Barnehageplass mot alle odds

Jeg har skaffet meg jobb jeg kan jobbe hjemmefra me,d fordi Leo ikke har krav på barnehageplass før neste høst. Siden vi ikke har hørt noe frem til nå tenkte vi at barnehage ikke var et alternativ i år, og jeg gledet meg til å være hjemme med leo ett år til. Men ting blir aldri som man planlegger, og jeg prøver desperat å se det positive med dette.

I dag fikk vi en telefon fra barnehagen rett over veien her om at Leo har fått barnehageplass, og at brev er på vei. Styreren sa vi har to ukers svarfrist, men han ville vite om vi kom til å svare ja eller nei. Jeg ble tatt skikkelig på senga, og stammet frem at jeg måtte ringe ham tilbake om noen minutter så vi fikk tid til å diskutere det litt. Etter en kjapp diskusjon ringte jeg tilbake, og med tårer i øynene sa jeg ja til plassen.

Da jeg la på kom tårene for alvor, og jeg kikket bort på Leo. Når ble babyen vår så stor?? Jeg og sambo har mange spørsmål til barnehagen da vi ikke har fått sett noe på det. Leo skulle jo ikke i barnehage enda! Så vi har fått lov å komme til barnehagen på mote i morgen for å snakke med styreren, og da kan vi stille de spørsålene vi vil ansikt til ansikt. Det er jo bra vi har fått plass, det er kniving om plassene nå! Men jeg kan ikke for at det stikker i hjertet mitt med tanke på å sende min lille skatt i barnehagen og overlate ansvaret av det kjæreste jeg eier til fremmede… tenk om han hater det! Tenk om han ikke liker alt bråket og barna!? Leo er en utrolig blid og glad gutt, hva om det endrer seg når han begynner i barnehage?

Mitt stakkars mammahjerte har fått seg en støkk i dag… Gruer meg til møtet i morgen, da kommer det til å bli «virkelighet!»

Det er ikke lett å være mamma….

Date med kjæresten

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! 😀

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! ❤

All cred til alenemødre!

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!

Fraværende morsfølelse

De fleste som føder barn har et enormt press på seg, både fysisk og psykisk. Ikke bare skal man ha ansvaret for en ny verdensborger, men man skal være en fantastisk mor som har tid til venninner, spontane cafèbesøk, babysang, babysvømming, barseltreff, husarbeid, middagslaging osv… Timeplanen fyller seg opp i takt med barnets alder, og det blir ikke noe lettere å være mor som tiden går. Oppe i alt dette skal man også bli kjent med en ny person. En ny sjef har entret huset, og tiden man før eide og kunne bruke som man ville er deg nå fratatt og gitt til den lille. Les videre

Savn….

En av tingene jeg savner i Oslo er å sitte på et berg og se utover havet i solnedgang, men intet annet enn bølgeskvulp og måkeskrik rundt meg. *sukk* Skulle gitt hva som helst for å kunne gjøre dette igjen…

Kjenner savnet komme krypende

Til tross for at jeg egentlig er nomade som liker å flytte på meg, er jeg veldig hjemmekjær mot der jeg slår meg til ro. Jeg flyttet spontant til Trondheim for flere år siden, og jeg flyttet nesten like spontant til Oslo for 2 år siden. Selv om jeg er en spontan person som ikke trives for lenge på samme plass har det liksom forandret seg nå som jeg har mann og barn. Leiligheten vår i Oslo er det første stedet jeg ser for meg å bo lenge, og som jeg føler er hjemmet mitt! Nå er jeg hjemme i Molde på ferie, og dette er det lengste besøket etter gullet ble født. Hele 2 uker skal jeg være her, og jeg har igjen 3 dager av besøket. Nå kjenner jeg savnet mot Oslo og hjemmet mitt komme smygende i små bølger.  Les videre

Sykehus del 2

Som jeg fortalte i forrige innlegg måtte jeg på sykehuset med smerter i magen, og jeg endte opp med å dra hjem etter å ha vært på sykehus ett døgn. Dagen etter måtte jeg tilbake for å ta nye prøver, og siden jeg fortsatt hadde vondt bestemte de at jeg måtte legges inn på nytt. Det kom flere turnusleger å undersøkte meg, og de fleste var veldig hyggelig å ha med å gjøre. Er folk hyggelig mot meg er jeg hyggelig tilbake, så det var god tone hele veien.  Les videre