Første dag alene i barnehage

I dag har leo vært alene i barnehagen fra start til slutt, og han har vært så flink! Jeg nyter virkelig at Leo har begynt i barnehagen. Og det lyser over hele gutten at han koser seg der. I dag leverte jeg ham kl. 09.30, og jeg dro med det samme. Ingen skriking, og det var jo godt. Vi hentet ham kl. 13.30, så da fikk han prøvd seg litt på egenhånd. Det hadde vært litt gråt i dag da han oppdaget at jeg var borte, men han roet seg fort, og han hadde sovet godt i vogna si. Han sover vanligvis ikke i vogn, så han må ha vært veldig trøtt!! Da vi kom å hentet ham krabbet han rundt i sanden ute, og en stk. skitten men fornøyd og snørrete unge koste masse med mamma’n sin da jeg plukket ham opp! Han fikk masse skryt av ene barnehagetanta, og hun sa han er en fryd å ha med å gjøre. Flinke gutten vår! 🙂 Bra det gikk bra! 😀

Han er også en del blidere nå som han har begynt i barnehage. Han har alltid vært en glad-gutt som smiler og ler mer enn han sutrer, men nå er han ekstra blid og morsom om kvelden og etter vi henter ham. Han kan plutselig bare begynne å le for seg selv ut av det blå, og det er komedie på høyt nivå! Leggingen har heller ikke blitt forstyrret enda, og han er like rolig når han legger seg som vanlig. Han får kveldsmat rundt kl. 18, så er det flaske med morsmelkerstatning, og så synger vi nattasanger. I kveld var han bittelitt sutrete, så da fikk han bade før melk, og han koste seg masse! Nå har han begynt å dyppe ansiktet ned i vannet når han sitter å leker seg, og så kommer han opp med det størte smilet. 🙂

Håper det fortsetter like bra, og jeg er overbevist om at barnehage er en reddende engel for oss!

Reklamer

Barnehageplass mot alle odds

Jeg har skaffet meg jobb jeg kan jobbe hjemmefra me,d fordi Leo ikke har krav på barnehageplass før neste høst. Siden vi ikke har hørt noe frem til nå tenkte vi at barnehage ikke var et alternativ i år, og jeg gledet meg til å være hjemme med leo ett år til. Men ting blir aldri som man planlegger, og jeg prøver desperat å se det positive med dette.

I dag fikk vi en telefon fra barnehagen rett over veien her om at Leo har fått barnehageplass, og at brev er på vei. Styreren sa vi har to ukers svarfrist, men han ville vite om vi kom til å svare ja eller nei. Jeg ble tatt skikkelig på senga, og stammet frem at jeg måtte ringe ham tilbake om noen minutter så vi fikk tid til å diskutere det litt. Etter en kjapp diskusjon ringte jeg tilbake, og med tårer i øynene sa jeg ja til plassen.

Da jeg la på kom tårene for alvor, og jeg kikket bort på Leo. Når ble babyen vår så stor?? Jeg og sambo har mange spørsmål til barnehagen da vi ikke har fått sett noe på det. Leo skulle jo ikke i barnehage enda! Så vi har fått lov å komme til barnehagen på mote i morgen for å snakke med styreren, og da kan vi stille de spørsålene vi vil ansikt til ansikt. Det er jo bra vi har fått plass, det er kniving om plassene nå! Men jeg kan ikke for at det stikker i hjertet mitt med tanke på å sende min lille skatt i barnehagen og overlate ansvaret av det kjæreste jeg eier til fremmede… tenk om han hater det! Tenk om han ikke liker alt bråket og barna!? Leo er en utrolig blid og glad gutt, hva om det endrer seg når han begynner i barnehage?

Mitt stakkars mammahjerte har fått seg en støkk i dag… Gruer meg til møtet i morgen, da kommer det til å bli «virkelighet!»

Det er ikke lett å være mamma….

Produktiv dag!!!

Dagen i dag har vært crazy fra ende til annen. Jeg har (nesten) blitt angrepet, gjort noe jeg aldri har gjort før, nesten opplevd katastrofe med Leo, og fått sterkere livsgledeenn på lenge. Er det rart jeg er sliten???

