Jeg sitter i skrivende stund med migrene, tassen ligger på gulvet og sutrer/roper, gubben ligger å sover, og jeg er trøtt som ei strømpe! (hvordan kan egentlig strømper være trøtte??) Jeg har alltid vært nattarbeider, og er derfor vant til å gå å legge meg når de fleste andre står opp. Etter jeg fikk barn, har jeg funnet ut at det er greit å legge seg litt tidlig slik at man får den søvnen man trenger. Sønnen er flink til å sove (som regel) og jeg er vant til å få nok søvn. I natt, derimot, not so much!!

Vanlig leggetid for sønnen er kl.20.30. Greit nok det, men i det siste har han begynt å ville legge seg kl.20! Jaja! Èn time alenetid ekstra for mor. De siste to nettene, derimot, har han sovnet kl.19!!! Jeg aner ikke hva som skjer, men i går natt sov han fra kl.19 til kl.04.30 uten å våkne, og uten å spise!! Jeg var i sjokk, og håpet på en ny vane. Den gang ei… I natt sovnet han kl.19, men våknet kl.24 for å spise. Greit nok. Han sovnet igjen, men våknet kl.01 igjen, og da var det ikke SNAKK om å sove videre!!! Så da gubben kom hjem kl.02.30 var det full fest her. Han tilbudte seg å sitte oppe med krapylet så jeg kunne legge meg, så jeg tok med meg hodepinen og la meg.

Jeg våknet kl.04.30 av et helvetes leven fra den lille, og sto opp. Her var alle lys på, tv’n blinket disco og far var på randen av sammenbrudd. Jeg satte meg i lenestolen, fikk sambo til å løfte han opp til meg og beordret totat mørkleggelse. Av med alle lys og tv’n. Han farer opp, bjeffer ett eller annet til meg, og fyker inn på rommet vårt. Jeg sitter delvis sjokkert igjen med en kranglete tass, og lurer på hva som traff meg. Er ikke ofte sambo bjeffer!!! Jeg så ikke at han holdt på å spise (tørre linser og migrene gjør noe med synet når du har minus 5 i nærsynhet!) og han holdt på å se på tv-programmet. Vi ble venner igjen, og han gikk å la seg. Tassen kranglet i ett minutt før jeg sa SLUTT på en høy og bestemt måte, samtidig som jeg tok litt hardt i armen hans som holdt på å slo og klorte meg. (ikke så hardt at han fikk vondt, men så bestemt at han skjønte alvoret) Han begynte å sutre-gråte i 10 sek før jeg tvang han til å ta puppen, og etter 2 min sovnet han. Mamma vet alltid best, og man må bare vite hvordan man skal angripe problemet! Om man lar barna krangle, uansett hvor gamle de er, så blir det et helvete resten av livet!

Han sov så i 20 min før det var på’n igjen. Jeg la meg sammen med han på barnerommet (vi har gjesteseng der) men det var ikke snakk om å sove mer. Jeg lot han holde på å styre for seg selv, og rullet meg med ryggen til han for å prøve å sove litt. Funket ikke veldig, men litt. Så da har jeg fått KANSKJE 3 timer usammenhengende søvn i natt, og migrenen holder på å ta livet av meg. Dette er vel en av veldig få ganger jeg har følt det har vært tungt å være forelder!

Gjeeeeesp og AAAUUUUU!!!!!