Herlige mandag!!!

Mandag er favoritt-ukedagen min, og det er mange grunner til det. Nå er det endelig mandag igjen, og jeg kjenner energien og pågangsmotet strømme til!! I går var Leo demo-baby på instruktørkurs, og har var så flink! Smilte og koste seg i vannet, og ikke redd for de mange menneskene som skulle ta på og leke med ham. Flinke gutten vår! Da vi kom hjem bakte jeg cookies med sjokoladebiter i, så nå står det en full krukke på kjøkkenbenken. Me like! Håper bare sambo ikke har spis alle.

I natt har Leo vært sååå flink, og våknet bare èn gang. Da fikk han en flaske med melk, og så sov han videre. Da han våknet i morges spratt sambo opp for å ta ham, og jeg rakk ikke engang vurdere å stå opp! Snille sambo lot meg sove så lenge jeg ville, og da jeg sto opp gikk jeg rett i dusjen. Gjett om det var digg å dusje uten en liten en ved siden av meg i badebalje jeg må passe på! Da jeg var ferdig i dusjen fant jeg sambo og Leo sovende i storsenga vår, og jeg la meg ned litt ved siden av dem for å kose. Så sto jeg opp, og kan nå nyte alene-tid på data’n uten en liten en som klatrer på meg og slår/trykker på dataen. Jeg føler meg opplagt og energisk, så etterpå blir det rydding og vasking av hus! Men først skal jeg overraske sambo med blåbærpannekaker til frokost som takk for at jeg fikk sove og dusje i fred.

Ha en flott mandag alle sammen!! 😀

Beste indiske restaurant i byen!

Jeg og min kjære spiser ute så ofte vi kan, og det viktigste for oss er at Leo kan være med. Vi liker veldig mye forskjellig mat, men det siste året har vi besøkt veldig mange av våre kjente og kjære steder der vi vet maten er god. I dag fikk vi litt nok, og takket være min fantastiske mobil med egen app som viser alle slags restauranter i byen, fant vi en indisk restaurant med veldig gode kritikker.

Restauranten heter New Anarkali og ligger i Thv. Meyers gt 76 på Grünerløkka. Den var ganske lett å finne til tross for at den er bitteliten, og da vi kom inn ble vi godt mottatt og fant oss et hyggelig bord helt innerst. Vi var de eneste som var der da vi kom samtidig som de åpnet (kl.15). De kom med barnestol til Leo, og han fikk låne en kylling-bamse som kunne gale. hehe.. Leo var fornøyd han 😉 Når man kommer inn der er det som å komme gjennom en port direkte til India. Det er helt fantastisk intimt og koselig, med India over alt hvor du ser. Det dufter herlig av mat med det samme du kommer inn, og du blir sulten av å være der.

Vi fikk menyene, og plutselig fikk vi et lite problem. Det var litt for mye digg å velge mellom!!! Til slutt valgte vi chicken tikka masala og nan brød. Jeg bestilte mild pluss, og sambo bestilte medium pluss. De har seks styrkegrader der, så man får det man vil 🙂 Jeg som ikke liker sterk mat valgte derfor mild pluss. Jeg bestilte en søt lassi, og sambo bestilte mango lassi (lassi er indisk youghurt-drikk). Jeg har aldri smakt det før, så jeg gledet meg til det!

Mens vi ventet på lassiene og maten kom servitøren med noe flatbrød-lignende med saus og løkblanding ved siden av. Løkblandingen var helt fantastisk og smakte ikke løk i det hele tatt! Og brødet var sprøtt og saftig. NAM! Så kom lassiene, og de var FANTASTISKE!!! Det er sjeldent  jeg har smakt noe så godt! Da maten kom ble det servert ris i en bolle og selve tikka masalen ble servert i messing-gryter med telys under og lokk på så maten skulle holde seg varm. Vi fikk saftig nan brød, og vi fikk varme tallerkner. Det er et veldig pluss i boka mi!!! Vi fikk også mango chutney, mynte chutney og en annen som var sterk som jeg ikke husker hva var. De ble plassert i egne skåler mellom oss.

Maten var helt fantastisk!!! Mild pluss var akkurat perfekt til meg, og var ikke sterkt i det hele tatt, men GUD så mye smak det var!!! Sambo som hadde medium pluss syntes det var veldig bra, og akkurat sterkt nok for ham. (han tåler ganske sterkt, og han hadde ikke greid mye sterkere). Vi nøt hver minste lille bit, og jeg har sjeldent blitt så mett at jeg ikke orker dessert! Men det ble jeg i dag, og det var så fantastisk at vi ikke greide å la det være igjen noe på tallerkenene. Lassiene satte prikken over i-en, og det var tre veldig fornøyde gjester som forlot restauranten.

