Usikkerhet er en ond følelse. Den spiser deg opp innvending, og fra usikkerhet brer det seg sjalusi, misunnelse, angst, mistrohet, mistenkelighet og ikke minst mindreverdighetsfølelse. Ingen som er usikker på seg selv sier dette er positivt. Er man usikker på seg selv blir man usikker på andre, og man føler hele verden er imot en. Men det finnes faktisk en mulighet til å komme over denne usikkerheten.
Jeg var usikker på meg selv i mange år. Følte jeg ikke var bra nok, følte hele verden var i mot meg, og at jeg aldri gjorde noe for å fortjene det. Når jeg ble eldre følte jeg meg fortapt, og når man føler hele verden mobber deg er det ikke lett å skaffe venner. Jeg fikk heldigvis gode venner som har samme verdier som meg, og det er første skritt mot å komme over usikkerhet. Man må ha likeverdige å snakke med, folk med egne problemer du kan lære av, og at du kan ha noen å prate med når angsten tar deg. Det kjipe når man er usikker er at man tester alle man møter. Man vil se om de er sterke nok til å faktisk overleve testene dine, og det gjør at mange trekker seg unna.
Det som også kjennetegner usikkerhet er at mottoet er angrep er beste forsvar. Det er bedre å angripe andre før de angriper deg, selv om du egentlig ikke har noen grunn. Det er også lett å finne opp grunner, og gjentar du de ofte nok for seg selv, og andre, blir det snart det du ser på som realitet. Det ender med at du tror andre har gjort deg noe selv om det ikke er sant. Usikkerhet er roten til alt vondt.
Er man usikker på seg selv blir man også usikker på kjæresten. Har du vært utro? Da er sjansen større for at du tror kjæresten også er det. På seg selv kjenner man andre, og det er ikke noe moro å mistenke kjæresten for noe man selv har gjort. Jeg har aldri vært det, men tanken har vært der, og kun meget sterk selvbeherskelse har hindret meg. Det har gjort meg usikker på tidligere kjærester, og har endt opp med litt for mange tester og angrep. Heldigvis fikk jeg rettet opp i denne usikkerheten FØR jeg traff min nåværende kjæreste så han slipper å gå gjennom all testingen og usikkerheten.
Jeg har endelig kommet over usikkerheten min. Jeg vet nå jeg er like bra som resten av vennene mine, jeg fortjener kjæresten min like mye som han fortjener meg, og jeg fortjener å ha det bra. Det er ikke lett å komme seg opp dit om man er langt nede, men det er mulig. Beste rådet mitt er å starte på begynnelsen. Jeg var usikker grunnet stefaren min, og mishandlingen han lot meg gjennomgå psykisk og fysisk mange år. Jeg skjønte ikke at mine problemer stammet derfra før jeg var så langt nede at jeg trengte hjelp. Jeg fikk hjelp av de fantastiske Muene, og med hypnose og øvelser fikk de meg gjennom barndommens pinsler så jeg kunne takle dem som voksen. Etter lange samtaler, hypnose og nlp hjalp de meg gjennom det, og jeg er kvitt det meste som kalles usikkerhet. Jeg er endelig stolt av meg selv og den jeg er, og vet den jeg viser for vennene mine er den jeg er, og det er MEG de godtar og er glad i, ikke den jeg valgte å vise dem utenpå sjelen min.
Beste rådet mitt er å gå til roten av det vondte. Hvorfor er du usikker? Hvem skapte den følelsen og hvorfor? Det finnes hjelp, det er bare å lete på riktig sted. Men det dummeste du kan gjøre er å angripe andre og legge skylden på verden. Det skyver ekte venner fra deg, og du ender opp med feil type mennesker. Du ender opp med de som prater deg etter munnen og som ikke er ærlig mot deg. Det er ikke en ønskelig situasjon for noen.
Håper dette innlegget kan hjelpe andre som sliter, og fortelle andre at det finnes hjelp til å komme over dette monsteret som kalles usikkerhet. Lykke til!!
Tigerhulen 
For et flott innlegg! 🙂
Jeg også har vært mye usikker opp igjennom tiden, men er nå mye mere sikker på meg selv, og sikker på andre.
Jeg følte det ikke slik at hele verden var imot meg, det var mere at jeg var usikker på egne ting, og egenverdien hos meg.
Et klokt hode sa til meg en gang at når man er usikker på meg selv, så blir også andre usikre på deg – og da blir det også vanskeligere å knytte gode kontakter, for folk skjønner seg jo ikke på deg! Dette var utrolig logisk for meg, og jeg ser nå at når jeg er utrolig mye sikrere på meg selv, så er jeg mere tydelig på hvem jeg er – og konsekvensen er at folk er sikrere på meg, og jeg får mere respekt, rett og slett 🙂
Så bra at du endelig er stolt av deg selv, og vet at du er like mye verdt som andre! Er ikke det en utrolig befriende følelse? 🙂
Takk! Jeg følte det var et innlegg som var viktig å skrive, siden mange har det som oss. De vokser opp og blir rakket så mye ned på at de føler de ikke er like mye verdt som andre, og det er en VOND følelse. Det skaper mange usikre situajoner, man får feil type venner, og man har det ikke bra.
