Etterlengtet stillhet

Jeg er fryktelig sliten om dagen grunnet mange ting. Jeg har akkurat brukt ett år på å komme meg ut av en av de tyngste depresjonene jeg har vært borti, og jeg har slitt veldig med selvtilliten min. Jeg har også prøvd desperat å venne meg til samboer og barn, og jeg begynner å få teken på det nå! Det er digg å jobbe igjen, og jeg elsker å være dyktig i det jeg gjør! Oppå alt dette har det vært en lang bursdagshelg, og i morgen reiser vi en tur på besøk til familien min for å feire navnefest for min minste  lillesøster. Det kan bli litt mye for enhver! Særlig når det aldri er stille rundt meg!

Jeg liker stillhet. Jeg trives godt alene i et rom med levende lys og en god bok, noe hjernedødt på tv eller pac’n. Jeg liker å kunne fokusere på noe der hjernen kan slappe av og ikke tenke på alt og ingenting. Jeg trenger rett og slett pauser i hverdagen! Jeg har alltid vært sånn, og det er grunnen til at jeg aldri har kjent de jeg har bodd sammen med. Uansett hvem jeg har delt bolig med har eg ikke engang visst navnet deres, av den enkle grunn at jeg ikke ville være venner med de jeg bor sammen med så de ikke kommer inn til meg for å prate i tide og utide. Jeg har alltid vært sosial, bare ikke med romkammerater. Eneste gangen jeg har kjent noen jeg har bodd sammen med var her i Oslo, og det gikk jo som det gikk. Vi var rett og slett aaalt for forskjellige på alle måter.

Derfor er det litt jobb for meg å venne meg til samboer og barn! Da er det nemlig lyd konstant! Enten Leo som vil ha oppmerksomhet, eller sambo som vil prate. Det er koselig det, men jeg trenger som sagt pauser, og da tror sambo det er noe galt fordi jeg er stille. Jeg tror det er en av de få tingene jeg savner med å bo alene eller med ukjente. Stillhet når man ønsker det. Ingen som forventer respons, ingen som vil prate eller kose. Jeg trenger rett og slett å ta tilbake pausene mine. Det høres kanskje slemt ut, og jeg elsker både Leo og sambo mer enn noe, men noen ganger blir det rett og slett for trangt. For er det ikke en av de to som vil ha noe av meg, så kan du banne på at noen ringer og vil prate. Så blir de sure fordi jeg er åndsfraværende. Så prøver jeg å si på en høflig måte å si at det passer litt dårlig. Det er ikke alltid det faller i god jord.

Noen ganger kan det rett og slett bli litt over-drive på hardisken, og da trenger man å slå systemet av før man restarter det. Jeg må ta tilbake pausene mine….

Herlige Leo

Jeg vet jeg skriver mye om Leo, men jeg kan ikke hejlpe for det. Han er virkelig en pussig skrue å skrive om! Han skinner som en sol hele dagen, og finner på tøys og sprell hele tiden. Han er rampete, snill, kosete, sleip, kjærlig, trassig og smart. Han er alt jeg elsker i et menneske, og han er resultatet av min og sambos kjærlighet. Han er rett og slett helt perfekt!

Vi prøver å ha strenge grenser på hva han har lov til å ikke. Han har ikke ov å rive ut dvd’er fra hylla, og han har ikke lov til å ta ting som ligger på salongbordet. Han har heller ikke lov til å holde på med lednigner (naturlig nok). Som regel hører han etter, men akkurat på dvd’ene har han gjort sport i å IKKE høre etter. Han krabber bort, strekker hånden saaakte ut mens han ser seg rundt. Så sier jeg strengt NEI fra sofaen, og han smiler bare til meg. Så sier jeg NEI enda strengere, og han tar dvd’en likevel. Når jeg da reiser meg opp for å fjerne ham fysisk fra åstedet spurter han bortover tv-benken, og setter seg ned foran tv’n før jeg rekker bort. Så ser han opp på meg med øyne som lyser av rampestreker, og skakker på hodet som han sier «Hm? Jeg? Jeg har ikke gjort noe galt! Jeg sitter jo helt her borte, så jeg kan umulig ha gjort noe! Det må ha vært skybert!»

I løpet av en dag finner det sted mange slike episoder, og min største utfordring er å holde meg streng når det skjer. For jeg blir jo litt hjelpesløs når han selv flytter seg fra åstedet! For hva kan jeg gjøre da? Flytte ham enda lenger bort? Snakke strengt til ham? Jeg har jo mer enn nok med å prøve å ikke le av ham der han sitter å ser så fryktelig uskyldig ut, som om hele han er laget av søt honning!