Prisene er heller ikke så ille der, og vi betalte ca. 165,- pr.  tikka masala, 35,- for nan brød og 45,- pr. lassi, som er på størrelse med en typisk milkshake på en typisk restaurant.

Vi var i hvert fall veldig, veldig fornøyd, og jeg gir total-opplevelsen med lokalet, maten og servicen terningkast 6!

SLUTT Å MASE!!!

Nå er jeg LEI av dette fordømte baby-maset!!! Dette innlegget er til alle dere som har nevnt, eller kommer til å nevne, noe om barn nr.2! Jeg sier dette bare èn gang til, og hør nøye etter:

OM JEG VIL HA FLERE BARN ELLER IKKE ER IKKE DIN SAK! BACK OFF!!!!!!!!!!!!!!

Hvorfor er det sånn at får man ett barn så må man automatisk få ett til? Er det ikke nok  å gi genene mine videre til ett stakkars individ som ikke kan velge selv om han vil bli født eller ikke? Argumenter som er brukt for å måtte få to barn er at eldstemann trenger noen å leke med, at eldstemann blir bortskjemt uten søsken, at eldstemann ikke lærer sympati og empati uten søsken, at eldstemann kommer til å vokse opp ensom uten søsken, at eldstemann vil være sint på mor og far for å ikke gi han søsken. FOR NOE STORT TULL!!!!!

Leo er en herlig unge, helt perfekt på alle måter. Han har et nydelig utseende, en fantastisk personlighet, mye humor og humør, snill osm dagen er lang, og han gjør alt riktig for alderen sin. Hvorfor i alle dager skal vi ville gå fra det til noe vi ikke vet hva er? Neste unge kan jo være helt håpløs og slitsom!! Og ja, jeg støtter for all del de som vil ha flere barn, men hva skjer med å pushe MEG med å få barn??? Og ikke bare skal vi ha flere barn, de må komme tett på hverandre må du vel skjønne!! Noe annet går jo ikke!!!

Hør her.. Jeg liker ikke barn. Jeg har aldri likt barn. Jeg liker babyer fra 0 til 1 år, men over det liker jeg dem ikke. Jeg forstår meg ikke på dem, og jeg synes rett ut de er skumle og uforutsigbare. Jeg er selvfølgelig glad i barna i familien min og venners barn, men jeg greier rett og slett ikke tanken på å få flere enn ett barn!! Jeg aksepterer at andre får flere enn ett barn, og jeg fortjener samme respekt tilbake når jeg sier jeg bare vil ha ett.

Jeg vil ikke høre «bare vent! Dere kommer til å ombestemme dere!» eller «hvorfor ikke? Barn er jo så skjønne!!» eller «er ikke det ganske egoistisk?»! Jeg vil ikke vite om hvor grusomme foreldre vi er som ikke gir Leo søsken. Jeg vil i hvertfall ikke høre det av venner som ikke har barn selv engang! Når dere får barn selv dere må stå opp med om natten, som må ammes og skiftes på og som dere må oppdra på best mulig måte, da kan dere få mene at dere vil ha flere enn ett barn. Men ikke spy over meg at VI burde få det!!!

Jeg har mer enn nok med å like og elske det barnet jeg har! Jeg har ikke nok kjærlighet i meg til å elske flere barn. Jeg har det ikke i meg å bli dratt i flere retninger eller ha flere barn krangle eller rope på meg samtidig. Og det er slett ikke sikkert jeg KAN få flere barn grunnet sykdommen min! I ste satt jeg på telefon med en bekjent som absolutt måtte spy ut hvor dårlig mor jeg er som sier at jeg ikke kan elske flere barn. Vel, så lenge jeg elsker det jeg har er det vel ikke så farlig?? Jeg elsker Leo over alt. Han er øyenstenen og hjertet mitt, han er sjelen min. Han er universet mitt! Men han kan ikke regne med å få søsken herfra!!

Om jeg blir gravid igjen er det nok et uhell, og det kommer til å være like lite planlagt som Leo. OM jeg blir gravid igjen må jeg og sambo i fellesskap sette oss ned å finne ut om vi vil beholde det eller ikke. OM jeg blir gravid igjen må vi få ta den avgjørelsen på egenhånd!! Og velger vi å beholde får de som trenger det beskjed. Leo er ikke 1 år enda engang, så hvorfor skal vi vite nå som vi vil ha flere barn? Sånn ståa er nå er flere barn uaktuelt!!