Veldig godt å høre du har kommet over det du også!! Jeg vet med meg selv at det er usikkerheten min som har ødelagt for meg før, både ang, jobb og venner. Med det samme jeg følte meg trygg på meg selv begynte venner å dukke opp, og de ble ved min side helt til nå, og sikkert lenge fremover! 😉 Det kloke hodet som sa det der til deg hadde helt rett. Usikkerhet vises utenpå deg, og det får folk til å trekke seg tilbake.
Det viktigste i livet er å elske seg selv, være trygg på seg selv, og stole på seg selv. Da kan andre også elske deg, være trygg på deg og stole på deg! Du viser til verden hvilke verdier du sitter inne med, og mennesker går ut fra de verdiene du utstråler!
Tommel opp og high five for oss som har kommet over det og endelig er førnøyd med oss selv!!!! Det er dem mest befriende følelsen man kan komme borti!! 😀
Bra sagt! Og ja, definitivt high five til oss! 😀
Jeg tror også dette med (u)sikkerhet har med personlig trygghet å gjøre også, at det henger veldig sammen. Er man trygg på seg selv og sitt, er man sikker på seg selv – og «konsekvensene» er at folk blir både trygge og sikre på deg, de stoler på deg og får respekt, rett og slett 🙂
Jeg er ikke så glad i uttrykket om at «du må elske deg selv før andre kan elske deg», men det er jo faktisk det det handler om 🙂 Noe som igjen toucher over på leveregelen min om at JEG er viktigst i mitt liv, og at jeg må sette meg foran andre. Kan høres ego ut, men er faktisk ikke det når alt kommer til alt.
Jeg har lært det hard way at det er lett å sette andre foran meg selv. Jeg stilte alltid opp på jobb, noe som førte til aldri fri. Jeg stilte alltid opp for «venner», og det førte til misbruk av min tid, og jeg fikk aldri noe tilbake.
Nå som jeg er trygg og sikker krever jeg faktisk at jobben tar hensyn til mine behov om fri. Stepper jeg inn en gang skal jeg ha samme behandling tilbake en gang jeg trenger fri. Jeg lærte meg også å luke ut de «vennene» som kun brukte meg til sitt formål uten å gidde å gi noe tilbake. Alle disse tiltakene må gjøres for å få bedre livskvalitet. Nå er JEG først i mitt liv. Jeg og kjæresten har som regel å sett den andre først, og det gjør jo at begge blir satt først uansett 😉 Jeg stiller også opp når venner trenger det, men nå vet jeg at mine venner stiller like mye opp for meg.
Det er ikke ego å sette seg selv først. Som bestemor alltid sier: man kan ikke ta vare på andre om man ikke tar vare på seg selv. Hun har lært meg mye 😉
Jepp, jeg har sluttet å bruke tid og energi på folk som ikke gir meg noe tilbake, til det er jeg for glad i meg selv blitt 🙂
Det å sette seg selv først kan man jo også selv om man velger å gjøre noe andre, synes ikke det ligger noen automatisk motsigelse der. F.eks om du gjør noe for kjæresten, fordi du vet at det betyr mye for han, selv om du ikke kan fordra det.. f.eks å gå på fotballkamp med han.. random eksempel 😉
Eller å hjelpe venner med å flytte, jeg kan jo ikke si at jeg ELSKER å bære esker dagen lang, men jeg vet at det betyr mye for vennene mine, og jeg vet at jeg kan be om hjelp senere en gang 🙂
True story! Det er viktig å ikke elske seg selv så mye at venner og kjæreste kommer i skyggen. Jeg gjør alt for min kjære, og hjelper gjerne venner med det meste. Men det er så deilig å vite at jeg virkelig ØNSKER å gjøre disse tingene, og ikke føler meg TVUNGET fordi jeg prøver for hardt å bli likt. Big different 😉
Syns vi er flinke damer som har kommet inn på riktig sti i livet 😉
Helt enig, veldig stor forskjell 🙂
Ja – vi er flinke damer, det skulle vært flere som oss! 😀
Helt klart! 😀
Et engledryss av ord å lese, Tone! Tommelopp! 😀
Takk skjønne du 🙂 Viktig å skrive ned opplevelser som andre kan lære av. 🙂
Flott innlegg! Dette må linkes i en passende anledning.. 🙂
Takk frøken! Bare å linke i vei 😉 Er visst flere som har gjort det.
Tilbaketråkk: DeUtvalgte: TigerTone om Usikkerhet | marita.net
inspirerende, men har veldig vanskelig for å «luke ut» «bestevennen» min, som når jeg tenker meg om egentlig aldri har brydd seg og fortsatt ikke gjør.
Det er veldig vanskelig å luke ut venner når man sliter med usikkerhet, men det er verdt det i lengden om de ikke tilfører deg noe positivt! Men dette er jo noe du må ta tak i selv om du føler det er riktig, men om bestevennen din ikke tenker på deg og bryr seg så er det kanskje ikke en venn å samle på..