Kategoriarkiv: Barn

Tiden flyr!!!

Postet den av
2

Om 5 dager er vår lille Leo Nicolai 10 mnd, og det er ikke til å tro hvor fort tiden flyr!

  • Han vinker
  • Klapper i hendene
  • Viser hvor stor han er
  • Gir slengkyss og nuss med trutemunn
  • Han greier å gå med støtte
  • Han går bak trillevognen sin helt selv
  • Reiser seg opp uten problemer
  • Forstår ord vi sier

Dette er bare en liten del av det han kan, men jeg er så stolt over hva han lærer hver dag! For hver dag er det noe nytt. Enten noe stort, eller noe som er bittelite. Uansett så er det fantastisk å se utviklingen fra dag til dag, og se hvor blid og fornøyd han er. Han sover fra kl.20, og legger seg uten problemer. Så våkner han klokken 00.00 for å få litt pupp, og så sover han videre til 07.30. DIGG!!!

Leo er virkelig et fantastisk barn, og han sutrer minimalt. Han har dager der jeg har lyst å rive av meg håret, men det går fort over. Han spiser bra, og jeg er velsignet som kan amme noen ganger daglig enda uten problemer. Tenk at om to mnd er tassen vår ett år!!!! Bildet under er fotografert og redigert av moi, og jeg er ganske så fornøyd over at jeg begynner å bli ganske flink 🙂

 Foto og redigering: TigerTone

Ekte kjærlighet

Postet den av
4

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis ❤

All cred til alenemødre!

Postet den av
2

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!

Lol!! Funny teknikk

Postet den av
Svar

Leo lærer stadig noe nytt, og denne gangen har han lært å komme seg fra sittende stilling og over til magen. Det er i seg selv en bra prestasjon, men det som imponert meg var teknikken hans! Han flipper over på en imponerende måte, og jeg må bare vise dere 😀 Det kan se ut som han slår ansiktet i gulvet, men han gjør ikke det, altså! Etter flippen fortsatte han bare bortover som om ingen ting hadde skjedd. Søtingen! 🙂

«Ikke bli en forum mamma!!»

Postet den av
7

De fleste gravide jeg kjenner har sagt rett ut at de absolutt ikke skal bli en sånn hysterisk forum mamma. Jeg hørte selv fra andre som har fått barn at jeg ikke måtte finne på å lese på gravidforum, for alle der er helt hysterisk for ALT! Men da jeg ble gravid hadde jeg ingen å gå til for å spørre om råd. Mamma gikk gravid sist for 17 år siden, og ting har forandret seg en del på disse årene. Jeg hadde mange bekjente som gikk gavid samtidlig, men det var ikke naturlig å ringe dem å spørre om de opplevde det samme som meg. Jeg leste innpå mange forum, og jeg må innrømme at jeg fant mye unødvendig hysteri der. Men så klikket jeg meg inn på et siste forsøk på å finne et forum, og lagde meg en profil der. Det viste seg å være Les videre →

Produktiv dag!!!

Postet den av
Svar

Dagen i dag har vært crazy fra ende til annen. Jeg har (nesten) blitt angrepet, gjort noe jeg aldri har gjort før, nesten opplevd katastrofe med Leo, og fått sterkere livsgledeenn på lenge. Er det rart jeg er sliten???

Dagen startet TIDLIG med at Leo fant ut at han ikke ville sove mer. Jeg kan godta ganske mye av min lille engel, og det å vekke mor kl.03.55 er ikke uvanlig. Men å ville starte dagen så tidlig er ikke like vanlig. Etter iherdig forsøk på å få reka til å sovne igjen måtte jeg bare gi tapt, og det var en meget morgengretten frøken som satte seg i lenestolen med den lille kl.04.15. Sambo kom hjem 5 min etter at djevelungen engelen våknet, og snill som han er tilbudte han seg å sitte oppe med han litt så jeg kunne sove. Dette har han gjort ofte de Les videre →

Meningen med livet

Postet den av
6

Alle har hørt masse prat om hva som er mineingen med livet. Jeg har som mange vært på leting etter denne meningen lenge, så lenge jeg kan huske faktisk, og svaret har til tider vært så langt unna at jeg har vurdert om det er verdt å leve lenge nok til å finne det ut. Når man som 24-åring sitter og føler seg som en 40-åring er det noe som har gått galt! Men nå begynner ting å falle på plass. Jeg føler meg fortsatt som en 40-åring i hodet og i kroppen, og jeg prater vel noen ganger som om jeg aktisk er 40. De fleste som gjetter på alderen min ut fra oppførsel, viten og livserfaring tipper 35 år. Det sier vel sitt?

Men tilbake til saken, så begynner ting virkelig å falle på plass nå med tanke på hva som er meningen med livet. Ingen, minst av alt jeg, trodde at det å få samboer og barn har vært riktig valg for meg. For første gang føler jeg at jeg gjør noe riktig, og jeg føler at morsrollen er det første jeg virkelig mestrer. Jeg mestret singlelivet og sjekking også, men når jeg ser tilbake var det morsomme år å rase fra seg på, men ikke noe Les videre →

Herlig helg!

Postet den av
Svar

Denne helgen har vært hektisk men fantastisk! fredag chillet vi hjemme, og jeg koste meg med Leo mens sambo jobbet. Jeg var invitert til en venninne på fest, men siden jeg skulle på fest lørdag kunne følte jeg at jeg ikke kunne ta fra sambo to dager jobbing siden han tar seg fri søndag og mandag. Lørdag skulle min bestekompis feire at søsteren hans var i byen, men før det startet vi med grilling hos et vennepar av sambo. Vi koste oss masse, og spiste god mat i godt selskap til tross for ikke helt knallvær. hehe..

Etterpå kjørte min kjære meg til bestekompisen min så jeg kunne slacke litt der før vi dro videre, og til min store glede var en annen god kompis der også som jeg ikke har sett på lenge. Jeg fikk hilse på søsteren til Torkel, og vi satt bare å slappet av før Les videre →

Spådommens mystikk

Postet den av
3

Jeg er ikke veldig overtroisk (bare litt) men jeg har stor tro på spådommer, tarotkort, pendler og tidligere liv. Jeg styrer ikke livet mitt etter hva kortene sier, men jeg har det jeg finner i dem i bakhodet. Slik er jeg mer forberedt om det skulle skje noe! Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hørt om det å spå antall barn og kjønn med et hårstrå og en gullring, men det er altså noe man kan gjøre for moroskyld. Jeg gjorde dette i dag, og jeg fikk et veldig overraskende og litt slremmende resultat.

Det med ringen kan gjøres veldig enkelt. Man tar et hårstrå fra personen man skal spå, og trer en gullring (må være ekte gull) på hårstrået. Så holder man ringen over håndleddet til personen det gjelder, og går den i sirkel blir det gutt, rett frem blir det jente, og på tvers blir det tvillinger. NB! Les videre →

Fraværende morsfølelse

Postet den av
7

De fleste som føder barn har et enormt press på seg, både fysisk og psykisk. Ikke bare skal man ha ansvaret for en ny verdensborger, men man skal være en fantastisk mor som har tid til venninner, spontane cafèbesøk, babysang, babysvømming, barseltreff, husarbeid, middagslaging osv… Timeplanen fyller seg opp i takt med barnets alder, og det blir ikke noe lettere å være mor som tiden går. Oppe i alt dette skal man også bli kjent med en ny person. En ny sjef har entret huset, og tiden man før eide og kunne bruke som man ville er deg nå fratatt og gitt til den lille. Les videre →