SÅ SLUTT Å MASE!!!!!!!!!!!!!!!!!! 

Date med kjæresten

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! 😀

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! ❤

Babyer kan favorisere dyrearter de også!

Man sier gjerne at babyer og små barn ikke vet nok til å kunne favorisere ting, men det mener jeg er tull. Det har også Leo bevist er tull! Vår kjære sønn har nemlig bevist at han elsker hunder i alle størrelser, men han hater katter! 😀

Dette passer meg ypperlig. Jeg har alltid vært et hundemenneske, og jeg kan med god grunn vite hva jeg går glipp av da jeg har hatt både katter og hund i oppveksten, og siste katten jeg hadde var sammen med en tidligere bekjent jeg bodde sammen med en kort periode (som hun skylder meg penger for enda). Der gikk jeg med på å skaffe katt på den betingelsen at hun tok ham over når vi flyttet hver for oss. Både fordi jeg ikke liker katter og fordi både jeg og sambo er allergisk, så det var ikke et tema å ta han med. Pga at jeg ikke liker katter syns jeg det er hysterisk moro at Leo heller ikke liker dem, så da må jo slike ting være arvelig! Jeg har absolutt ikke påvirket gutten, da jeg mener alle dyr er søte på avstand.

Leo har møtt en del hunder, fra bittesmå hunder (som jeg mener ikke er skikkelige hunder… De er jo mindre enn katter!!) til mellomstore amstaffer. Han har digget alle som en, og latt dem slikke seg i ansiktet og klappet og kost med dem. Men da han besøkte min bestemor ble jeg ganske overrasket. Jeg trodde nemlig at babyer enten liker eller liker ikke dyr, men her har da Leo bevist at det går også på hvilken type dyr det er snakk om. Da han så min bestemors katt (som er ganske så søt) så han bare veldig skeptisk på den, og da halen kom borti armen hans grøsset han skikkelig og trakk armen så langt unna han kunne. Jeg var ikke til stede, men gjenforteller det bestemor fortalte. Jeg holdt på å le meg ihjel! Velsigne gutten, da slipper jeg mas om katter i fremtiden!!! 😀

Jeg trodde det var en fase han var igjennom at han bare ikke likte dyr lenger, men jeg to feil. Han skuler stygt på katten som går rundt blokka vår hver gang han ser den, og lager grimase mot den, men da vi møtte en liten hundevalp på 11 uker på parkeringsplassen ble han helt vill, og skulle klappe og kose med den. Han brydde seg heller lite om at valpen var fra seg av glede for å se ham, og ble ikke redd da den bykset frem for å leke. Han hvinte av fryd og klappet i hendene! Men på vei bort til bilen så han katten, og ting forandret seg kjapt. Han skulte stygt, og så lenge etter katten helt til vi kom til bilen. Da så han på meg å gjeipet. haha!! Jeg elsker gutten min!!! 😀

Nå må dere ikke misforså, jeg liker alle slags dyr. Men jeg elsker virkelig hunder!! Katter er for egenrådig for min del. Og de er ALT for overlegne… Alle har hver sin smak i dyr, og her i huset er ikke katter velkomne.. En hund, derimot, hadde ikker vært å forrakte!

Når maset om hund begynner om noen år er nok jeg det svakeste leddet… Jeg må huske å be sambo om å være sterk for oss begge! 😛

Er røyking rundt barn ok?

Jeg mener at NEI, det er IKKE greit å røyke rundt barn. Særlig ikke små, hjelpeløse babyer som ikke kan velge selv hvor de skal gjøre av seg! Jeg har et lite problem med akkurat dette. Merk dere: et LITE problem, for det er ikke stort. Men mine svigerforeldre og min bestemor røyker, og de røyker inne. Nå vet alle som har lest om krybbedød at det kan forårsakes om barnet sover i et hus der det røykes inne. Nå vet jeg jo det at Leo ikke komemr til å stryke med etter en natt eller to i et hjem der det røykes inne om han skal overnatte med noen av dem, men jeg er fortsatt bekymret over svigers likegyldighet til dette med røyking rundt barnet mitt. Hverken jeg eller sambo røyker, så vi må jo få velge røykfritt miljø for Leo også vel?

