Søkeord: Hvor lenge flørter man før man er sammen?

På wordpress kan man se hvilke ord som folk har søkt på f.eks google som har ledet dem til bloggen min. Det er ikke få som dukker opp på listen hver uke, og noen er riktig så underholdende. Hvordan noen av dem har ført til bloggen min aner jeg ikke, men moro er det! Et av de jeg fant interessant er det i overskriften: hvor lenge flørter man før man er sammen? Ikke BLIR sammen, men ER sammen. Meget godt spørsmål!

For hvor lenge flørter man egentlig før man er sammen? Blir man sammen automatisk etter en viss periode flørt, og i så fall hva er forskjellen på forhold-flørting og lekekamerat-flørting? For å ta det spørsmålet jeg syns er enklest å svare på: Blir man automatisk sammen etter en viss periode flørt? Svaret er enkelt. Nei. Hadde alle som flørter blitt sammen hadde det ikke vært noen igjen til de single der ute. Jeg var single i to år før jeg møtte min kjære, og ingen (særlig ikke jeg) har tall på hvor mange jeg flørtet med på de to årene. Skulle jeg blitt sammen med alle de jeg flørtet alvorlig med (altså med hensikt å få de til sengs) hadde jeg vært en meget travel kvinne med meget mange kjærester. DET er jo ikke noe moro, så svaret er et klart NEI! Man blir IKKE automatisk sammen med de man flørter med om man er som meg.

Så er det de som flørter med en fyr (jeg skriver i jente-format siden jeg, vel, er jente. Påstas det) og faller totalt etter første daten. De blir sammen ganske så kjapt, og grunnen er så enkel at de er ikke vant til å velge og vrake. De er ikke vant til flørting, og mener flørting er ensbetydende at man blir sammen. I min verden er det så feil som det kan bli. For å finne den rette må man faktisk prøve litt forskjellig, og en del av prøvingen er å flørte. Helst ha sex alle du vil ha sex med også (så sant de vil ha sex med deg) slik at du får det ut av systemet. Får man en kjæreste man ikke er helt fornøyd med ender man som regel med å være utro fordi man føler man kan få noe bedre.

Så er det spørsmålet i overskriften. Hvor lenge flørter man før man er sammen? Svaret her er like lett. Man er ikke sammen før man er enige om å bli det! Om dere har flørtet en dag eller tre mnd spiller det ikke noe rolle så lenge en av dere ikke bringer temaet på bane. Jeg og min kjære flørtet to uker før jeg gikk til han å sa jeg ville være eksklusiv med han, men jeg la også til at han ikke trengte være det med meg. Hvorfor? Fordi jeg hadde ikke behov for å være eneste hans, men jeg gadd ikke ha flere lekekamerater ved siden av han. Jeg var rett og slett litt lei. Ikke fordi de jeg hadde ikke var bra, men fordi jeg følte jeg hadde fått litt overdose. Så man er ikke sammen automatisk om man flørter! Man blir det når man blir enige om det. Vi var eksklusive lenge før vi ble sammen, selv om vi teller fra da vi møttes. (begge er senile, så lettest slik)

Så var det forskjellene. Det er ingen. Flørting er flørting. Man har jo selvfølgelig gi-meg-telefonnummeret-ditt flørting, jeg-er-litt-interessert-i-deg flørting, og bli-med-hjem-til-meg flørting. Disse forteller bare hvor seksuell flørtingen er, og hvor raskt man går frem. Flørting er ikke bare forspill til å bli kjærester, flørting er moro og det er viktig å flørte! Har man kjæreste flørter man uskyldig med venner og kjente, er man single flørter man som man vil 🙂

Dette er i alle fall mine tanker om saken. Inspill anyone?

Gutter vs Jenter!

Jeg må ha en spesielt utviklet hjerne, siden jeg forstår både menn og kvinner, og til tider helst kun menn! Jeg kan derfor sette meg inn i situasjoner fra begges sider, og det hjelper meg masse i forholdet mitt når jeg og samboeren har en diskusjon eller uenighet. Da tar vi tak i det FØR det blir krangel, og vi kiss and make up med det samme. Vi går heller aldri til sengs sinte på hverandre! MEN, og dette er et stoooort men, de fleste jenter og gutter forstår hverandre ikke i det hele tatt! Hvorfor? Her er svaret!