Og han ler. MYE! Hele dagen ler han, og han kan le for ingen ting. Han kan sitte å leke stille for seg selv (eller bråkete, alt ettersom) for så å plutselig begynne å le av seg selv. Jeg kan jo ikke annet enn å le av ham der han sitter! hehe..

Det er virkelig moro med barn, og jeg kan dessverre ikke være av de som sier det er tungt å ha barn. Ja, det finnes netter han ikke vil sove, og som vi da også får lite søvn. Det finnes dager der han sutrer non stop og går oss på nervene. Det finnes dager der han er rampete beond words (som å bite meg i tåa når jeg sitter med beina på bordet, eller bite meg i rumpa når jeg lager mat), men det er jo sjarmerende på sin måte. (og ja, vi jobber hardt med å venne ham av å bite!!) Vi har rett og slett vært så heldig å få en sønn som er nydelig vakker utseendemessig, som har god humor, fantastisk humør, som er snill og kosete, som spiser det meste uten å mokke, som aldri er syk (bare èn gang siden han ble født), som er god og kjærlig og elsker å kose, som trives i barnehagen, som sutrer minimalt, sover om nettene, legger seg uten bråk, osv… Listen over positive ting er endeløs, og selv om jeg sliter med å tilpasse meg rollen som mor gjør han det latterlig enkelt for meg! Les videre

Planlegge 1-års dag

Den tiden på året er her da vi ventet i spenning på at Leo skulle bli født. Neste onsdag blir gullet 1 år, og det må jo selvfølgelig feires med brask og bram! For å kunne greie det må det planlegges, og gjett om vi har planlagt! Det blir familiefeiring med 16 stk på lørdag, og vennefeiring med 16 stk på søndag. Og selvfølgelig MASSE kake!!! 😀

Jeg skal lage suksess kake, osteiskake, sjokoladekake og marsipankake. Bestemor har laget fyrstekake og skal steke vafler. I tillegg koker vi opp noen pølser med brød og lompe. Etter møtet med jobben i dag hentet vi bestemor som har kommet til byen, før vi dro rett på butikken og handlet inn alt vi trenger til baking i morgen.

Jeg må lage to av kakene i kveld, og de to andre blir laget før gjestene kommer i morgen. O yoy! Jeg liker egentlig ikke matlaging. Jeg er flink til både matlaging og baking, men jeg liker det ikke. Så å bake 4 kaker på to dager kommer til å teste grensene mine innen tålmodighet! Men gjennomføres skal det, og jeg er glad vi kan feire første bursdagen til skatten vår med familie og venner til stede. 🙂

(og jeg er veldig fornøyd med bursdagsgaven vi har kjøpt til ham 😉 )

Stakkars gutten vår

I dag fikk vi litt av et sjokk! Leo fikk plutselig blemmer over hele kroppen, og de spredte seg fort! Jeg tenkte med det samme at det kunne være vannkopper, og til legevakten det bar. Der fikk vi seff en lege som nesten ikke kunne norsk, og han tok ting med knusende ro. Etter en rask undersøkelse fant han ut at Leo har IKKE vannkopper, men har fått en allergisk reaksjon. HVA han er allergisk mot vet han derimot ikke. Så vi fikk medisin, og beskjed om å bestille time til fastlegen så han kan sende oss videre til allergi-spesialist. O yoy!

I tillegg mente en annen lege som stoppet oss i gangen etter å ha hørt Leo hoste, at han kunne ha RS-hoste. Aner ikke hva det er, men har han det må han på sykehuset et døgn for å få oksygen. Hun ville ikke blande seg for mye inn, men vi må følge nøye med om han får feber igjen de neste dagene. Får han det må han rett til legevakta igjen! Det skal ikke være lett å være syk gutt…

Så nå går han på medisin for å få bort blemmene på kroppen, og vi må følge med på om han får feber. Det kunne vært verre da. Vi skal feire bursdagen hans i helgen både lørdag og søndag, og det hadde vært KRISE om det hadde vært vannkopper eller noe annet smittsomt! Så vi slapp unna der! Men ikke moro å ikke vite hva han er allergisk mot.