Jeg vet svigers elsker Leo, og jeg vet de prøver å ta hensyn til barnet når han er i nærheten. MEN, og dette er et stort men, jeg tror ikke de hadde tatt det hensynet om jeg ikke hadde krevd det. For jeg hater røyk, og vil ikke at Leo skal utsettes for dette unødig. Det som bekymrer meg er særlig svigermor, som mener opplysningene vi vet i dag om røyking er oppblåst og skremselspropaganda. Barna hennes har jo vokst opp i et røykfylt hjem, og det har hun også uten at det har skadet dem. Mener hun. Jeg er ikke helt enig med henne der! Jeg mener bestemt at passiv røyking er nesten like farlig som røyking, og jeg syns det er trist at hun ikke tar slike ting alvorlig. Bare det å mene at røyk ikke er farlig er å benekte fakta i mine øyne!

Men som sagt, de tar hensyn fordi jeg krever det. Og de lufter før vi kommer, fordi jeg krever det. Egentlig er jeg vel svigerdatter fra helvete som hindrer dem i å røyke inne når vi er på besøk. Det gjorde de nemlig i starten da jeg ble sammen med sambo, og jeg slet i flere dager med såre øyne og sår hals etter et besøk. Da jeg ble gravid la jeg ned forbud. Lufting og røyking ute, eller ingen besøk. Basta!

Men enkelte mener jeg er hysterisk. Er jeg det? Når vi sitter på uteserveringen på en restaurant er det jo greit at de røyker så lenge de ikke blåser røyken direkte på Leo. Og det tar de jo hensyn til. Men hva når Leo skal begynne å overnatte? Kommer de til å røyke inne etter at han har lagt seg så røyken kan trekke inn på rommet hans? Jeg kjenner jeg blir skremt bare ved tanken. Er jeg virkelig hysterisk? Eller er jeg bare fornuftig mor som vil beskytte barnet sitt for kols og kreft, og i verste fall krybbedød? Folk må jo få ta egne valg, for all del, men jeg mener at de ikke skal ta det valget for noen som ikke kan si fra selv. Leo kan jo ikke protestere enda! Så da er det jo min jobb å protestere for ham til han kan snakke for se selv!

Hva mener dere? Er røyking rundt barn ok, eller er det strengt forbudt? 

Tiden flyr!!!

Om 5 dager er vår lille Leo Nicolai 10 mnd, og det er ikke til å tro hvor fort tiden flyr!

  • Han vinker
  • Klapper i hendene
  • Viser hvor stor han er
  • Gir slengkyss og nuss med trutemunn
  • Han greier å gå med støtte
  • Han går bak trillevognen sin helt selv
  • Reiser seg opp uten problemer
  • Forstår ord vi sier

Dette er bare en liten del av det han kan, men jeg er så stolt over hva han lærer hver dag! For hver dag er det noe nytt. Enten noe stort, eller noe som er bittelite. Uansett så er det fantastisk å se utviklingen fra dag til dag, og se hvor blid og fornøyd han er. Han sover fra kl.20, og legger seg uten problemer. Så våkner han klokken 00.00 for å få litt pupp, og så sover han videre til 07.30. DIGG!!!

Leo er virkelig et fantastisk barn, og han sutrer minimalt. Han har dager der jeg har lyst å rive av meg håret, men det går fort over. Han spiser bra, og jeg er velsignet som kan amme noen ganger daglig enda uten problemer. Tenk at om to mnd er tassen vår ett år!!!! Bildet under er fotografert og redigert av moi, og jeg er ganske så fornøyd over at jeg begynner å bli ganske flink 🙂

 Foto og redigering: TigerTone

Ekte kjærlighet

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis ❤

Livet går videre

Helgens hendelser har rystet landet vårt, og alle vi som bor her. Bombeeksplosjon og skytedrama er ikke vanlig kost for det norske folk, men jeg må si at når noe sånt hender ser man hvordan et folkeslag VIRKELIG er, og hvordan hver enkelt takler dette forferdelige som har hendt.

Jeg fant ut om eksplosjonen via facebook, da en kompis skrev «faen som det smalt!». Jeg lo litt for meg selv, da jeg ikke visste hva som egentlig hadde skjedd. Jeg trodde det hadde skjedd noe morsomt. Så feil kan man ta. 2 min etterpå står det link til det første dagbladet skrev om saken, og jeg leste med sjokk om eksplosjonen første gang. Jeg ropte på sambo, og vi slo på nyhetskanalen i håp om at de hadde mer info. Ingenting. Plutselig begynner ekstrasendinger. Vi ser bilder av et Oslo i kaos, med glass, materialer, ødelagte bygninger og blodige mennesker. Vi stirrer som paralysert på skjermen. Er dette virkelig sant? Reporterne er sjokkerte. Vi er sjokkerte. Norge er i sjokk. Les videre

All cred til alenemødre!

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!