Det er først når samboeren blir borte at man innser hvor mye han faktisk betyr i hverdagen. Ikke misforstå, jeg forteller sambo hver eneste dag hvor flink han er og hvor stor hjelp han er, men jeg har ikke innsett det 100% før nå. Sambo har nemlig vært borte siden torsdag, og så langt vi vet blir han borte til mandag. Det er i og for seg ikke lenge, men for meg er det en evighet da jeg må ha eneasvaret for Leo. Når man er vant til å være to stk er det en ekstrem forvandling (ikke til det bedre) å bare være èn.
Nå sammenligner jeg ikke meg selv med alenemødre som er det på fulltid, så rull inn ramaskrikene. Jeg bruker bare ordet alenemamma fordi det er lettest. Jeg har flere venninner som er alenemødre, så jeg har fått et innblikk i hvor slitsomt det er. Hovedproblemet for meg med å være alene er rett og slett helsen. Jeg har kraftige slitasjeskader i ryggen, og siste to ukene har jeg hatt konstant smerter i ryggen som gjør at jeg hverken kan bøye meg ned, løfte noe, sitte eller ligge behagelig eller gjøre andre ting som belaster ryggen. I tillegg har bekkenet mitt kranglet de siste tre dagene, som gjør at det å gå er høyst smertefullt! Oppå dette har jeg sopp på tungen som gjør at jeg ikke greier å spise noe fordi uansett hva jeg spiser å drikker kjennes det som om tunga må amputeres bort. Da får jeg ikke i meg næring og energi, noe som er en dårlig kombi siden jeg har en 1-åring i hus som krever mye mer enn masse av energien min. Legg til 3-4 andre småplager jeg tar midisiner mot så er egentlig listen komplett. Jeg burde vært sperret inn på lukket avdeling på sykehuset!
Jeg må virkelig lære meg til å ta i mot hjelp, og snille naboer i går kjørte meg på butikken så jeg fikk handlet til helgen. Siden sambo blir lengre borte enn antatt ble det ikke fest på meg i går, men så sliten som jeg er var det kanskje like greit. Kostymet måtte blitt funnet nedi boden, masse sminke og hår må fikses, og jeg måtte faktisk latt som om jeg var i godt humør hele kvelden. Svigers tilbudte seg å være barnevakt noen timer så jeg fikk dra likevel, men fristet heller lite. Jeg kommer sterkere tilbake neste år!
Jeg får bare bite sammen tennene og glede meg til sambo kommer hjem igjen! Savner han så masse!!! Love you masse!! ❤
Tigerhulen 
Uff 😦 Du har så maks uflaks når det gjelder sykdom og slik
Du skulle ikke takket ja til litt barnevakt likevel slik at du kunne få slappet av hjemme ellerno og tatt litt vare på deg selv? Svigerforeldrene dine har garantert ikke noe i mot å passe barnebarnet sitt 🙂
Ja kan ikek si jeg har så mye flaks der i gården. Svigers tilbyr seg jo, men de jobber jo fulltid begge to, så de er jo slitne de også. Men nå kommer bestemor noen dager, og Leo elsker oldemoren sin! Dette blir bra 🙂
Kan skjønne at du ikke vil belaste dem mer enn du må da, kanskje 🙂 Så bra at bestemoren din skal komme, så blir arbeidsmengden litt mindre for deg 🙂 Håper du får slappet av litt slik at du blir fort frisk igjen da 🙂
Takk søta! ❤