Foreldre, homofili og toleranse

I dag skal jeg fortelle om min opplevelse med å ha to mammaer. Jeg kan gi dere et lite  innblikk i hvordan det kan være både med en mamma og en pappa, og en mamma og en mamma. Jeg kan også fortelle dere hvor lykkelig et donorbarn med to mammaer kan være uten en pappa i livet. Dette blir som dere sikkert skjønner en kortversjon, men jeg håper det inspirer de som er usikre om hva de skal gjøre, og setter nytt lys på dette til skeptikerne der ute.

Min mor fikk meg da hun var 16 år, og min biologiske pappa forlot oss da jeg var 1 år. Hun fikk god hjelp av hennes foreldre, og bedre besteforeldre enn mine skal man jaggu lete lenge etter! Av det jeg har blitt fortalt hadde mamma og jeg det veldig godt bare vi to i de tre årene det varte. Da jeg var 3 år møtte mamma min soon to be stefar, og vi flyttet til hans hjemsted. Der møtte jeg kraftig motstand fra hans familie, jeg var jo tross alt et «uekte» barn, hva nå i helvete det måtte bety. Barn er barn i min verden! Anyway… Etter min bror kom til verden da jeg var nesten 5 begynte ting å endre seg hjemme. Jeg skal ikke kjede dere med detaljer, men kort fortalt ventet ris, slag, truende oppførsel, kjefting og brøling hver eneste dag i 10 år. Jeg måtte bl.a vaske mine egne klær for hånd i vasken. Min stefar (som av en eller annen grunn adopterte meg da jeg var sånn ca. 8 år) begynte nemlig å mishandle meg stygt fysisk og psykisk etter min bror ble født. Da min lillesøster kom til verden da jeg var 8 var mishandlingen en del av det daglige ritualet, så det ble i alle fall ikke verre. Jeg ble heldigvis aldri seksuelt misbrukt, så noe positivt kan man jo si om dette. Han slo heller aldri mine småsøsken så vidt jeg vet. De var jo hans ekte barn. Min eneste farsfigur som jeg var trygg hos, var min elskede bestefar. Uten mine snille og kjærlige besteforeldre hadde det nok gått galt med meg på så mange plan. Og ingen stygge kommentarer om min mor. Vi har hatt våre diskusjoner og krangler, men er nå gode venner som har løst opp oss i mellom. Hun hadde sine grunner for å være hos ham i 10 år. Som sagt, dette er en ekstrem kortversjon.

Da jeg var 14 år skilte de seg heldigvis, og jeg flyttet hjemmefar året etter. Etter en liten stund fant min mor kjærligheten med en fantastisk dame. Både jeg og mine småsøsken digget henne fra dag 1, og ingen av oss reagerte negativt på at mamma ble kjæreste med en dame. Selv ikke mine småsøsken som har vokst opp med en kjærlig mor og far (som min stefar faktisk kunne være for dem) hadde problemer med dette. De er nå lykkelig gift, og vi kan ikke tenke oss et liv uten vår nye stemor. Selv om jeg var nesten voksen da hun kom inn i livet mitt og det bare er 12 år mellom oss, ser jeg på henne som en forelder. Hun skapte en kjærlig og trygg atmosfære der det før hadde vært mye vond redsel og frykt.

Da mine mødre valgte å få barn med donor ble jeg ut av det blå gravid også. Vi fikk dermed barn nesten samtidig, kun med 7 mnd mellomrom. Min sønn er 7 mnd eldre enn sin tante, og jeg er 25 år eldre enn min minstesøster. Dette syns vi er helt normalt i vår familie. Min sønn har også verdens beste bestemor (min mamma) og bestemamma (min stemor) og han har aldri reagert på å ha to bestemødre fra samme side. Leo og Minstesøster er verdens beste venner, og de er helt herlige å se på når de leker sammen.

