Søndag

Da har nok en søndag banket på døren, og jeg åpner motvillig. Hvorfor motvillig? Jo, av den enkle grunn at dagene går så forferdelig fort, så jeg er egentlig i lørdags-modus. Jeg henger nemlig alltid en dag etter dere andre, og sambo syns det er litt morsomt at når han spør hvilken dag det er så slår det aldri feil at jeg tror dagen i går er dagen i dag. Hørte jeg noen hviske om demens? Uansett så er det søndag igjen, men ikke hvilken som helst søndag. Denne søndagen er spesiell!

Dagen i dag representerer den siste søndagen i min fri-periode. Jeg har ikke jobbet siden uke 8 i svangerskapet, og jeg merker jeg kjeder meg. Ikke fordi det ikke er moro med barn, men hjernen er ikke konstruert til å ikke tenke på andre ting i 1,5 år!! Neste uke blir en veldig spennende uke, og jeg håper alt går som det skal. Jeg har som dere kanskje vet startet mitt eget firma, og jeg skal begynne å jobbe 1.september. Jeg har møte med klienten på onsdag, og det møtet gleder jeg meg veldig til! Det er en start på en helt ny karriere, og et helt nytt liv. Jeg skal også begynne å ta studiekompetanse så snart jeg finner et sted jeg liker, og jeg har store planer om å finne det raskt!

Jeg gleder meg i hvertfall masse til å begynne å jobbe, og jeg er så glad jeg kan jobbe hjemmefra så jeg får mer tid sammen med Leo! Han skal ikke i barnehage før neste høst, og det er jeg litt glad for. Jeg syns han er for liten til barnehage, og han er så skeptisk til andre barn på sin egen alder at jeg tror ikke han hadde trivdes med det. Han er tidenes mest sosiale baby, men kun når det kommer til voksne og barn over 4 år. Alt under det er ikke noe stas. Han bare ser skeptisk på dem, og finner en voksen å flørte med. Jeg skjønner ham godt. Babyer fra 0-2 år er virkelig skumle vesner!

Så en spennende uke er rett rundt hjørnet, så denne søndagen er virkelig spesiell! Jeg liker søndager, men jeg liker mandager bedre!! 😀

Ny sofa endelig på plass!!

For 17 uker siden bestilte vi sofa på A-møbler, og i går kom den endelig!! 😀 Jeg er 1 stk. lykkelig person nå!!! Vi kan ikke si oss veldig fornøyd med hvordan A-møbler har taklet ting, så jeg var rimelig klar for å dra opp å angripe noen på torsdag. Sofaen skulle egentlig komme i uke 24, og i uke 27 hadde vi fortsatt ikke hørt noe fra dem. Da sambo ringte til dem for å høre, fikk vi beskjed om at det hadde skjedd en feil på lageret og at den ikke kom før i uke 33. WTF?! Det er 9 uker lenger enn planlagt!!! Vi var rimelig forbannet, så etter en del diskusjon fikk vi beskjed om at vi kunne på 15% rabatt og gratis levering. Ok, men det forklarer jo ikke hvorfor de ikke sa fra at sofaen ville bli 9 uker forsinket!? De hadde jo telefonnummeret og mail adressen. Det er rett og slett for dårlig. Uke 33 kom, og ikke en lyd fra godeste A-møbler. Så var det å ringe opp, og de kunne ikke informere oss om hvor sofaen befant seg. Eeehh… Neivel?

Etter å ha ringt hver eneste dag i uke 33 fikk vi beskjed om at vi måtte ringe på mandag i uke 34. KNURR!!!! Som sagt, så gjort. Da fikk vi beskjed om at de ikke visste når den ville komme, men den var på vei. På torsdag kl. 20.30 fikk vi melding om at sofaen hadde kommet på lageret, og at vi kunne ringe å bestille levering neste dag. Sambo ringte med det samme meldingen kom og lurte på levering fredag. Det kunne de egentlig ikke, men sambo fikk dem på bedre tanker! Så på fredag kom endelig sofaen, etter 17 (!!!!!) uker venting! Jeg og sambo pakket den ut og monterte den sammen, og så kunne vi skue et herlig syn, og synke ned i fantastisk nytelse! Jeg elsker virkelig sofaen vår, men selv om den var verdt å vente på kommer vi nok ikke til å bestille noe fra A-møbler med det første….

Men nå glemmer vi det, og gleder oss over at vi ENDELIG har fått både sofa, spisebord og bilder på veggene!!! 😀

 

Sofaen vår!! Den er lysere i fargen enn det vises her, den er nesten kamel-brun. Veldig fin!

