Du har sikkert som meg hørt folk sagt (og sikkert sagt selv) at ingenting er perfekt. Ingen er perfekte. Vi lærer det av våre mentorer, og vi lærer averfaringer etterhvert som vi blir eldre. Men så kommer det en liten stemme i hodet mitt som hvisker til meg at om ikke noe eller noen er perfekte, hvordan kom da ordet inn i språket vårt og inn i ordboka? Jeg undres….
Min mening er denne: Om man ikke finner noe eller noen som er perfekte så har man rett og slett for mye å klage på, eller man leter desperat etter feil.
La oss ta et kjæresteforhold som eksempel, gjerne mitt og sambos. Vi er ikke perfekte mennesker, men i mine øyne har vi det perfekte forhold. Hvorfor mener jeg dette? Fordi han gjør meg lykkeligere enn noen andre jeg har møtt i løpet av mine snart 25 leveår. Selvfølgelig krangler vi som andre par, men vi blir ALLDIT gode venner igjen etter bare noen minutter, og vi innrømmer begge skyld om det er tilfellet. Les videre
De fleste gravide jeg kjenner har sagt rett ut at de absolutt ikke skal bli en sånn hysterisk forum mamma. Jeg hørte selv fra andre som har fått barn at jeg ikke måtte finne på å lese på gravidforum, for alle der er helt hysterisk for ALT! Men da jeg ble gravid hadde jeg ingen å gå til for å spørre om råd. Mamma gikk gravid sist for 17 år siden, og ting har forandret seg en del på disse årene. Jeg hadde mange bekjente som gikk gavid samtidlig, men det var ikke naturlig å ringe dem å spørre om de opplevde det samme som meg. Jeg leste innpå mange forum, og jeg må innrømme at jeg fant mye unødvendig hysteri der. Men så klikket jeg meg inn på et siste forsøk på å finne et forum, og lagde meg en profil der. Det viste seg å være 
Tigerhulen 