Det som også er så fint er at Minstesøster aldri har blitt mobbet i barnehagen for å ha to mødre. Leo har aldri blitt mobbet for å ha to bestemødre. Jeg er ekstremt stolt av familien min. Vi er kanskje ikke «normale», men vi er lykkelige, og har masse kjærlighet. Den ENESTE forskjellen mellom Leo og Minstesøster er at de er forskjellig kjønn, og at den ene har mamma/pappa, og den andre har mamma/mamma. Og lykkeligere barn enn disse to skal man lete lenge etter!

Det at gud skapte mennesket i mann og kvinne osv. er i mine øyne kjedelig tull. Jeg er ikke religiøs, men min mening er at OM jeg hadde vært kristen er nok dette min konklusjon av skapelsen (da sett bort fra at om Gud hadde faktisk skapt kun Adam og Eva er vi alle født pga incest, og det blir bare FOR kvalmt):

1. Gud skaper mann og kvinne.
2. De formerer seg.
3. Noen etterkommere forelsker seg i noen av samme kjønn.
4. Gud skapte mennesket smart nok til å kunne finne måter å få barn på selv om man er i forhold med noen av samme kjønn, eller ikke kan få barn pga. vanskeligheter.
5. Ergo godtar Gud forhold av samme kjønn, OG at disse får barn sammen.

Det finnes også de som har fått barn med det motsatte kjønn og ender opp som aleneforelder av diverse grunner, f.eks. at den ene parten dør. Hvor er da den kvinnlige/mannlige rollemodellen? Skal disse barna også ta skade av å kun oppdras i en familie med kun ett kjønn? Kan ikke sammenlignes sier du? Gi meg en god grunn. Barn trenger enkle ting, og det viktigste er KJÆRLIHET, folkens. Det spiller ingen rolle for barnet hvor den kjærligheten kommer fra, så lenge de føler seg elsket og trygg.

Det som også er viktig å huske på, er at barn er født uten fordommer. Om vi voksne ikke planter det inn i dem fra starten, vil det heller aldri dukke opp. Å si at «ja, men VI gir ikke barnet vårt fordommer. Dette hører de fra andre barn i skole/barnehage» er ikke godt nok. De barna har jo hørt det fra sine foreldre, og da må dere sette dere ned med deres barn og forklare hva homofili og donorbarn er, og hvorfor dette IKKE er galt.

Leo har spurt etter hvor min pappa er. Da har jeg vært helt ærlig, og fortalt at ja, jeg hadde en pappa, men han reiste bort fra meg, og at nå har jeg to mammaer. Han har også spurt om hvorfor Minstesøster har to mammaer, og hvor pappaen hennes er. Da har jeg forklart at noen barn har mamma/pappa, noen har mamma/mamma, noen har pappa/pappa og noen har kun en mamma eller pappa. Det viktigste er å forklare det med et tonefall som forklarer barnet at alt er normalt, uansett.

Min viktigste jobb som forelder er ikke bare å gi mitt barn Kjærlighet, trygghet, gode minner og oppdragelse. Min jobb er å oppdra min sønn til å bli en som aksepterer sine medmennesker uansett rase, alder, religion, bakgrunn, språk, dialekt, legning, kjønn eller hvordan de er skapt. Å gi verden en person som behandler alle bra er målet mitt. Hvordan det ender opp aner jeg jo ikke. Han er kun 4,5 år gammel. Men jeg kan i alle fall prøve, og det å ikke gi ham fordommer mot noe er jo i alle fall en start…

Frozen/Frost

SPOILER ALERT: HAR DU IKKE SETT FILMEN OG VIL LEVE I SPENNING TIL DU HAR SETT DEN, MÅ DU IKKE LESE VIDERE!!!

Jeg har sett den nye disney-filmen Frozen (Frost på norsk) mange ganger nå, og jeg elsker den mer og mer for hver gang jeg ser den. I mine øyne er dette en banebrytende film med nye ideer og vinklinger som gjør dette til en unik film.