 

Ene siden av stua vår. Tv'n er på veggen som er utenfor bildet

 

Beste indiske restaurant i byen!

Jeg og min kjære spiser ute så ofte vi kan, og det viktigste for oss er at Leo kan være med. Vi liker veldig mye forskjellig mat, men det siste året har vi besøkt veldig mange av våre kjente og kjære steder der vi vet maten er god. I dag fikk vi litt nok, og takket være min fantastiske mobil med egen app som viser alle slags restauranter i byen, fant vi en indisk restaurant med veldig gode kritikker.

Restauranten heter New Anarkali og ligger i Thv. Meyers gt 76 på Grünerløkka. Den var ganske lett å finne til tross for at den er bitteliten, og da vi kom inn ble vi godt mottatt og fant oss et hyggelig bord helt innerst. Vi var de eneste som var der da vi kom samtidig som de åpnet (kl.15). De kom med barnestol til Leo, og han fikk låne en kylling-bamse som kunne gale. hehe.. Leo var fornøyd han 😉 Når man kommer inn der er det som å komme gjennom en port direkte til India. Det er helt fantastisk intimt og koselig, med India over alt hvor du ser. Det dufter herlig av mat med det samme du kommer inn, og du blir sulten av å være der.

Vi fikk menyene, og plutselig fikk vi et lite problem. Det var litt for mye digg å velge mellom!!! Til slutt valgte vi chicken tikka masala og nan brød. Jeg bestilte mild pluss, og sambo bestilte medium pluss. De har seks styrkegrader der, så man får det man vil 🙂 Jeg som ikke liker sterk mat valgte derfor mild pluss. Jeg bestilte en søt lassi, og sambo bestilte mango lassi (lassi er indisk youghurt-drikk). Jeg har aldri smakt det før, så jeg gledet meg til det!

Mens vi ventet på lassiene og maten kom servitøren med noe flatbrød-lignende med saus og løkblanding ved siden av. Løkblandingen var helt fantastisk og smakte ikke løk i det hele tatt! Og brødet var sprøtt og saftig. NAM! Så kom lassiene, og de var FANTASTISKE!!! Det er sjeldent  jeg har smakt noe så godt! Da maten kom ble det servert ris i en bolle og selve tikka masalen ble servert i messing-gryter med telys under og lokk på så maten skulle holde seg varm. Vi fikk saftig nan brød, og vi fikk varme tallerkner. Det er et veldig pluss i boka mi!!! Vi fikk også mango chutney, mynte chutney og en annen som var sterk som jeg ikke husker hva var. De ble plassert i egne skåler mellom oss.

Maten var helt fantastisk!!! Mild pluss var akkurat perfekt til meg, og var ikke sterkt i det hele tatt, men GUD så mye smak det var!!! Sambo som hadde medium pluss syntes det var veldig bra, og akkurat sterkt nok for ham. (han tåler ganske sterkt, og han hadde ikke greid mye sterkere). Vi nøt hver minste lille bit, og jeg har sjeldent blitt så mett at jeg ikke orker dessert! Men det ble jeg i dag, og det var så fantastisk at vi ikke greide å la det være igjen noe på tallerkenene. Lassiene satte prikken over i-en, og det var tre veldig fornøyde gjester som forlot restauranten.

Prisene er heller ikke så ille der, og vi betalte ca. 165,- pr.  tikka masala, 35,- for nan brød og 45,- pr. lassi, som er på størrelse med en typisk milkshake på en typisk restaurant.

Vi var i hvert fall veldig, veldig fornøyd, og jeg gir total-opplevelsen med lokalet, maten og servicen terningkast 6!

Date med kjæresten

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! 😀

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! ❤

Endelig spisebord!!

Da har vi endelig fått oss spisebord, og det ble akkurat så perfekt som vi trodde og håpet det skulle bli!!! 😀 Nå kan jeg endelig invitere familie og venner på middag! Vi har kjøpt to plater som kan settes på (en på hver ytterkant) og 8 stoler, så nå kan vi virkelig stelle i stand skikkelig middagsfest! Med to plater på har vi plass til 12 stk. rundt bordet, så det burde være nok! Vi skal bare ha 6 stoler stående fremme, men vi har to ekstra i boden. Jeg er så glad!!! Bord og stoler ble kjøpt på Bohus, og sambo og svigerfar monterte bordet i går, og sambo skrudde sammen stolene i dag. LYKKE!!! 😀
(nå venter vi bare på sofaen som skulle kommet i uke 24…. knurr…)

Spisebordet vårt 🙂

 

Babyer kan favorisere dyrearter de også!

