Jeg har lest noen debatter på nett om abort de siste dagene, og jeg blir fascinert og skremt av enkeltes meninger om dette temaet. Som den trofaste bloggeren jeg er henger jeg meg derfor på debatten, og deler min mening om temaet.
Jeg mener abort før uke 12 er helt greit, men på visse betingelser. Jeg mener man bør ta ansvar for sine handlinger, og har man ubeskyttet sex er det som alle vet en risiko for å bli gravid. Da er jeg fullstendig i mot at man skal gå direkte på abort, for så å fortsatte som før med ubeskyttet sex. Abort er IKKE et prevansjonsmiddel, og skal IKKE tas lett på! Om man som kvinne ikke kan bruke prevansjonsmiddel av fysiske årsaker (slik som jeg) og man er i forhold og ikke vil bruke kondom, da er det en kalkulert risk, og man må ta ting som det kommer. Jeg trodde for eksempel at jeg var steril, jeg kunne ikke bruke prevansjonsmiddel, og siden jeg er i forhold ville vi ikke måtte være avhengi av kondom. Når jeg da ble gravid tok vi en diskusjon på det, og valgte å beholde av mange grunner. Det betyr ikke at jeg dømmer noen i samme situasjon som velger abort!
Så har man jo tilfeller der kvinnen bruker pillen, spiral, pessar eller annen form for beskyttelse, eller at mannen bruker kondom og kvinnen likevel blir gravid. Det være seg i forhold, om de er fuck buddies/lekekamerater, eller det skjer under et one night stand. Er det da feil å ta abort? Min personlige mening er at det er opp til hver enkelt, og jeg skjønner de som tar abort veldig godt. Et barn er et digert ansvar, og om man ikke er klar for det blir det feil å sette det til verden.
Så kommer de i debatten som sier abort er mord. Men tenk gjennom det litt. Det er jo en grunn til at det settes grense for valgfri abort ved uke 12-15! Etter uke 15 må man søke om det, og da skal det veldig gode grunner til for å få det godkjent. Det er et faktum at fosteret før uke 12 ikke er skikkelig utviklet, og at det ikke er en baby enda. Fosteret har ikke følelser eller tanker, og det er så tidlig i utviklingen at det knapt nok vises utenpå magen til mor. Det er ikke en baby, så selv om det er et liv betyr ikke det at det er et menneske. Babyen blir menneskelig i uke 15 og utover, og kan med hell være levedyktig utenfor livmoren etter uke 24. Så er abort før uke 15 da mord? Hva er det egentlig man dreper? Om moren ikke vil ha barnet har hun enda ikke knyttet bånd med barnet, og fosteret betyr ingenting for henne. Jeg vet jo selv at før uke 12 så er svangerskapet så uvirkelig at man ikke har rukket å bli skikkelig glad i barnet. I mitt tilfelle kom følelsene mine for fullt etter uke 11-12 når fosteret begynte å bevege seg.
Og når det er sagt: hvorfor bryr fremmede mennesker seg om man tar abort eller ikke? De kommer aldri til å møte barnet, de kommer ikke til å måtte leve med dette barnet, de har ingen ting de skulle sagt! Om en jente på 19-20 blir gravid, kjæresten går fra henne og hun ikke har familie til å hjelpe seg, er det da riktig å beholde barnet om hun mener hun ikke kan ta vare på det? Så om hun mener det riktige er å ta abort burde hun jo få lov til det uten at folk kaller henne morder!
Så har du de som spotanaborterer. Om det å ta abort er så ille, hvorfor har da naturen gjort slik at de fleste kvinner mister minst ett foster i løpet av livet? Det er mange som blir gravide uten å vite det, og tror blødningen de får er for tidlig/sen mensen og tenker ikke mer over det. Skal de da straffes fordi de ikke greide å bevare barnet inni seg? Er de mordere fordi kroppen deres støter ut fosteret? Det er galskap å tenke slik! Saken blir en helt annen om man bruker abort som prevansjon eller om man tar abort fordi man ble gravid med «feil» kjønn (får gutt men ville ha jente f.eks)
Jeg sitter her med større og større kul på magen, og er nå halvveis i svangerskapet. Det vil si det er liten sjanse for at noe går galt, og det er jeg glad for. Men det var en periode der jeg vurderte abort, fordi det ble for tøft for kroppen, hodet og livssituasjonen min. Nå er den tanken helt fjern for meg, fordi jeg har blitt glad i den lille. Men det å beholde var MITT valg! Om andre mener de vil ta abort for at det passer dem bedre er det ikke noe galt med det så lenge de ikke bruker abort som prevansjon! Det er galt å bruke abort når man har oppført seg uansvarlig, men har man tatt forhåndsregler og likevel blir gravid, ja da er det ikke noe galt i å ville ta abort!
