Great memories!

For noen dager siden googlet jeg navnet på den gamle bloggen min, og mitt tidligere nick. Bloggen er egentlig slettet, men siden bloggen var så populær og hadde så mange lesere, tenkte jeg kanskje at det er noen spor igjen etter den. Og man kan vel si jeg traff jackpot! Jeg fant noen innlegg som vgb ikke har slettet, og jeg begynte å lese. Og så leste jeg litt mer. Innlegg etter innlegg som forteller om the early days og days long gone. Jeg smilte, gremmet meg, lo, tenkte tilbake på andre episoder, og rett og slett koste meg med å mimre Les videre

Vajazzle for alle penga?

Det er ikke bare bare å ha en liten kravstor baby i hus, og det tar opp mye tid å underholde den lille tassen. Så om kvelden er det virkelig deilig å sette seg på data og bare slappe av og oppdatere meg på nyheter. Det meste er kjedelige saker som ikke trengs oppdatering på, men så hender det at det dukker opp saker som gjør at jeg ikke bare føler meg gammel, jeg føler jeg har vært for lenge borte fra ALT!  Les videre

Skjønner ikke problemet…

Veldig mange i dag har blogg. Det være seg rosablogg, mammablogg, interiørblogg, moteblogg, politisk blogg, religiøs blogg eller en annen kategori. Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen bloggere absolutt må rakke ned på andre! Jeg har lest ene innlegget etter det andre siste månedene om hvor uintelligente og kjedelige rosabloggerne er, og at de burde skaffe seg et liv. Nå er det tydeligvis mammabloggene som står i fokus, hvor vi blir beskyldt for å kjede andre med vår blogging om barn og hjem. Jeg skjønner virkelig ikke vitsen! Hvorfor er det nødvendig å blande seg borti hva andre blogger om så lenge de ikke skriver stygt om deg og sin blogg??  Noen mener kanskje jeg burde la være å si noe, men jeg blir ærlig talt litt forbannet over at noen skal dømme meg og resten av mammabloggene, og sitte på sin høye hest og mene de er bedre enn oss. De har i alle fall alt for høye tanker om seg selv og sin egen blogg ut fra det jeg har sett rundt om kring! Hvorfor er det så grusomt å være mammablogger kontra å være en som blogger om fest, mote eller mat?  Les videre

Avhengig!!

Jeg følger veldig lite med på serier, og de jeg følger med på er ganske forskjellige. True Blood, Private practie, Bones, Cake boss og The delicius miss Dahl er de jeg følger mest med på (ikke slavisk, men går de på tv så blir de prioritert forran noe annet), og så har du serien jeg ikke greier meg uten. Serien jeg har blitt besatt av, og som er like avhengighetsskapende som narkotika (har aldri prøvd narkotika, men jeg fant ikke noe bedre sammenligning). Her har du usensurert sex og nakne kropper (både kvinner og menn), du har gladiatorer, pene kjoler, begjær, kjærlighet, bedrageri, drap, mysterier, og ikke minst slossing! Serien utspiller seg i det gamle rom, og jeg elsker alt som har med historiske tidsaldere. Denne serien er midt i blinken for meg! Lurer du på hva jeg snakker om?  Les videre

Livet før og nå

Det er lørdags kveld, tassen sover trygt i vugga si og jeg sitter her med en kopp herlig julegløgg og småkaker med «sex and the city: the movie» rullende over tv’n. Jeg kan følge med lillemann på babycall-skjermen, og smiler av rykningene hans når han drømmer. Og det er da tankene kommer. Tanker som kommer sjeldnere og sjeldnere, men de kommer. På godt og vondt. Jeg tenker på hvordan livet mitt var før, og hvordan det er nå. Jeg sitter å sammenligner og undres over hvor forskjellig et menneske kan leve på bare noen år, og hvor fort ting endres. Klumpen i halsen er stor med tanke på det jeg har mistet, og tanken på det jeg har fått. Sorg og glede blandes i et inferno av tanker og minner. Minner som alltid kommer til å lagres i hodet og hjertet mitt… Les videre

Forhold vs singleliv

Jeg er det man kan kalle tvers gjennom single-menneske. Det vet de som leste min gamle blogg, og det vet de som kjenner meg godt. Jeg elsket alt ved singlelivet, og jeg tror nok jeg levde mye som jentene i Sex and the city på mange områder! Jeg elsker menn, jeg elsker frihet, og jeg elsker det å kunne ta en dag av gangen uten å planlegge noe som helst. Det meste skjer på impuls, og Les videre

En av mine svakheter: Vampyrer

Jeg elsker vampyrer. Har alltid gjort det, og kommer alltid til å gjøre det. Hvorfor? De er mørke, mystiske, eldgamle, og de oser sex og hevn. Du kødder ikke med en vampyr! Jeg har sett omtrent alle filmer som inneholder vampyrer, og lest nesten alle bøker som er skrevet om dem. Man får liksom en følelse av at dette er ikke umulig, selv om det er oppdiktet. Monster, mumier osv er liksom mye mer usannsynlig, spør meg ikke hvorfor. Så hva er det som er så bra med vamyrer?

