Er ikke noe eller noen perfekte?

Du har sikkert som meg hørt folk sagt (og sikkert sagt selv) at ingenting er perfekt. Ingen er perfekte. Vi lærer det av våre mentorer, og vi lærer averfaringer etterhvert som vi blir eldre. Men så kommer det en liten stemme i hodet mitt som hvisker til meg at om ikke noe eller noen er perfekte, hvordan kom da ordet inn i språket vårt og inn i ordboka? Jeg undres….

Min mening er denne: Om man ikke finner noe eller noen som er perfekte så har man rett og slett for mye å klage på, eller man leter desperat etter feil.

La oss ta et kjæresteforhold som eksempel, gjerne mitt og sambos. Vi er ikke perfekte mennesker, men i mine øyne har vi det perfekte forhold. Hvorfor mener jeg dette? Fordi han gjør meg lykkeligere enn noen andre jeg har møtt i løpet av mine snart 25 leveår. Selvfølgelig krangler vi som andre par, men vi blir ALLDIT gode venner igjen etter bare noen minutter, og vi innrømmer begge skyld om det er tilfellet. Les videre

Meningen med livet

Alle har hørt masse prat om hva som er mineingen med livet. Jeg har som mange vært på leting etter denne meningen lenge, så lenge jeg kan huske faktisk, og svaret har til tider vært så langt unna at jeg har vurdert om det er verdt å leve lenge nok til å finne det ut. Når man som 24-åring sitter og føler seg som en 40-åring er det noe som har gått galt! Men nå begynner ting å falle på plass. Jeg føler meg fortsatt som en 40-åring i hodet og i kroppen, og jeg prater vel noen ganger som om jeg aktisk er 40. De fleste som gjetter på alderen min ut fra oppførsel, viten og livserfaring tipper 35 år. Det sier vel sitt?

Men tilbake til saken, så begynner ting virkelig å falle på plass nå med tanke på hva som er meningen med livet. Ingen, minst av alt jeg, trodde at det å få samboer og barn har vært riktig valg for meg. For første gang føler jeg at jeg gjør noe riktig, og jeg føler at morsrollen er det første jeg virkelig mestrer. Jeg mestret singlelivet og sjekking også, men når jeg ser tilbake var det morsomme år å rase fra seg på, men ikke noe Les videre

Spådommens mystikk

Jeg er ikke veldig overtroisk (bare litt) men jeg har stor tro på spådommer, tarotkort, pendler og tidligere liv. Jeg styrer ikke livet mitt etter hva kortene sier, men jeg har det jeg finner i dem i bakhodet. Slik er jeg mer forberedt om det skulle skje noe! Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hørt om det å spå antall barn og kjønn med et hårstrå og en gullring, men det er altså noe man kan gjøre for moroskyld. Jeg gjorde dette i dag, og jeg fikk et veldig overraskende og litt slremmende resultat.

Det med ringen kan gjøres veldig enkelt. Man tar et hårstrå fra personen man skal spå, og trer en gullring (må være ekte gull) på hårstrået. Så holder man ringen over håndleddet til personen det gjelder, og går den i sirkel blir det gutt, rett frem blir det jente, og på tvers blir det tvillinger. NB! Les videre

Sommerlykke

Lykken er virkelig sommer. I går var vi på Cafe Fedora for en key lime pie og limonade, så var det rett til parken for å grille med fantastiske mennesker og venner. Jeg er så velsignet som har disse menneskene i livet mitt! Leo var med og ble innviet som park-griller, og han syns det var stas å få så mye oppmerksomhet. Etter parken dro vi hjem, og etter poden var lagt satte jeg meg ut på balkongen med et glass vin og nøt en nydelig solnedgang med mild sommerbris i håret. *sukk*

Jeg mangler virkelig ingenting i livet mitt lenger. Jeg har en fantastisk mann, en herlig sønn, en fantastisk familie og svigerfamilie, fantastiske venner, nydelig leilighet, godt betalt jobb, og alt jeg kan tenke meg av ting og tang. Etter tøffe første 23 år begynte ting å ta seg opp på det 24. året, og nå på det 25. er alt i boks! Nå kan jeg endelig komme meg gjennom alt det vonde å starte med å nyte alt det fantastiske rundt meg!

Vår herlige sønn 7,5 mnd gammel!

 

Fraværende morsfølelse

De fleste som føder barn har et enormt press på seg, både fysisk og psykisk. Ikke bare skal man ha ansvaret for en ny verdensborger, men man skal være en fantastisk mor som har tid til venninner, spontane cafèbesøk, babysang, babysvømming, barseltreff, husarbeid, middagslaging osv… Timeplanen fyller seg opp i takt med barnets alder, og det blir ikke noe lettere å være mor som tiden går. Oppe i alt dette skal man også bli kjent med en ny person. En ny sjef har entret huset, og tiden man før eide og kunne bruke som man ville er deg nå fratatt og gitt til den lille. Les videre

Good to be back!

I går kom jeg hjem fra Molde, og jeg må si at selv om det var deilig å være hjemme hos familien var det DIGG å komme hjem til ryddet og vasket leilighet! 😀 I går var en veldig travel dag, først opp tidlig for å ta et fly som var over en time forsinket, så dra rett fra Gardermoen og til helsestasjonen med Leo for å ta vaksine. Det gikk bra det, og gutten vår er nå 68 cm lang og 8250 gram. Stor gutt!! Så besøkte vi svigermor i butikken hennes, så handlet vi, og så kom svigerfar på besøk når vi kom hjem. Les videre

Kjenner savnet komme krypende

Til tross for at jeg egentlig er nomade som liker å flytte på meg, er jeg veldig hjemmekjær mot der jeg slår meg til ro. Jeg flyttet spontant til Trondheim for flere år siden, og jeg flyttet nesten like spontant til Oslo for 2 år siden. Selv om jeg er en spontan person som ikke trives for lenge på samme plass har det liksom forandret seg nå som jeg har mann og barn. Leiligheten vår i Oslo er det første stedet jeg ser for meg å bo lenge, og som jeg føler er hjemmet mitt! Nå er jeg hjemme i Molde på ferie, og dette er det lengste besøket etter gullet ble født. Hele 2 uker skal jeg være her, og jeg har igjen 3 dager av besøket. Nå kjenner jeg savnet mot Oslo og hjemmet mitt komme smygende i små bølger.  Les videre