Tigerhulen 
Mord i seg selv ikke er galt. Altså er ikke abort galt heller om det også er mord. For hvorfor har folk blitt enige om at mord er galt? Det er i grunn en konsensus man har kommet fram til etter som samfunnet har utviklet seg…..l
I know: veldig radikalt. Jeg sier ikke at jeg aksepterer alle typer mord og drap, for det er veldig subjektivt i grunn for min del når det er greit eller ikke.. Men objektivt, så er det faktisk vanskelig å definere skillelinjene mellom når det er mord og når det «bare» er drap. Temaet drap, mord og abort er noe som går igjen og igjen innenfor handlingsfilosofi. La meg illustrere med eksempeler hva handlingsfilosofi er:
Det er en mann som ligger i et blodpøl på gulvet. Han er stein død. Du har drapsvåpenet i hånden… la oss si det var du som begikk drapet. Ut i fra konteksten, så er det rett og galt ut i fra om det var i krigstid eller om det var i fredstid. I krigstid, så kan kanskje du attpåtil belønnes for å ha begått drapet fordi han var på feil side av krigen. Du er tilfeldigvis på den rette siden av krigen, og vil bli sett på som en krigshelt som drepte den mannen.
Samme scenarie i fredstid, så er det et mord. Og du blir sett på som morder. Men så: la oss si at du gjorde denne handlingen i fredstid i selvforsvar. Da er det plutselig ikke mord lenger, men «bare» et drap/og var gjort i selvforsvar….
Uvisst hvilken intensjon du hadde for å drepe mannen; handlingen er det samme, resultatet er det samme: han ligger død på gulvet, du gjorde handlingen. Verdien er hva vi tillegger det ut i fra hvilken sammenheng vi er i, om det er krig eller fred……ut i fra slik handlingsfilosofi, så har faktisk mord ingen verdi. Det er drap, det er et resultat: en død mann på gulvet…men mord alt ettersom……
Mest berømte eksemplet innen handlingsfilosofi er om president Truman gjorde et folkemord da han bombet Hiroshima, eller om det var en heltegjerning…..for når samme antall drap på et folk gjøres i Afrika av deres ledere, så er det genocide, folkemord…..(vanskelig med handlingsfilosofi, eller hva?)
Og sånn kan man fortsette i det uendelige med handlingsfilosofiske eksempler….
Men i lys av handlingsfilosofi og abort-saken : det er verdier vi selv tillegger det ut i fra sammenhengen. Det er faktisk et drap å drepe fostret uansett når det skjer…til og med før 12 uke(!), fordi det er et liv med en gang cellene sammensmeltes (!). Ut i fra det biologiske perspektivet, er det objektivt et drap uansett når det gjøres under svangerskapet: resultatet er det samme: det drepes, det er dødt. Men mord? Det kommer an på hvem som tilskriver det akkurat den handlingsfilosofiske verdien og det er i bunn og grunn subjektivt (eller kollektivt subjektivt) ….
…
…… Og det ser jeg at du er innepå de subjektive verdiene til andre og deg selv….og fra et samfunnsmessig perspektiv, er det greit å tilskrive verdier som man kan bli enige om for enkelthetens skyld.Men fra et handlingsfilosofisk perspektivt, så er det i grunn verdifritt om det er galt eller ikke…..
takk for et veldig viktig innlegg forøvrig….leste nå mange perspektiver jeg ikke har tenkt på i innlegget ditt angående saken.
Veldig bra kommentar, Trollapen! Jeg syns det er veldig bra det finnes mennesker som deg som kan komme med slike innspill, og som får folk til å tenke gjennom saker en gang til. 🙂
Hei, fint innlegg.
Jeg har litt andre tanker rundt temaet. For meg personlig handler ikke abort om drap, eller om det er drap å ta abort i hvilken som helst uke. For mange som er for abort blir det vel heller et spørsmål om når det er helsemessig forsvarlig for mor både fysisk og psykisk å gjennomføre en abort. Fosteret eller babyen kan også bli påført skader under svangerskapet, spontanabort kan komme selv når man er forbi den første risikotiden. Noen har til og med måttet bære fram et dødt spebarn fordi det ikke var trygt for mor å ta abort på akkurat det tidspunktet. Så dette dreier seg egentlig om kropp og helse og hva man tåler.
For de som er i mot abort og mener det er drap og mord til og med. De bør tenke litt over hvordan det er i dyreverden. Eller kanskje til og med hvordan vi ser på dyreverden.
Her kan jeg også dra inn temaet eldre mennesker, som våre besteforeldre.
Om et dyr lider, det være seg av skade, sykdom eller alderdom så velger vi ofte å avlive det for å spare det for mer lidelse.
Dyr vi ikke lenger kan ta oss av eller har mulighet til å ta oss av, som vi heller ikke kan gi bort eller kanskje ingen vil ha vårt kjæledyr, etc. Da blir det også ofte avlivning. Dette sees da på som den mest humane måten å «kvitte seg med problemet på».
Og det er akseptert. I alle fall blant de fleste.
Når det gjelder mennesker skal vi på død og liv holde dem i live uansett hva det koster oss og hva det koster dem. Uansett hva de eller vi egentlig ønsker.
Det er allerede alt for mange mennesker på jorden som vi ikke tar oss av, som faller utenfor, som er alene, som ikke har noen framtid.