Man sier gjerne at babyer og små barn ikke vet nok til å kunne favorisere ting, men det mener jeg er tull. Det har også Leo bevist er tull! Vår kjære sønn har nemlig bevist at han elsker hunder i alle størrelser, men han hater katter! 😀

Dette passer meg ypperlig. Jeg har alltid vært et hundemenneske, og jeg kan med god grunn vite hva jeg går glipp av da jeg har hatt både katter og hund i oppveksten, og siste katten jeg hadde var sammen med en tidligere bekjent jeg bodde sammen med en kort periode (som hun skylder meg penger for enda). Der gikk jeg med på å skaffe katt på den betingelsen at hun tok ham over når vi flyttet hver for oss. Både fordi jeg ikke liker katter og fordi både jeg og sambo er allergisk, så det var ikke et tema å ta han med. Pga at jeg ikke liker katter syns jeg det er hysterisk moro at Leo heller ikke liker dem, så da må jo slike ting være arvelig! Jeg har absolutt ikke påvirket gutten, da jeg mener alle dyr er søte på avstand.

Leo har møtt en del hunder, fra bittesmå hunder (som jeg mener ikke er skikkelige hunder… De er jo mindre enn katter!!) til mellomstore amstaffer. Han har digget alle som en, og latt dem slikke seg i ansiktet og klappet og kost med dem. Men da han besøkte min bestemor ble jeg ganske overrasket. Jeg trodde nemlig at babyer enten liker eller liker ikke dyr, men her har da Leo bevist at det går også på hvilken type dyr det er snakk om. Da han så min bestemors katt (som er ganske så søt) så han bare veldig skeptisk på den, og da halen kom borti armen hans grøsset han skikkelig og trakk armen så langt unna han kunne. Jeg var ikke til stede, men gjenforteller det bestemor fortalte. Jeg holdt på å le meg ihjel! Velsigne gutten, da slipper jeg mas om katter i fremtiden!!! 😀

Jeg trodde det var en fase han var igjennom at han bare ikke likte dyr lenger, men jeg to feil. Han skuler stygt på katten som går rundt blokka vår hver gang han ser den, og lager grimase mot den, men da vi møtte en liten hundevalp på 11 uker på parkeringsplassen ble han helt vill, og skulle klappe og kose med den. Han brydde seg heller lite om at valpen var fra seg av glede for å se ham, og ble ikke redd da den bykset frem for å leke. Han hvinte av fryd og klappet i hendene! Men på vei bort til bilen så han katten, og ting forandret seg kjapt. Han skulte stygt, og så lenge etter katten helt til vi kom til bilen. Da så han på meg å gjeipet. haha!! Jeg elsker gutten min!!! 😀

Nå må dere ikke misforså, jeg liker alle slags dyr. Men jeg elsker virkelig hunder!! Katter er for egenrådig for min del. Og de er ALT for overlegne… Alle har hver sin smak i dyr, og her i huset er ikke katter velkomne.. En hund, derimot, hadde ikker vært å forrakte!

Når maset om hund begynner om noen år er nok jeg det svakeste leddet… Jeg må huske å be sambo om å være sterk for oss begge! 😛

Tiden flyr!!!

Om 5 dager er vår lille Leo Nicolai 10 mnd, og det er ikke til å tro hvor fort tiden flyr!

  • Han vinker
  • Klapper i hendene
  • Viser hvor stor han er
  • Gir slengkyss og nuss med trutemunn
  • Han greier å gå med støtte
  • Han går bak trillevognen sin helt selv
  • Reiser seg opp uten problemer
  • Forstår ord vi sier

Dette er bare en liten del av det han kan, men jeg er så stolt over hva han lærer hver dag! For hver dag er det noe nytt. Enten noe stort, eller noe som er bittelite. Uansett så er det fantastisk å se utviklingen fra dag til dag, og se hvor blid og fornøyd han er. Han sover fra kl.20, og legger seg uten problemer. Så våkner han klokken 00.00 for å få litt pupp, og så sover han videre til 07.30. DIGG!!!

Leo er virkelig et fantastisk barn, og han sutrer minimalt. Han har dager der jeg har lyst å rive av meg håret, men det går fort over. Han spiser bra, og jeg er velsignet som kan amme noen ganger daglig enda uten problemer. Tenk at om to mnd er tassen vår ett år!!!! Bildet under er fotografert og redigert av moi, og jeg er ganske så fornøyd over at jeg begynner å bli ganske flink 🙂

 Foto og redigering: TigerTone

Ekte kjærlighet

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis ❤

Mitt nye liv!