Dagen startet TIDLIG med at Leo fant ut at han ikke ville sove mer. Jeg kan godta ganske mye av min lille engel, og det å vekke mor kl.03.55 er ikke uvanlig. Men å ville starte dagen så tidlig er ikke like vanlig. Etter iherdig forsøk på å få reka til å sovne igjen måtte jeg bare gi tapt, og det var en meget morgengretten frøken som satte seg i lenestolen med den lille kl.04.15. Sambo kom hjem 5 min etter at djevelungen engelen våknet, og snill som han er tilbudte han seg å sitte oppe med han litt så jeg kunne sove. Dette har han gjort ofte de Les videre

Meningen med livet

Alle har hørt masse prat om hva som er mineingen med livet. Jeg har som mange vært på leting etter denne meningen lenge, så lenge jeg kan huske faktisk, og svaret har til tider vært så langt unna at jeg har vurdert om det er verdt å leve lenge nok til å finne det ut. Når man som 24-åring sitter og føler seg som en 40-åring er det noe som har gått galt! Men nå begynner ting å falle på plass. Jeg føler meg fortsatt som en 40-åring i hodet og i kroppen, og jeg prater vel noen ganger som om jeg aktisk er 40. De fleste som gjetter på alderen min ut fra oppførsel, viten og livserfaring tipper 35 år. Det sier vel sitt?

Men tilbake til saken, så begynner ting virkelig å falle på plass nå med tanke på hva som er meningen med livet. Ingen, minst av alt jeg, trodde at det å få samboer og barn har vært riktig valg for meg. For første gang føler jeg at jeg gjør noe riktig, og jeg føler at morsrollen er det første jeg virkelig mestrer. Jeg mestret singlelivet og sjekking også, men når jeg ser tilbake var det morsomme år å rase fra seg på, men ikke noe Les videre

Spådommens mystikk

Jeg er ikke veldig overtroisk (bare litt) men jeg har stor tro på spådommer, tarotkort, pendler og tidligere liv. Jeg styrer ikke livet mitt etter hva kortene sier, men jeg har det jeg finner i dem i bakhodet. Slik er jeg mer forberedt om det skulle skje noe! Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hørt om det å spå antall barn og kjønn med et hårstrå og en gullring, men det er altså noe man kan gjøre for moroskyld. Jeg gjorde dette i dag, og jeg fikk et veldig overraskende og litt slremmende resultat.

Det med ringen kan gjøres veldig enkelt. Man tar et hårstrå fra personen man skal spå, og trer en gullring (må være ekte gull) på hårstrået. Så holder man ringen over håndleddet til personen det gjelder, og går den i sirkel blir det gutt, rett frem blir det jente, og på tvers blir det tvillinger. NB! Les videre

Dommedag 21. mai 2011!!!

Jeg må benytte anlednignen til å si farvel til alle mine lesere. I dag er nemlig dommedag, så i morgen vil ingen av oss være igjen for hverken å skrive eller lese blogger. Det er egentlig en trist dag å ha dommedag på. Mamma har bursdag, min lillesøster Claudia har bursdag, og mitt søskenbarn Mathilde har bursdag. Så i steden for å feire dem kommer vi da til å dø alle mann. Men hva er egentlig dette basert på?! Tillat meg å sette spørsmålstegn til utregningen som har kommet frem til at dommedag er akkurat i dag! Les videre

Leo 7 mnd

En litt forsinket gratulasjon til min sønn som ble 7 mnd 19.05! Det skjer så mye nå om dagen at jeg glemte helt å skrive innlegg om dette på dagen hans.. hehe.. Ikke at det er så viktig, men det er jo stas når ens lille passerer nok en milepel i livet. fra de er 0-1 år er det så mye som skjer fra uke til uke, så det føles som en bursdag hver gang de blir en måned eldre. På dette året skal de lære å smile, le, gripe ting, få tenner, lære å snu seg selv rundt, åle seg hit og dit, rkabbe og så gå. Tenk så mye som skjer som vi foreldre må følge med på!! Etter de er 1 år skjer det jo mye da også, men det er liksom dette første året som det skjer mest i. Og tro meg, her går det unna på utviklingen!!  Les videre