Man sier gjerne at babyer og små barn ikke vet nok til å kunne favorisere ting, men det mener jeg er tull. Det har også Leo bevist er tull! Vår kjære sønn har nemlig bevist at han elsker hunder i alle størrelser, men han hater katter! 😀

Dette passer meg ypperlig. Jeg har alltid vært et hundemenneske, og jeg kan med god grunn vite hva jeg går glipp av da jeg har hatt både katter og hund i oppveksten, og siste katten jeg hadde var sammen med en tidligere bekjent jeg bodde sammen med en kort periode (som hun skylder meg penger for enda). Der gikk jeg med på å skaffe katt på den betingelsen at hun tok ham over når vi flyttet hver for oss. Både fordi jeg ikke liker katter og fordi både jeg og sambo er allergisk, så det var ikke et tema å ta han med. Pga at jeg ikke liker katter syns jeg det er hysterisk moro at Leo heller ikke liker dem, så da må jo slike ting være arvelig! Jeg har absolutt ikke påvirket gutten, da jeg mener alle dyr er søte på avstand.

Leo har møtt en del hunder, fra bittesmå hunder (som jeg mener ikke er skikkelige hunder… De er jo mindre enn katter!!) til mellomstore amstaffer. Han har digget alle som en, og latt dem slikke seg i ansiktet og klappet og kost med dem. Men da han besøkte min bestemor ble jeg ganske overrasket. Jeg trodde nemlig at babyer enten liker eller liker ikke dyr, men her har da Leo bevist at det går også på hvilken type dyr det er snakk om. Da han så min bestemors katt (som er ganske så søt) så han bare veldig skeptisk på den, og da halen kom borti armen hans grøsset han skikkelig og trakk armen så langt unna han kunne. Jeg var ikke til stede, men gjenforteller det bestemor fortalte. Jeg holdt på å le meg ihjel! Velsigne gutten, da slipper jeg mas om katter i fremtiden!!! 😀

Jeg trodde det var en fase han var igjennom at han bare ikke likte dyr lenger, men jeg to feil. Han skuler stygt på katten som går rundt blokka vår hver gang han ser den, og lager grimase mot den, men da vi møtte en liten hundevalp på 11 uker på parkeringsplassen ble han helt vill, og skulle klappe og kose med den. Han brydde seg heller lite om at valpen var fra seg av glede for å se ham, og ble ikke redd da den bykset frem for å leke. Han hvinte av fryd og klappet i hendene! Men på vei bort til bilen så han katten, og ting forandret seg kjapt. Han skulte stygt, og så lenge etter katten helt til vi kom til bilen. Da så han på meg å gjeipet. haha!! Jeg elsker gutten min!!! 😀

Nå må dere ikke misforså, jeg liker alle slags dyr. Men jeg elsker virkelig hunder!! Katter er for egenrådig for min del. Og de er ALT for overlegne… Alle har hver sin smak i dyr, og her i huset er ikke katter velkomne.. En hund, derimot, hadde ikker vært å forrakte!

Når maset om hund begynner om noen år er nok jeg det svakeste leddet… Jeg må huske å be sambo om å være sterk for oss begge! 😛