Oppå alt dette blir jeg ikke frisk, og jeg hater å være syk! 2 uker konstant syk er forjævlig, og det har enda ikke bedret seg. Bihulene er fucka, så jeg går på medisin for å bli bedre. Sambo har også slitt med sykdom siste to ukene, så vi har måttet dele veldig på Leo. Og siden vi ikke har noen i byen her til å avlaste oss får ikke vi ikke hvilt oss heller, så da blir vi ikke friske. Heldigvis kommer bestemor til byen i morgen, og hun klør i fingrene etter å holde på med Leo! Så da overlater vi ansvaret til henne noen dager så vi kan planlegge bursdag og prøve å bli frisk. Jeg har et møte med jobben i morgen også, så jeg får vel bare pakke meg godt inn med varme klær og håpe jeg greier å konse. Får vel begynne å forberede meg…

Endelig voksen?

Jeg er av typen som føler jeg er 7-8 år eldre enn jeg er, men likevel kan jeg være av de barnsligste i verden! Jeg føler ikke jeg har blitt mer voksen av å få samboer, barn, bil og hus, men små øyeblikk i hverdagen gjør at «voksenfølelsen» kommer brakende ned i hodet på meg.

F.eks. føler jeg meg veldig voksen når jeg må ned til byen for å gå på møte med jobben. Da har jeg buisness-klærne på, og dokumentmappa i hånden med tall og oversikt fra min del av prosjektet.

Så er det dager som i dag der jeg føler meg rett og slett gammel! Leo er syk og må være hjemme fra barnehagen, og det er jo greit. Jeg har bihulebetennelse og diverse andre greier, så han er i godt selskap! Jeg har heldigvis en jobb der jeg slipper sykemelding, og jeg jobber uansett fra sofaen hjemme. Det går greit å være syk når man kan tjene penger uten å være sykemeldt samtidig! 😉 Men Leo går i barnehagen, og de må ha beskjed når han ikke dukker opp.

«voksen-følelsen» slo VELDIG ned når jeg ringte til barnehagen og sa:

-Hei! Det er mamma’n til Leo som ringer! Han kan dessverre ikke komme i barnehagen i dag pga sykdom.»

Du føler deg aldri så voksen som når du må ringe en plass og presentere deg som noens mamma! Jeg lover!!

Endelig uthvilt

To netter på rad har Leo sovet fra kl.20 til kl.06 og så fra kl.06 til kl.08. Dette betyr at mor for sove også! Men ikke bare får jeg søvn, jeg får SAMMENHENGENDE søvn!! Jeg hadde nesten glemt betydningen av ordet, og jeg syns det er utrolig deilig å kunne våkne kl. 08 å være uthvilt.

Leo er også i bedre humør når han har sovet godt, men problemet er at jeg vet ikke HVA som får ham til å sove så godt! Er det lengre dager i barnehagen? Eller er det fordi vi alle har vært syk nesten to uker i strekk? Kan det være noe han spiser? Jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg 2 netter på rad har sovet en dyp, drømmeløs, sammenhengende søvn, og det er så deilig at jeg kan hoppe opp og ned og juble høyt! Jeg kan bare håpe at dette er en ny trend, men jeg tør ikke håpe for mye. Jeg vil heller forberede meg på at dette ikke er varig for så å bli positivt overrasket 😉

Travle dager

Her i huset går det litt varmt om dagen, og med en liten krabbende tass i huset er det ikke mye tid til hverken det ene eller det andre. Jeg har begynt å jobbe, og jeg må bare si at jeg ELSKER jobben min! Jeg jobber med en gjeng herlige mennesker, og jeg koser meg maks med det jeg holder på med. Det blir så utrolig spennende å følge med på utviklingen til dette prosjektet! 😀

Ellers går det mye i å være sosial. I helgen kom den fantastiske Johnny Soporno og hans nydelige Violet Marcell til Oslo for å prate på Morten Hake summit. Jeg kjenner flere av de som skulle prate, og jeg kjenner en god del av de som satt i salen, så da var det et velkomment avbrekk å kunne ta turen ned å hilse på. Det beste med disse folka er at ALLE er klemmere, og det er så deilig å få mange gode klemmer! 😀 Elsker det! Det var fantastisk å se igjen Johnny og Violet, og jeg fikk til og med vist frem Leo på søndagen. Han smilte og sjarmerte alle, men han satt tryggest på onkel Torkels arm så han kunne vise alle sitt sjarmerende smil uten å være skeptisk til folkemengden. Jeg har i alle fall en veldig omgjengelig og blid sønn som sjarmerer alle rundt seg! Neste generasjons sjekker 😉 hehehe…

