Lange dager som «alenemor»

Det er først når samboeren blir borte at man innser hvor mye han faktisk betyr i hverdagen. Ikke misforstå, jeg forteller sambo hver eneste dag hvor flink han er og hvor stor hjelp han er, men jeg har ikke innsett det 100% før nå. Sambo har nemlig vært borte siden torsdag, og så langt vi vet blir han borte til mandag. Det er i og for seg ikke lenge, men for meg er det en evighet da jeg må ha eneasvaret for Leo. Når man er vant til å være to stk er det en ekstrem forvandling (ikke til det bedre) å bare være èn.

Nå sammenligner jeg ikke meg selv med alenemødre som er det på fulltid, så rull inn ramaskrikene. Jeg bruker bare ordet alenemamma fordi det er lettest. Jeg har flere venninner som er alenemødre, så jeg har fått et innblikk i hvor slitsomt det er.  Hovedproblemet for meg med å være alene er rett og slett helsen. Jeg har kraftige slitasjeskader i ryggen, og siste to ukene har jeg hatt konstant smerter i ryggen som gjør at jeg hverken kan bøye meg ned, løfte noe, sitte eller ligge behagelig eller gjøre andre ting som belaster ryggen. I tillegg har bekkenet mitt kranglet de siste tre dagene, som gjør at det å gå er høyst smertefullt! Oppå dette har jeg sopp på tungen som gjør at jeg ikke greier å spise noe fordi uansett hva jeg spiser å drikker kjennes det som om tunga må amputeres bort. Da får jeg ikke i meg næring og energi, noe som er en dårlig kombi siden jeg har en 1-åring i hus som krever mye mer enn masse av energien min. Legg til 3-4 andre småplager jeg tar midisiner mot så er egentlig listen komplett. Jeg burde vært sperret inn på lukket avdeling på sykehuset!

Jeg må virkelig lære meg til å ta i mot hjelp, og snille naboer i går kjørte meg på butikken så jeg fikk handlet til helgen. Siden sambo blir lengre borte enn antatt ble det ikke fest på meg i går, men så sliten som jeg er var det kanskje like greit. Kostymet måtte blitt funnet nedi boden, masse sminke og hår må fikses, og jeg måtte faktisk latt som om jeg var i godt humør hele kvelden. Svigers tilbudte seg å være barnevakt noen timer så jeg fikk dra likevel, men fristet heller lite. Jeg kommer sterkere tilbake neste år!

Jeg får bare bite sammen tennene og glede meg til sambo kommer hjem igjen! Savner han så masse!!! Love you masse!! ❤

Stakkars gutten vår

I dag fikk vi litt av et sjokk! Leo fikk plutselig blemmer over hele kroppen, og de spredte seg fort! Jeg tenkte med det samme at det kunne være vannkopper, og til legevakten det bar. Der fikk vi seff en lege som nesten ikke kunne norsk, og han tok ting med knusende ro. Etter en rask undersøkelse fant han ut at Leo har IKKE vannkopper, men har fått en allergisk reaksjon. HVA han er allergisk mot vet han derimot ikke. Så vi fikk medisin, og beskjed om å bestille time til fastlegen så han kan sende oss videre til allergi-spesialist. O yoy!

I tillegg mente en annen lege som stoppet oss i gangen etter å ha hørt Leo hoste, at han kunne ha RS-hoste. Aner ikke hva det er, men har han det må han på sykehuset et døgn for å få oksygen. Hun ville ikke blande seg for mye inn, men vi må følge nøye med om han får feber igjen de neste dagene. Får han det må han rett til legevakta igjen! Det skal ikke være lett å være syk gutt…

Så nå går han på medisin for å få bort blemmene på kroppen, og vi må følge med på om han får feber. Det kunne vært verre da. Vi skal feire bursdagen hans i helgen både lørdag og søndag, og det hadde vært KRISE om det hadde vært vannkopper eller noe annet smittsomt! Så vi slapp unna der! Men ikke moro å ikke vite hva han er allergisk mot.

Oppå alt dette blir jeg ikke frisk, og jeg hater å være syk! 2 uker konstant syk er forjævlig, og det har enda ikke bedret seg. Bihulene er fucka, så jeg går på medisin for å bli bedre. Sambo har også slitt med sykdom siste to ukene, så vi har måttet dele veldig på Leo. Og siden vi ikke har noen i byen her til å avlaste oss får ikke vi ikke hvilt oss heller, så da blir vi ikke friske. Heldigvis kommer bestemor til byen i morgen, og hun klør i fingrene etter å holde på med Leo! Så da overlater vi ansvaret til henne noen dager så vi kan planlegge bursdag og prøve å bli frisk. Jeg har et møte med jobben i morgen også, så jeg får vel bare pakke meg godt inn med varme klær og håpe jeg greier å konse. Får vel begynne å forberede meg…