Førs av alt er det sexlysten til vampyrer. De oser sex, og alt de gjør har seksuelle undertoner. De kler seg sexy, de prater sexy, og jeg har aldri sett en stygg kropp på en vampyr noensinne. De er og blir hotte! Så er det jaktinnstinktet. De jager for å spise, tilfeldigvis er det de trenger blod. Menneskeblod! Det gjør oss til en utsatt risk for disse blodsugerne, og det er jo litt spennende å tenke på. Det at de forvandler seg til flaggermus i bøker og filmer viser bare hvor vampyrmyten stammer fra, nemmlig vampyrflaggermusen.

Vampyrer har blitt skildret på så mange måter at det er helt umulig å si hva man egentlig burde tro på. Men man får i allefall fellesnevnere. De tåler ikke sollys, de sover i kister eller under jorden, de drikker menneskeblod, de ser ut som mennesker, de elsker sex, om de drikker deg tørr nok blir du omvendt til vampyr, osv.. Så er det de som prøver å gjøre noe nytt, og som irriterer alle oss ihuga vampyrfan. «Twilight» må være den DÅRLIGSTE vampyrfilmen jeg har sett noen gang!!!! Ikke bare glitrer vampyrene i sollys, de er også vegetarianere! Hørt på makan!! De som har skildret vampyrer best i nyere tid er «True Blood!»

Jeg elsker «True Blood»! De to første sesongene var bra, og nå venter jeg og en hel verden på sesong 3 som kommer i mars! *GLEDER SEG!!* De har gjort det på en litt annen måte, og fått det til å funke at vampyrene kan leve blant mennesker ved å drikke syntetisk blod. Det er i og for seg greit det, for de har ikke tatt bort andre vesentlige elementer når det komemr til vampyrer. I tillegg er serien stappet med dampende sex, morsomme replikker, spenning og drama, kjærlighet og bedrag. Dette er den perfekte serie etter min mening!

Selv om serien viker fra bøkene ganske mye (særlig sesong 2) så går det greit. Jeg kan tilgi dem for det. Bøkene er faktsik meeeget bra. Det er 9 stk så langt i serien, og jeg har kun siste bok igjen. Nå blir det spennende å se hvilke ting de har plukket derfra og puttet i serien. 😀

Sookie og Bill fra True Blood

Trekant: er det verdt det?

Jeg må si jeg er en av dem som er skeptisk til trekant. Jeg har hatt det flere ganger, og i alle sammensetninger. (jente+jente+gutt, gutt+gutt+jente, jente+jente+jente) Det er jo deilig, men det er ikke noe spesielt med det! Jeg må jo si trekantene jeg har hatt har vært bra, men jeg er av dem som liker at det bare er to. Da får man gitt mer oppmerksomhet til den personen man er med, og man får mye mer oppmerksomhet selv. For særlig par er interessert i trekant. Hvorfor er det slik?

Etter jeg startet min  forrige tigerblogg eksploderte mailen min med spørsmål, opplevelser, fortellinger og meninger. nå får jeg omtrent 10 om dagen, og mange handler om sjalusi og trekant. I de fleste tilfeller er det par som har lyst å prøve trekant for å få et mer spennende sexliv, og prøve å redde forholdet. Det er ingen bra løsning!!! Man skal ALDRI ha trekant for å redde noe som helst! Her er noen punkter hva man må tenke gjennom før man har trekant som par:

  • Hvorfor har dere/den ene lyst?
  • Hva er baktanken med det?
  • Greier dere å se den andre ha sex med noen andre?
  • Hvordan tror dere utfallet blir i etterkant?
  • Er det noe dere har snakket om lenge, eller kun en kort periode?
  • Er dette nøye gjennomtenkt?

