Det føles som en evighet siden jeg lå i sykesengen og presset, samtidig som det føles som det var i går. Stingene gjør fortsatt vondt og er en konstant påminnelse om hvordan lillegull kom til verden. Det er nesten litt trist å se hvor fort han vokser, og jeg skulle vel ønske han kunne være mikro-baby litt lenger! Nå er han 3,5 uker gammel, og han spiser helt enormt mye, og vokser i et rasende tempo! Men på den andre siden er det jo moro å se hvordan han utvikler seg fra dag til dag. Han har begynt å feste blikket, og han har så smått begynt å smile til oss! 😀 Han er utrolig sterk i nakke og rygg, og han blir stadig sterkere i viljen også. hehe.. Han sover også litt bedre nå, men det varierer enda veldig hvordan han sover om natten. Han kan sove nesten hele natten i egen seng og kun våkne for å få mat, eller han kan lage et lite helvete hele natten og nekte å sove så sant vi ikke sitter med han i lenestolen på stua.

Han er en veldig snill gutt i alle fall! Han gråter nesten ikke hverken dag eller natt, og om han gråter er det for det meste sutring eller furting. Han er veldog våken og nysgjerrig, og lar ikke noe gå hus forbi. Jeg kunne ikke vært stoltere av han! Tigermamma er veldig glad i den lille Tigergutten sin, og jeg er villig til å gjøre alt for å beskytte han fra onde mennesker som finnes der ute! I skrivende stund ligger han å prater med seg selv i vogna si, og det går vel ikke lange stunden før han begynner å furte for at han må ligge der alene… Vi får ta oss en trilletur så blir alt bra 😉

Leo Nicolai 3 uker ❤