Ellers har tiden flydd. Jeg har så mange baller i luften nå at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg merker jeg liker det. Jeg begynner å få tilbake energien min, og med mitt herlige treningsaparat har magen begynt å stramme seg. Jeg kan allerede nå se og kjenne at musklene strammer seg, og det er en fantastisk følelse! 😀 Leo elsker å gå i barnehagen, så det er en fryd å levere ham der hver morgen. Han smiler og ler til de andre barna, og gir barnehagetantene (og onkelen) en klem når han kommer. Han har ikke så lange dager (maks 5 timer) og som regel henter vi han etter 4 timer så han skal få litt kvalitetstid med oss også. Det er lett å se han trives, for de dagene han har vært i barnehagen stråler han ekstra mye mer enn vanlig 🙂 Dessuten får jeg og sambo herlige timer fri når poden er i barnehage, og det er DIGG å sjekke data uten at noen klatrer på meg og vil ha oppmerksomhet!

Nå skal jeg nyte at det er MANDAG ❤ og bare kose meg frem til Leo skal hentes i barnehagen. Deilig med ny uke!! 😀

Første dag alene i barnehage

I dag har leo vært alene i barnehagen fra start til slutt, og han har vært så flink! Jeg nyter virkelig at Leo har begynt i barnehagen. Og det lyser over hele gutten at han koser seg der. I dag leverte jeg ham kl. 09.30, og jeg dro med det samme. Ingen skriking, og det var jo godt. Vi hentet ham kl. 13.30, så da fikk han prøvd seg litt på egenhånd. Det hadde vært litt gråt i dag da han oppdaget at jeg var borte, men han roet seg fort, og han hadde sovet godt i vogna si. Han sover vanligvis ikke i vogn, så han må ha vært veldig trøtt!! Da vi kom å hentet ham krabbet han rundt i sanden ute, og en stk. skitten men fornøyd og snørrete unge koste masse med mamma’n sin da jeg plukket ham opp! Han fikk masse skryt av ene barnehagetanta, og hun sa han er en fryd å ha med å gjøre. Flinke gutten vår! 🙂 Bra det gikk bra! 😀

Han er også en del blidere nå som han har begynt i barnehage. Han har alltid vært en glad-gutt som smiler og ler mer enn han sutrer, men nå er han ekstra blid og morsom om kvelden og etter vi henter ham. Han kan plutselig bare begynne å le for seg selv ut av det blå, og det er komedie på høyt nivå! Leggingen har heller ikke blitt forstyrret enda, og han er like rolig når han legger seg som vanlig. Han får kveldsmat rundt kl. 18, så er det flaske med morsmelkerstatning, og så synger vi nattasanger. I kveld var han bittelitt sutrete, så da fikk han bade før melk, og han koste seg masse! Nå har han begynt å dyppe ansiktet ned i vannet når han sitter å leker seg, og så kommer han opp med det størte smilet. 🙂

Håper det fortsetter like bra, og jeg er overbevist om at barnehage er en reddende engel for oss!

Hvor har året blitt av????

Om to dager er Leo 11 mnd, og det er bare èn liten måned til oktober og dagen vi gikk å ventet så inderlig på i fjor. Spenningen rundt fødselen, fortvilelsen av å være på overtid, utålmodigheten etter nesten 41 uker svangerskap, og forventningen til å se den lille personen i magen min. Tenk at den lille som ble lagt på magen min for nesten ett år siden, nå er en liten mann som tripper rundt og babler og prater mens han finner ut av ting og tang. Tenk at den lille bylten jeg ikke greide å ta øynene fra i barnesengen på sykehuset, snart skal begynne i barnehagen!

Det er en merkelig å tenke på at tiden har gått så fort. Leo er en herlig unge, og vi har ikke hatt mange problemer med ham. Han har enda ikke vært syk, han smiler og ler hele dagen, og har svært få sutre-dager. Han er en drøm å legge om kvelden (vi har hatt våre kamper tidligere med ham, men vi har vunnet) og han sover som regel greit om natten. (han har en periode nå der det ikke er så viktig å sove, men det går opp og ned). Han spiser bra, og liker det meste han får. Nå som jeg har sluttet å amme (hurra!!!) og vi har funnet en morsmelk erstatning han liker, går jo ting som en drøm, og jeg liker det jeg ser!

Alt i alt er det herlig å være mamma, selv om jeg noen dager lurer på hva jeg har begitt meg ut på.. hehehe.. 😉 Jeg vet jeg kan være av de som høres ut som jeg glorifiserer ting med baby, men jeg lover dere at jeg forteller hvordan ting faktisk er. Han er virkelig en enkel unge, og vi er rett og slett av de heldige som ikke har noe å utsette på barnet vårt 🙂

Hvor har dette året egentlig blitt av???