Alle disse punktene er viktig. I min verden er det virkelig ikke den beste løsningen for å redde et forhold. For å redde forholdet må dere sette dere ned og prate om hva som er galt i forholdet, hvordan det kan reddes, og hva er det som plager dere med den andre. Hva mangler for at dere skal få et bra forhold? Trekant ender som regel i en større katastrofe enn det allerede er, og man skilles ikke som venner. Trekant gjør som regel ting mye mye verre. Ikke er det så bra som folk skal ha det til heller. Trekanter er en av de mest brukte fantasiene, og det er nettopp det som er med trekanter. De er veldig bra i fantasien, men i virkeligheten er de ikke i nærheten engang! Enkelte fantasier er ment til å være kun fantasier.

Noen som har andre inspill?

Søkeord: Gnisten i forholdet

Nytt søkeord kom opp i dag, og det er faktisk et ganske interessant tema, både om man er single og har lekekamerater eller er i forhold. Det som folk flest legger merke til er at i et hvert forhold dør gnisten ut etterhvert, eller i alle fall minsker. Den gnisten som tentes da dere begynte å flørte ble til en stor flamme da interessen tiltok, og blir senere redusert til en liten gnist igen som har lett for å slukne helt. Hvordan bevarer man gnisten?

I forhold har jeg ikke mye erfaring. Jeg og min kjære har vært sammen 6 mnd, og er fortsatt nyforelsket. MEN jeg har mye erfaring med lekekamerater, og det å opprettholde gnisten der kan faktisk være vanskeligere enn i forhold! Når man er lekekaerater (nå snakker jeg om den betydningen av ordet jeg levde etter)  er det ikke romantiske følelser involvert, men begjær og fysisk tiltrekning. Som alle vet kan det gå fort over, og om man ikke opprettholder flørten er det lett å sitte igjen som bare venner, eller ikke noe i det hele tatt.

Mitt forhold til Hjerterknekt er et meget godt eksempel på dette. Vi traff hverandre ofte, og ble i tillegg gode venner. Ettervert tar man ting litt for gitt, og man føler ikke man trenger å jobbe for noe lenger. Da er det greit å ta en prat eller fem for å finne ut hva som må gjøres. I et forhold derimot, blir man lett for mye sammen og da særlig om man bor sammen. Nå har ikke jeg vært i forhold lenge nok til å være i denne situasjonen, men siden vi bor sammen kan jeg jo si litt om det uansett!

Ting skjedde kjapt da jeg møtte min kjære, og det har ikke gått roligere derfra. Vi flyttet sammen ganske raskt, og jeg merket jo at spenningen ble en smule borte. Vi så jo hverandre hver dag! Det beste man kan gjøre da er å ikke la flammen dø. Vi er veldig flinke til å gi hverandre komplimenter (han mer enn meg, men jeg er bedre skriftlig enn muntlig)  og vi berører hverandre like ofte. Det trenger ikke være store berøringer. Et stryk på ryggen når vi passerer hverandre i gangen, en klem bakfra når den ene lager mat eller vasker opp, ligge i armkroken når vi ser en film, klemme hånden til den andre uoppfprdret når man går på butikken osv…. Berøring utløser stoffer i kroppen som gjør at flammen varer lenger.

Det man heller ikke må fokusere for mye på i et forhold er sex. Man skal aldri tvinge den andre til sex om h*n ikke vil, og man skal heller aldri mase om det. Et normalt par som bor sammen har sex ca. en til to ganger i uka, og i min verden er det lite. Uansett hvor sliten jeg er nekter jeg aldri min kjære sex, men er jeg så sliten at jeg ikke gidder bevege meg mye gir jeg han heller en god runk enn å snu ryggen til han. Det er heller ikke få ganger den ene rett og slett overfaller den andre og tar det vi vil ha. Det skaper spenning, og det skaper også nærhet.

For at gnisten skal opprettholdes er sjalusi og krangling også det som må ned på et minimum. Er man sjalu ødelegger det mye av forholdet, og man føler man på passe seg for hvem man prater med å ikke for å unngå drama. Det er ikke moro for den det gjelder, og istedenfor å nyete hverandre blir man skeptisk til hverandre. Krangling er lov, men ikke hele tiden. Det er tull at krangel skaper spennende utfordringer! Det hjelper selvsagt på trykket å få ut litt damp, og det er bare sundt i ny og ne bare det ikke blir for mye av det!  Krangling skaper dårlig stemning, og det ødelegger harmonien i et forhold. Man kan utfordre hverandre på så mange andre måter enn å krangle! Er man sint på den andre er det bedre å prate om det, likedan om man misforstår hverandre! Skjer det en misforståelse, man snakker over hverandre eller man irriterer seg over den andre kan det løses med en samtale som forkalrer begges side av saken, og man blir venner igjen mye raskere!

Sånn! Det var mitt lille bidrag om temaet.. Inspill? Kom med det ! 😀