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker Disney. Jeg har alle klassikerne, og jeg er stor fan av de nyeste som «To på rømmen/Tangled» og nå «Frozen». Forskjellen på de før og denne er rett og slett hvordan kjærligheten vinkles. I de gamle filmene som Snehvit, Tornerose osv er det kjærlighetens kyss som bryter forbannelsen. Prinsen tar dem med til slottet sitt og de lever lykkelige alle sine dager. Helt greit for meg, men når ALLE filmer ender sånn blir det jo litt kjedelig og forutsigbart i lengden. I To på rømmen var det ikke så mye kjærlighets første kyss, men mer en stigende kjærlighet mellom to som ikke liker hverandre. Det kan man også finne i Frozen, men på en litt annen måte da det i Frozen er en annen mann inne i bildet som er sjarmerende og kjekk.

Det som imponerer meg i denne filmen er de sterke kvinnene som våger å vise at de er redde og engstelige for det som skjer. De er likevel sterke og støttende selv om frykten skinner igjennom flere steder. Jeg likte også godt hvordan de viste trollene, og hvordan de har laget trollene på en måte som gjør at både barn og voksne kan tro på at de finnes. Sånt liker jeg!! I tillegg til en små-homofil snømann som er både elskelig og morsom skaper dette en story og helhet som fenger både små og store.

Det som fanget meg mest med denne filmen var at filmen hovedsaklig ikke handler om kjærligheten mellom mann og kvinne, men rett og slett søskenkjærlighet mellom to søstre. De støtter hverandre, krangler og elsker hverandre. Det er ikke kjærlighetens kyss som redder vår heltinne i nød, det er kjærligheten til søsteren. Jeg falt for dette med det samme, og dette er en av ekstremt mange grunner til at jeg elsker filmen «Frozen».

Legg til mange norske detaljer, fantastisk musikk, flotte moralske innspill og ikke minst sangen «Let it go», som alle som noen gang har vært mobbet, følt seg annerledes, utstøtt, mishandlet eller misforstått kan kjenne seg igjen i og hente styrke fra, så er det en film som det i mine øyne er verdt å se både en og ti ganger.

Jeg har nå sett den 7 ganger på 2 uker, og jeg ser den gjerne om igjen og om igjen. Gleder meg vilt til den kommer ut i butikkene!! 😀

November 1st, 2013 @ 20:51:56

 

Søndag i akebakken

Det snør, det er kaldt, og puddersnøen ligger som et teppe over Oslo. Hva gjør man da på en rolig søndag? Ut i akebakken!!

Jeg og Leo startet søndagen med å besøke en venninne som jobber på Color line, og Leo ELSKER sin tante Lilli, så det var stor gjensynsglede for både store og små. Jeg hadde ikke sett henne på 2 mnd, så abstinensene begynte å kjennes. Etter noen hyggelig timer kjørte vi hjemover, og da vi parkerte utenfor blokka fikk jeg en sms fra pappa’n til Leos bestevenninne i barnehagen om vi ville være med i akebakken om en times tid. Selvfølgelig ville vi det!!

Vi er velsignet med både store og små akebakker her vi bor, men siden den største akebakken er full av store (og uforsiktige) barn som ikke tar så veldig hensyn til smårollinger, valgte vi den lille bratte utenfor barnehagen. Passe lang, passe bratt. Leo insisterte på å kjøre snowraceren siden den er kulest, og jeg tok til takke med rumpeakebrettet. Det viste seg raskt at det var en fordeling jeg fint kunne leve med da det er et rumpeakebrett med FART i (hahaha! må le litt av dobbelbetydningen).

Det gikk så det suste ned bakken, og fordelen er jo at det ikke veier noe. Lett å dra med seg opp igjen! Så etter en times aking og litt lek inne på barnehagens lekeplass skulle vi ta en siste tur ned bakken. Har du noen ganger gjort noe for så å tenkt etterpå at det skulle du kanskje ikke gjort? Jeg fikk en sånn følelse etter siste turen ned bakken….

