 7-8 år eldre enn jeg er, men likevel kan jeg være av de barnsligste i verden! Jeg føler ikke jeg har blitt mer voksen av å få samboer, barn, bil og hus, men små øyeblikk i hverdagen gjør at «voksenfølelsen» kommer brakende ned i hodet på meg.
F.eks. føler jeg meg veldig voksen når jeg må ned til byen for å gå på møte med jobben. Da har jeg buisness-klærne på, og dokumentmappa i hånden med tall og oversikt fra min del av prosjektet.
Så er det dager som i dag der jeg føler meg rett og slett gammel! Leo er syk og må være hjemme fra barnehagen, og det er jo greit. Jeg har bihulebetennelse og diverse andre greier, så han er i godt selskap! Jeg har heldigvis en jobb der jeg slipper sykemelding, og jeg jobber uansett fra sofaen hjemme. Det går greit å være syk når man kan tjene penger uten å være sykemeldt samtidig! 😉 Men Leo går i barnehagen, og de må ha beskjed når han ikke dukker opp.
«voksen-følelsen» slo VELDIG ned når jeg ringte til barnehagen og sa:
-Hei! Det er mamma’n til Leo som ringer! Han kan dessverre ikke komme i barnehagen i dag pga sykdom.»
Du føler deg aldri så voksen som når du må ringe en plass og presentere deg som noens mamma! Jeg lover!!
Tigerhulen 
He he ,kjenner til den!
Følte meg veldig voksen selv her en dag da jeg surra rundt på molde videregående (der jeg selv var elev for under 20 år siden )på veg til konferansetime med min 17 år gamle sønn.
Men illusjonen min om at jeg da var voksen sprakk da lærern hans ide hun kom bortover gangen for å hente meg, spurte:»er du mamman til marcus?i trodde du var en elev i»:Yeh,litt usikker der på om jeg skulle ta det som et kompliment.Men voksenfølelsen dukker ofte opp,særlig med førstemann.
HAHA!! Fantastisk at hun trodde du var elev!! 😀 Det hadde jeg lett tatt som en komopliment 😉
Man blir jo fort voksen når man får barn, men på mange måter er det en fin måte å beholde barnet i seg. Men det var rart å presentere seg som noens mamma.. hehe