Vil vi da ha flere som ingen kan ta seg av, som bare blir født inn i verden uten egentlig å være ønsket? Hva er verst? Ta abort eller føde et barn som blir satt på gata eller går rett inn i barnevernsystemet? Skal vi virkelig tvinge unge jenter til å få et barn når de ikke engang klarer å ta vare på seg selv?
Det er kanskje kynisk av meg å se på det på denne måten, men det er så mange variabler i disse situasjonene at det nesten er lettere å se på det på en objektiv måte.
Mange vil kanskje si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, men jeg har faktisk selv tatt abort, og for meg var det det rette å gjøre. Jeg var i tvil en stund, eller egentlig annen hver dag, men så tenkte jeg på barnet, og forstod at det ville egentlig være ganske egoistisk av meg å få det. Og det var en del fremtidige spørsmål jeg skjønte kom til å bli vanskelige for meg og for barnet å takle. Ikke at jeg tviler på at jeg kunne tatt vare på barnet og gitt mye kjærlighet, men det var for mye tvil og for mye annet som spilte inn i den situasjonen jeg var i.
Det å ta abort er faktisk også å tenke på fremtiden til det barnet du bærer inne i deg. Eller å tenke på om du kan gi det en fremtid, eller hva slags fremtid du har mulighet til å gi det.
Det hjelper kanskje å gi en liten tanke til alle gatebarna i søramerika eller i afrika, etc. Land der de fordømmer abort og det er ulovlig og straffbart, der er det overbefolket og fullt av neglisjerte barn og unge som bor på gata uten noen mulighet for å skaffe seg en god fremtid.
Ja, dette var bare noen tanker.
Jeg må takke deg for veldig bra innspill på dette temaet! Det er ikke kynisk å være realist, og det du sier er jo veldig sant! 🙂
Heia Skeptisk!
Ah! Nå satte du mange nye tanker i hodet på meg med dine kritiske og skeptiske kommentarer igjen! Jippi! 😉
Det første som slo meg, er hvor right to the core du treffer ved å rokke ved vår målestokk om at menneskeliv er verdifullt for enhver pris. For hvorfor må alt liv være så verdammt helligt og verdifullt? For døden har da også en verdi i seg selv, som feks ut i fra de eksemplene du ramser opp, så burde døden være en option. Og forøvrig: når vi klarer å ta døden for det det er, tror jeg også at man setter mer pris på livet.
Og ikke minst: som du skriver: det handler da også om retten til å ha et verdigt liv og verdig død. Jeg syntes selv mange er inkonsekvente akkurat på dette punktet. Som feks i abort-debatten, så er veeeeeeeeeeeeeeeldig mange inkonsekvente der.
Men enig med tigertone: du er pragmatisk og realist, men jeg er også enig med deg at du er mer kynisk enn de fleste…., men gjør det noe? Slik jeg har lest deg så langt i ulike kommentarer, så virker du faktisk som et godt menneske, og da gjør det ikke noe at du også er kynisk?. Alle får da lov til å ha sine meninger og verdier i livet, og kynisme er ingen dårlig verdi å ha faktisk. Hvis du slår opp i kynikernes historie, som startet i det gamle grekenland, så har de faktisk hatt en enorm betydning for samfunnsdebatten! De er faktisk dem som er flinkest til å være realistisk og se virkeligheten som det er til tider! Men selv skal jeg innrømme at jeg ikke alltid klarer å tenke like kynisk selv om jeg ønsker det, og skulle faktisk gjerne hatt mer av det. Feks mannen min regner ikke liv som verdifullt før de har gjort seg fortjent til det. Kyniskt! Mitt spørsmål tilbake til ham er da hvordan gjør man seg fortjent til respekt og verdighet? Men likevel, så ser jeg at han har et poeng…og at det er kynikeren i ham som gjør at han klarer å se ting litt klart til tider.
hjertlig hilsen trollapen
Jeg liker kommentarer som setter igang hjernen min! 😀
Takker deg for bra kommentar nok en gang 🙂
kunne noen hjelpe meg med dette saken fordi at jeg skal skrive debattartikel i skoeln. og at jeg vet ikke noen ting
har ikke noen tanke på dette om saken «abort»
Har du ingen tanker rundt abort? Tenk på om du hadde blitt gravid, og det ikke var planlagt eller du føler det er feil tidspunkt, eller andre grunner til å ikke få barn. Hvordan ville du følt det med tanke på å ta bort barnet? Hvilke tanker har du om å bli mamma? Hva tror du familien din ville sagt? Ville de støttet deg? Ville du brydd deg om hva andre synes om saken?
Beklager at jeg ikke har svart deg før!
Skal du skrive en debattartikkel om abort? Det som er med en slik sak er at ingen kan egentlig hjelpe deg med dette. Det er et veldig følsomt tema som mange har en mening, om, men når du skal diskutere på skolen må det være dine tanker og meninger som kommer frem, ikke alle andres. Om du søker litt på nettet på babyforum og slike ting kan du jo lese andres tanker om dette, og mine tanker leser du jo her på bloggen.
Lykke tiL! 🙂