Det gikk litt fortere enn forventet, og da jeg holdt et halvt øye med de to små kjørte jeg ned i et hakk i snøen, og rundt gikk det! På en eller annen måte fikk jeg håndtaket til rumpeakebrettet klemt mellom lårene i fallet, og det gjorde helt SINNSYKT vondt! Ikke så mye å få gjort med det, men da vi dro på Egon for å spise middag med svigers etterpå kjente jeg at innsiden på lårene begynte å verke. Da jeg skiftet til kosebukse i ste sjekket jeg ut skadeomfanget, og måtte nesten le litt. Innsiden på lårene mine er dekket med to gigantiske blåmerker som inneholder de fleste fargene i regnbuen.

Jaja. Om man skal måle fart og moro i akebakken ut fra blåmerkene man sitter igjen med i etterkant kan man trygt si at jeg har hatt en veldig gøy og fartsfull dag i dag! Man blir aldri for gammel til å slå seg løs i akebakken. 😉

Enda et år takker for seg

Nyttårsaften 2013. Om noen timer smeller vi inn året 2014, og det er med spenning jeg går inn i et nytt år.

Året har gått fort, og det har ikke vært få ting som har skjedd! I januar var jeg, min kjære og Leo i Thailand, der vi støtte på mine mødre og min minste søster som er bare noen måneder yngre enn Leo. Vi bodde i hver vår ende av en lang strand, så det ble flere koselige møter og utflukter.

Påsken feiret vi med Sambos kompis i Danmark og barna hans, og vi koste oss med påskeeggjakt, besøk på akvarium og shopping i København. Siden jeg er halvt dansk er det litt spesielt for meg å være i Danmark, og selv om jeg aldri har bodd der føler jeg meg merkelig nok hjemme der.

I sommer vant jeg tur til Kristiansand Dyrepark, så da dro vi dit. Vi reiste sammen med mødrene mine og min minste søster, og det var utrolig koselig å bo hos onkelen min i Risør. Vi fikk kjøre redningskøyte i Kragerø, og det var stor stas for både store og små! Dyreparken var fantastisk, og vi gleder oss til å dra tilbake når anledningen måtte by seg.

Fra Mai til August tok jeg kjøretimer med verdens kuleste kjørelærer, og fikk i tillegg til kjøretimer lære meg om Islam og muslimer. Jeg fikk kun 1 feil på teoriprøven min, og jeg hadde null feil på oppkjøringen. I juli kjøpte jeg meg ny bil rett fra fabrikken, og en splitter ny Kia Rio Exclusive 2013-modell står parkert utenfor boligen. Jeg kjøpte bil før jeg fikk lappen, så bilen var allerede innkjørt da jeg kunne cruise rundt på egenhånd. 😉

Leo vokser og blir større og sterkere, og egentlig er det ikke så mye å fortelle om ham. Han er verdens mest kresne gutt i matveien, og spiser omtrent kun brødskive med rekeost og leverpostei. Likevel er han sunn og frisk, og jeg kan vel telle på èn hånd de gangene han har vært syk etter han ble født. Vi feiret 3-årsdagen hans i oktober, og vi hadde et flott selskap for vår lille hjerteknuser.

Dette var egentlig året raskt oppsummert. Innimellom disse store begivenhetene har det vært sosiale sammenkomster, jobbing og diverse andre ting, men skulle jeg skrevet om alt hadde jeg ikke blitt ferdig, og dere hadde ikke orket å lese om det. Trening har jeg ikke holdt på med de siste 4-5 månedene, det har rett og slett ikke vært overskudd til det.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle et GODT NYTTÅR alle sammen, og håpe det kommende året gir dere utfordringer, spenning, kjærlighet og glede. 🙂

Livet farer forbi

Jeg logget meg på bloggen i dag, og ser at det er nesten ett år siden sist jeg var her inne. Veldig mye har skjedd dette året, og jeg har mye å skrive om. Spørsmålet er egentlig om jeg gidder å starte opp bloggen igjen. Men jeg har nå fått mye på hjertet, så dere skal ikke se bort fra at det blir en del blogging de neste dagene.

Først kan dere jo få en oppdatering om hva som har skjedd siden sist!

