Sykehus del 2

Som jeg fortalte i forrige innlegg måtte jeg på sykehuset med smerter i magen, og jeg endte opp med å dra hjem etter å ha vært på sykehus ett døgn. Dagen etter måtte jeg tilbake for å ta nye prøver, og siden jeg fortsatt hadde vondt bestemte de at jeg måtte legges inn på nytt. Det kom flere turnusleger å undersøkte meg, og de fleste var veldig hyggelig å ha med å gjøre. Er folk hyggelig mot meg er jeg hyggelig tilbake, så det var god tone hele veien. 

Etter mye venting og usikkerhet kom beskjeden: det blir operasjon senere på dagen! Jeg får tårer i øynene, noe du kanskje syns er feigt. Men jeg har gått gjennom kikkehullsoperasjon 4 ganger tidligere, så dette blir min femte gang. siste gang var i 2009, og da holdt det på å gå skikkelig galt! Så nå som jeg har barn tenkte jeg jo mitt, og det ble mye å måtte ta stilling til på kort tid. Hva skjed om det går galt og jeg ikke våkner? Hvordan skal jeg kunne ta vare på Leo etter operasjoen mens sårene gror? Hvor lenge må jeg være på sykehuset? Kommer det til å være verdt det? Tusen spørsmål og ingen svar. Et vennepar passet Leo noen timer så jeg og sambo fikk tid til å prate og summe oss, og så kom svigerfar med Leo før jeg skulle opereres.

Etter mye mer venting kom anestesilegen inn for å informere om narkosen, og han var en hyggelig og effetktiv mann. Ingen unødvending pjatting her i gården nei! Men så lenge han er hyggelig gjør det jo ikke noe 🙂 Så fikk jeg beskjed om at kirurgen kom å pratet med meg snart. Tiden gikk, og ingen kirurg. Jeg ble trollet opp på nytt rom, og der ventet vi litt til. Så enda mer. Jeg fikk beskjed om at jeg var nr. 2 i køen, og at det skulle gå raskt. Inngrepet var på 40 minutter og oppvåkning ca. 2 timer. Etter å ha ventet 5 timer kom de å hentet meg, og kl.22.30 skulle jeg operere. Anestesilegen fikset meg klar til narkose, og fortsatt hadde ikke kirurgen kommet å snakket med meg!! Det overrasket anestesilegen, men han sa det var for sent nå, og at han skulle passe på at det gikk bra med meg.

Operasjoenen gikk bra så vidt jeg vet, og de fjernet blindtarmen min som tydeligvis var betent. Mer enn det vet jeg ikke, for kirurgen kom ikke for å prate med meg etter inngrepet heller. Så mange spørsmål har fortsatt ikke fått svar. Men jeg får ikke løfte Leo på over 4 uker, og jeg lurer på hvordan det skal gå i orden!! Han skal jo løftes konstant! Men bestemor kommer i dag eller i morgen for å hjelpe til, og så dra vi til hjembyen i 2 uker på ferie, så da får vi sikkert hjelp der. Jeg fikk mast meg til å bli skrevet ut i går kl.15, selv om de ville ha meg der til neste dag. Så nå har jeg ekstreme smerter, men er glad for at jeg kan være hjemme med den fine lille familien min! Man setter virkelig pris på det man har når man kan risikere å bli borte fra det! Godt det gikk så bra som det gjorde!

Jeg sender en stor takk til alle hyggelige sykepleiere på avdelingen som hjalp til med alt, og som var blide og koselige!

Håper alle har hatt en litt mindre dramatisk uke enn meg! 🙂

8 tanker på “Sykehus del 2

  1. riktig god bedring og håpe du får slappa masse av. du får prøve å være flink pike å ligge strakt ut sjøl om d e vanskelig…

    også må eg bare kommentere… det va god tone, tone? haha huff oppi alt det tragiske måtte eg le av d. joda søvnmangel gjør en tullette i hode og humor blir speiselt fin

  2. Nesten så jeg tenker av og til at livet bøller mest med de som minst fortjener det. Why is that??? 😦

    God bedring snuppelure. Måtte alle smertene fly bort med vinden snart!

    mvh faustina

  3. Kan bare si God bedring! Helt håpløst at ikke kirurgen kunne prate med deg, det ville ikke tatt lang tid, såpass må de kunne gjøre for pasientene sine!! Blir irritert kjenner jeg.. men får håpe at du kommer deg fort og blir frisk 🙂

    • Tusen takk, Gerd!
      Skjønner ikke hvorfor han ikke pratet med meg. Han som kom inn å sa kjapt at blindtarmen ikke var sprukket var jo han som var så operasjonsglad forrige dagen, så sikkert han som utførte operasjonen. Skulle bare ønske han snakket ordentlig norsk! Håper bare han har gjort en god jobb til tross for at han ikke pratet med meg..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s