Kvinner har mindre hjerne enn menn. Jeg er sikker på at alle jenter protesterer høylytt nå, og alle menn ler seg ihjel. Slutt med det! Det at jenter har mindre hjerne gjør oss ikke mindre smart! Vi er faktisk smartere enn menn på mange områder, og bare det og kunne gjøre flere ting på èn gang beviser hvordan hjernen vår fungerer. Nervetrådene har kortere vei fra A til B, derfor arbeider hjernen kjappere, og vi ender opp med multitasking! Fantastisk! Det gjør oss også mer følelsesmessig, og det gjenspeiles i våre handlinger. Jenter handler for det meste ut fra følelser, og tenker ikke ofte gjennom ting veldig nøye først! (Det finnes jo de som gjør det, but u got the picture)

Menn drimot,  har større hjerner enn kvinner, og dette gjør menn mer rasjonelle i mange tilfeller. Dette er grunnen til at de passer best i tjenesteyrker som brannmenn, politi, dørvakter, militære osv… De tenker nøye gjennom ting før de sier noe, eller utfører en handling. Dette gjør dem også roligere i krisesituasjoner siden de greier og forholde seg rasjonell på en måte veldig få kvinner greier. (De kvinnene som ER i disse yrkene er selvfølgelig unntaket, selv om ikke alle de passer inn selv om de jobber med det) Men vi er ikke ferdig enda! Det at menn har større hjerner gjør dem også bedre i ting som matte og fysikk. (forklarer vel hvorfor jeg SUGER i matte) 😛

Så har vi den berømte evnen til å tyde kroppspråk. Her ruler jenter på topp, mens gutter sliter nede på bånn. Det er gjort studier på dette, og jenter er MYE flinkere til å tyde kroppsråk enn menn noen gang kommer til å bli. Dette skaper også mange krangler i diverse hjem, siden kvinner sier ja når de mener nei osv.. Grunnen til at de gjør dette er at de mener mannen skal greie å lese på kroppspråket deres hva de egentlig mener! Ikke rart det blir krøll. Menn tar nemlig det de hører som eneste svar, og sier jenter ja tar de det for gitt at det er dette de mener. Her kommer det rasjonelle og logikken til menn inn i bildet, og de tenker ikke på at kvinner kanskje mener noe annet.

Alt dette ovenfor er helt klart bevis på at det kan ikke sitte hverken kun menn eller kvinner på stortinget. Man trenger 50/50 for å holde balansen gående. Hadde det vært bare menn hadde ingenting blitt gjort siden alle må tenke så jævlig lenge på ting før de tar en avgjørelse! Hadde det bare vært kvinner der hadde de kjørt hele landet i grøfta på en dag, da de bare handler ut fra følelser. Så at kvinner og menn trenger hverandre er ingen hemmelighet, men det som er problemet er at vi fortsatt ikke har funnet den forståelsen for hverandre som gjør at man kan fungere sammen uten misforståelser. (bortsett fra sex da, men er jo ikke fritt for misforståelser der heller til tider)

Det jeg og samboeren gjør for å ikke krangle er at vi sier det vi virkelig mener. Jeg godtar at han ikke forstår om jeg sier noe og mener noe annet, og han forstår jeg handler mye ut fra følelser, så da blir det en bra balanse. Om jeg sier noe han ikke forsår spør han heller «hva mener du nå?» enn å bare gi faen. Om jeg reagerer på noe han sier og han ikke forstår reaksjonen min sier han «nå skjønner jeg ikke hvorfor du reagerer slik» så kan roe meg ned og forklare HVORFOR jeg reagerte, og så er misforståelsen oppklart. Så dere ser, det er mulig og forstå hverandre om man bruker kommunikasjon. 😉

Uanstendig samtale?

Vi sitter der, tre jenter i en bar. Vi sitter innerst i en krok, og prater ikke høyere enn normalt. Musikken går i bakgrunnen, og stemningen er god. Praten går i ett om alt. Her er det om sexpartnere, lekekamerater, tidligere forhold, leketøy, barn, menn, sex generellt, osv… Vi koser oss og har det moro, latteranfallene kommer på rekke og rad, og kamera er hyppig fremme og tar bilder av demonstrasjonen av nippel-klyper og vibrator.

På nabobordet sitter en mann og en dame, og mannen titter stadig oftere bort på oss, ikke rent lite irritert. Vi prater ikke høyere enn dem, og vi får lett med oss at dama der har hatt mensen i en uke nå. Så da er spørsmålet:

Er vi uanstendig i samtaletema? Og hvorfor er det andres sak hva man prater om? Vi prater jo ikke om det offentlig for at ingen skal høre hva vi sier, så det må jo gå an at vi prater om det vi vil? Jeg håper i alle fall han hadde det moro med å lytte til hva vi hadde  å si, og at han kanskje lærte noe. 😉