Vår kjære sønn har blitt 3 år, og han er det beste av det beste. Trass ser vi lite til, og en morsommere unge skal man lete lenge etter! Her er det stand up hele dagen lang, og han sjarmerer et hvert menneske han treffer i senk.  Ja jeg vet jeg er mor og kanskje ikke helt habil, men han er virkelig fantastisk. Han har mitt temperament, så vi har da våre krangler også. Han er sta, men jeg er staere. Det å rydde rom er tydeligvis ikke favoritten om dagen, men med verdens kjipeste mamma må man bare ta i et tak selv om man bare er 3 år. Himling med øynene og sukking og stønning er en del av hverdagen, og han oppfører seg allerede som en liten tenåring. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så spretter Leo frem og skremmer deg (og ler hånlig etterpå…) Han digger Disney som sin mor, og målet mitt om å ha alle Disney-klassikerne innen han fylte 3 gikk NESTEN i oppfyllelse!! Jeg mangler bare 2 i samlingen, og det er Tornerose og 101 Dalmatinere. De har ikke kommet i butikkene de siste 3 årene, så jeg får bare vente i spenning til de kommer.
Ellers så trives junior i barnehagen, og har både kjæreste og favoritt-pedagog. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18, min sønn fikk sin første kjæreste før han fylte 3. Forskjell på folk…

Vi har reist mye i år, og både Thailand, Danmark og Kristiansand Dyrepark har fått et besøk av oss. Egentlig skulle vi reise til varmere strøk nå i høst, men da kjøpte jeg heller kiel-tur med Color Line som bursdagsgave til min kjære istedenfor, så kommer vi oss bort en helg uten junior. Han må pent nødt til å henge med farmor og farfar noen dager. 😉

Ellers holder jeg og min kjære koken med hver våre jobber, og det er ikke mangel på stress i hverdagen over ting som burde blitt gjort men som blir prioritert langt vekk. Husarbeid er kjedelig, så det får bare gå sin gang. Gidder ikke engang late som vi har perfekt leilighet til enhver tid da de fleste med småbarn vet det uansett ikke er sant.

Jeg har sluttet å trene for en stund da jeg ble ekstremt sliten av det. Jeg brukte sommeren på å ta lappen og å kjøpe meg bil (jepp, jeg har blitt voksen), så nå har jeg en flunkende ny Kia Rio Exclusive 2013 modell med alt av utstyr stående utenfor blokka. Gjett om det er digg med lappen!!! Kjøre hvor jeg vil, besøke venner utenbys, ta meg en kjøretur for å la tankene vandre… Blir ikke bedre enn det 😉 Jeg brukte 3,5 mnd på å ta lappen, 1 feil på teoriprøven og hadde en feilfri oppkjøring. Ikke dårlig! Stolt av meg selv!! 🙂

Da har dere fått en liten oppdatering på livet vårt, så kommer det kanskje mer etterhvert? 🙂

Gullet vårt!

Herlige Leo

Jeg vet jeg skriver mye om Leo, men jeg kan ikke hejlpe for det. Han er virkelig en pussig skrue å skrive om! Han skinner som en sol hele dagen, og finner på tøys og sprell hele tiden. Han er rampete, snill, kosete, sleip, kjærlig, trassig og smart. Han er alt jeg elsker i et menneske, og han er resultatet av min og sambos kjærlighet. Han er rett og slett helt perfekt!

Vi prøver å ha strenge grenser på hva han har lov til å ikke. Han har ikke ov å rive ut dvd’er fra hylla, og han har ikke lov til å ta ting som ligger på salongbordet. Han har heller ikke lov til å holde på med lednigner (naturlig nok). Som regel hører han etter, men akkurat på dvd’ene har han gjort sport i å IKKE høre etter. Han krabber bort, strekker hånden saaakte ut mens han ser seg rundt. Så sier jeg strengt NEI fra sofaen, og han smiler bare til meg. Så sier jeg NEI enda strengere, og han tar dvd’en likevel. Når jeg da reiser meg opp for å fjerne ham fysisk fra åstedet spurter han bortover tv-benken, og setter seg ned foran tv’n før jeg rekker bort. Så ser han opp på meg med øyne som lyser av rampestreker, og skakker på hodet som han sier «Hm? Jeg? Jeg har ikke gjort noe galt! Jeg sitter jo helt her borte, så jeg kan umulig ha gjort noe! Det må ha vært skybert!»