Siden jeg kjøpte min første datamaskin i 2007 (har forøvrig den samme fortsatt) har jeg vært avhengig av denne flotte maskinen. Før var det msn, blink og nettby, så kom facebook. Facebook er farlige greier. Man føler man er sosial selv om man ikke møter mennesker ansikt til ansikt, og man trenger ikke melde eller ringe venner og familie lenger for å høre hvordan de har det. Alt står jo på statusen deres! Dette er farlige saker, og slike sosiale medier kan ødelegge liv. Jeg kødder ikke når jeg sier dette!

Jeg har vært avhengig av facebook siden det kom, og jeg har hatet hvert øyeblikk av det. Jeg savner å ringe venner for å høre hvordan de har det, og de gangene jeg har gjort det får jeg som regel høre «har du ikke sett dette på facebook?» eller «Tja.. hva er nytt? Følger du ikke med på facebook?». Men ikke bare kvalitetstis med venner er prisen å betale, det er SÅ mange beskjeder og invitasjoner ting ting jeg har gått glipp av fordi alt har foregått på facebook. Invitasjoner til fester og selskaper, parkbesøk, kafebesøk osv har jeg gått glipp av fordi jeg ikke har sjekket facebook, og ingen har sendt sms. DETTE MÅ DET BLI EN SLUTT PÅ!!!!

For ca en mnd siden kjøpte jeg meg ny mobil, og den har ALT. på den oppdaterer jeg statusen min på facebook så venner og kjente skal få et innblikk i livet mitt, og jeg legger ut bilder via mobil. Jeg sjekker mail via mobil og jeg har alt annet jeg måtte trenge på mobilen. Jeg kan til og med sjekke bloggen min med wordpress app! LOVE IT!!! Det eneste jeg ikke gidder er å blogge via mobil, så det er eneste grunn til at jeg ikke blogger så mye for tiden. Jeg har rett og slett ikke på dataen mer enn kanskje 1-2 ganger i uken.

Så for 2 uker siden sluttet jeg bare å slå på daten. Det gikk 1 dag, 2 dager, 3 dager og på fjerde dagen tenkte jeg «hva skjer?? Er jeg på vei tilbake til et liv uten å sjekke data hver eneste dag, flere ganger daglig?». Svaret er JA! Fra for to uker siden begynte mitt nye liv. Jeg leser ikke hva som skjer på facebook, jeg kommenterer ingenting, jeg oppdaterer kun status og legger ut bilder. Jeg aner ikke hva som skjer på fest- fronten eller andre steder, og jeg har sikkert gått glipp av en god del. Men det gjør egentlig ikke noe, for etter jeg sluttet med data har humøret, energien og tiltakslysten kommet massivt tilbake, og jeg føler meg endelig som meg selv. Sprudlende, frisk, opplagt og klar for å møte verden! Jeg trener 3-4 ganger i uken istedenfor å sjekke dataen, og jeg har mye mer overskudd og tid til å sitte på gulvet å leke med Leo.

Derfor, kjære venner og familie, ber jeg dere instendig om dette:  Om dere vil ha meg med på fest, i park, på kafè eller noe annet, eller rett og slett bare vil ha tak i meg, IKKE SEND INVITE ELLER MELDING PÅ FACEBOOK ELLER ANDRE SOSIALE MEDIER!!!!!! Jeg er fra nå av KUN tilgjengelig på mobil, så ring meg eller send en sms istedenfor facebook, så gjør jeg det samme! 😀

Er ikke noe eller noen perfekte?

Du har sikkert som meg hørt folk sagt (og sikkert sagt selv) at ingenting er perfekt. Ingen er perfekte. Vi lærer det av våre mentorer, og vi lærer averfaringer etterhvert som vi blir eldre. Men så kommer det en liten stemme i hodet mitt som hvisker til meg at om ikke noe eller noen er perfekte, hvordan kom da ordet inn i språket vårt og inn i ordboka? Jeg undres….

Min mening er denne: Om man ikke finner noe eller noen som er perfekte så har man rett og slett for mye å klage på, eller man leter desperat etter feil.

La oss ta et kjæresteforhold som eksempel, gjerne mitt og sambos. Vi er ikke perfekte mennesker, men i mine øyne har vi det perfekte forhold. Hvorfor mener jeg dette? Fordi han gjør meg lykkeligere enn noen andre jeg har møtt i løpet av mine snart 25 leveår. Selvfølgelig krangler vi som andre par, men vi blir ALLDIT gode venner igjen etter bare noen minutter, og vi innrømmer begge skyld om det er tilfellet. Les videre