Livet går videre

Helgens hendelser har rystet landet vårt, og alle vi som bor her. Bombeeksplosjon og skytedrama er ikke vanlig kost for det norske folk, men jeg må si at når noe sånt hender ser man hvordan et folkeslag VIRKELIG er, og hvordan hver enkelt takler dette forferdelige som har hendt.

Jeg fant ut om eksplosjonen via facebook, da en kompis skrev «faen som det smalt!». Jeg lo litt for meg selv, da jeg ikke visste hva som egentlig hadde skjedd. Jeg trodde det hadde skjedd noe morsomt. Så feil kan man ta. 2 min etterpå står det link til det første dagbladet skrev om saken, og jeg leste med sjokk om eksplosjonen første gang. Jeg ropte på sambo, og vi slo på nyhetskanalen i håp om at de hadde mer info. Ingenting. Plutselig begynner ekstrasendinger. Vi ser bilder av et Oslo i kaos, med glass, materialer, ødelagte bygninger og blodige mennesker. Vi stirrer som paralysert på skjermen. Er dette virkelig sant? Reporterne er sjokkerte. Vi er sjokkerte. Norge er i sjokk. Les videre

All cred til alenemødre!

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!

Legevakten: et sted man går for å vente

Jeg har vært syk i 10 dager nå, og selv om ting begynner å roe seg så har bihulene virkelig blitt verre og verre. I dag kunne jeg hverken ligge, sitte, stå, gå, prate, smile, bøye meg ned eller noe annet som er helt dagligdags, uten at det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Så til legevakten vi dro, og vi dro dit «tidlig» så vi skulle rekke hjem til Leo skulle legge seg. kl. 14.15 kom vi frem til legevakten, og vi kom hjem kl.21.15. Så mye for å være tidlig ute!!

Mens vi satt å ventet på å få vurdering kom det en hyggelig  dame bort og spurte om vi ville bli intervjuet av en journalist fra aftenposten. Min samboer ville ikke, men jeg har vært i diverse aviser og magasiner før, så jeg sa ja. Man må jo hjelpe til når man kan! Saken gjaldt ventetid på legevakten, og GJETT om jeg hadde meninger om dette!! Etter vurderingen ble Leo sendt til barneavdelingen Les videre

Fraværende morsfølelse

De fleste som føder barn har et enormt press på seg, både fysisk og psykisk. Ikke bare skal man ha ansvaret for en ny verdensborger, men man skal være en fantastisk mor som har tid til venninner, spontane cafèbesøk, babysang, babysvømming, barseltreff, husarbeid, middagslaging osv… Timeplanen fyller seg opp i takt med barnets alder, og det blir ikke noe lettere å være mor som tiden går. Oppe i alt dette skal man også bli kjent med en ny person. En ny sjef har entret huset, og tiden man før eide og kunne bruke som man ville er deg nå fratatt og gitt til den lille. Les videre

Tur med damene

I dag har jeg vært på trilletur med en gjeng herlige damer, og turen denne gang gikk rundt Østensjøvannet. Vi møttes på Brynsenteret, og turen begynte. Vi gikk langt og lenger enn langt før vi kom til piknik-plassen, og været var helt fortreffelig! Det å gå på myke skogsveier langs elven og høre fuglene mens solen titter gjennom tett løv, det finnes ingen bedre følelse. Roen man føler da er helt unik, og jeg slappet skikkelig av for første gang på lenge. Les videre

Mitt personlige helvete

må være tenner mens gutten fortsatt er veldig liten!!!

Første tanna kom da han var 3 mnd. Greit nok, det tok tre dager, ingen feber og  nesten ingen sutring. Tann to kom like etterpå, og brukte to uker. Heller ikke mye sutring, men litt mer enn vanlig. Begge fortennene nede ute før gutten er 4 mnd, det må da holde for en stund? Jeg fikk første tanna mi da jeg var 1 år! Men nei da… Gutten vår har andre planer! I påsken poppet begge fortennene oppe ut i løpet av en uke, og alle var i sjokk (og er det vel enda) for at han får tennene oppe SÅ tidlig. Nå trodde jeg vi var safe for en stund, og at nye tenner er langt unna.  Les videre

På ‘an igjen…

Da er det i gang på nytt. Monsteret som holder oss våken om natten er tilbake, denne gang mye større og sterkere enn det noen gang har vært! Det er ikke monsteret i skapet jeg snakker om. Tann nr. 3 er på vei ut i rasende tempo, og vi reiste selvfølgelig fra dentinox’n.

Jeg kikket på dentinox-flasken før vi reiste fra Oslo, og vurderte å pakke den. Men så tenkte jeg som så at det ikke har vært antydning til flere tenner etter de to som har vokst seg store og sterke, så da er oddsen for tenner små de to ukene jeg er i hjembyen. Første natten gikk greit, andre natten (i natt) smalt det. Hysterisk unge, tann på vei ut oppe, og ingen dentinox. Til slutt fant stemoren min ut at noen vi Les videre