I løpet av en dag finner det sted mange slike episoder, og min største utfordring er å holde meg streng når det skjer. For jeg blir jo litt hjelpesløs når han selv flytter seg fra åstedet! For hva kan jeg gjøre da? Flytte ham enda lenger bort? Snakke strengt til ham? Jeg har jo mer enn nok med å prøve å ikke le av ham der han sitter å ser så fryktelig uskyldig ut, som om hele han er laget av søt honning!

Og han ler. MYE! Hele dagen ler han, og han kan le for ingen ting. Han kan sitte å leke stille for seg selv (eller bråkete, alt ettersom) for så å plutselig begynne å le av seg selv. Jeg kan jo ikke annet enn å le av ham der han sitter! hehe..

Det er virkelig moro med barn, og jeg kan dessverre ikke være av de som sier det er tungt å ha barn. Ja, det finnes netter han ikke vil sove, og som vi da også får lite søvn. Det finnes dager der han sutrer non stop og går oss på nervene. Det finnes dager der han er rampete beond words (som å bite meg i tåa når jeg sitter med beina på bordet, eller bite meg i rumpa når jeg lager mat), men det er jo sjarmerende på sin måte. (og ja, vi jobber hardt med å venne ham av å bite!!) Vi har rett og slett vært så heldig å få en sønn som er nydelig vakker utseendemessig, som har god humor, fantastisk humør, som er snill og kosete, som spiser det meste uten å mokke, som aldri er syk (bare èn gang siden han ble født), som er god og kjærlig og elsker å kose, som trives i barnehagen, som sutrer minimalt, sover om nettene, legger seg uten bråk, osv… Listen over positive ting er endeløs, og selv om jeg sliter med å tilpasse meg rollen som mor gjør han det latterlig enkelt for meg! Les videre

Første dag alene i barnehage

I dag har leo vært alene i barnehagen fra start til slutt, og han har vært så flink! Jeg nyter virkelig at Leo har begynt i barnehagen. Og det lyser over hele gutten at han koser seg der. I dag leverte jeg ham kl. 09.30, og jeg dro med det samme. Ingen skriking, og det var jo godt. Vi hentet ham kl. 13.30, så da fikk han prøvd seg litt på egenhånd. Det hadde vært litt gråt i dag da han oppdaget at jeg var borte, men han roet seg fort, og han hadde sovet godt i vogna si. Han sover vanligvis ikke i vogn, så han må ha vært veldig trøtt!! Da vi kom å hentet ham krabbet han rundt i sanden ute, og en stk. skitten men fornøyd og snørrete unge koste masse med mamma’n sin da jeg plukket ham opp! Han fikk masse skryt av ene barnehagetanta, og hun sa han er en fryd å ha med å gjøre. Flinke gutten vår! 🙂 Bra det gikk bra! 😀

Han er også en del blidere nå som han har begynt i barnehage. Han har alltid vært en glad-gutt som smiler og ler mer enn han sutrer, men nå er han ekstra blid og morsom om kvelden og etter vi henter ham. Han kan plutselig bare begynne å le for seg selv ut av det blå, og det er komedie på høyt nivå! Leggingen har heller ikke blitt forstyrret enda, og han er like rolig når han legger seg som vanlig. Han får kveldsmat rundt kl. 18, så er det flaske med morsmelkerstatning, og så synger vi nattasanger. I kveld var han bittelitt sutrete, så da fikk han bade før melk, og han koste seg masse! Nå har han begynt å dyppe ansiktet ned i vannet når han sitter å leker seg, og så kommer han opp med det størte smilet. 🙂

Håper det fortsetter like bra, og jeg er overbevist om at barnehage er en reddende engel for oss!