Jeg har havnet i en merkelig fase i livet… Plutselig hører jeg ikke til noen steder lenger! Før hørte jeg til i dansemiljøet, Så gikk jeg videre til hestemiljøet, så hørte jeg til i utelivsbransjen, så ble jeg medlem i swingdans-miljøet, før jeg fikk en flott vennegjeng jeg hørte til i, og videre derfra til sjekkemiljøet og enda flere venner! Nå,derimot, har ting endret seg litt! Jeg hører ikke lenger til i utebransje-miljøet, dansemiljøet eller sjekkemiljøet. Vennegjengen består, men som mor til en liten tass på bare tre uker har jeg ikke kommet meg nok etter svangerskap og fødsel til at jeg greier være en del av det livet vennegjengen lever enda. Jeg hører rett og slett ikke hjemme noen steder lenger!
Jeg har ikke jobb, så jeg vet ikke hva fremtiden etter mammapermen blir, og venner har jeg ikke mulighet til å treffe enda grunnet smerter etter fødselen og en liten baby som ikke er bare bare å få med seg. Dansemiljøet i Oslo er ikke noe for meg, og jeg må innrømme jeg savner den gamle swingklubben i hjembyen ganske så mye! Der er det et helt unikt miljø, og eneste grunnen til å slutte var for å flytte til Trondheim. Sjekkemiljøet har jeg ærlig talt fått litt i halsen, og jeg er ikke lenger den single Tigeren som hadde mange lekekamerater og et fantastisk party-liv! Jeg har nå blitt samboer og mor, og selv om jeg er tilfreds med det føler jeg fortsatt at jeg har havnet litt ut i ingenmannsland!
Jeg hører ikke til noen steder eller i noen miljøer lenger, og det plager meg litt. Jeg står liksom litt fast! Jeg vet ikke hva jeg vil jobbe med, og når jeg må bruke mammapermen på å finne jobb hadde det kanskje vært greit å vite hva man vil før man begynner å søke? Jeg savner å være en del av et miljø, og da særlig dansen. Å danse er noe av det jeg elsker mest her i livet, og når jeg ikke kan det føler jeg at jeg mister en del av meg selv og en del av hjertet mitt. Men det er ikke bare å finne seg en klubb å danse i! Man må trives i klubben, og jeg har prøvd ut noen både her i Oslo og i Trondheim, men ingen kan slå gamleklubben som jeg savner. Jeg skulle ønske gamle swingklubben var her i Oslo!
Så nok en gang må jeg gå inn i meg selv, og finne meg selv på nytt. Finne ut hva jeg vil her i livet, og finne ut hvordan jeg kan komme meg bort fra ingenmannsland og finne meg en identitet igjen. Nå som jeg er lykkelig samboer og mor har jeg andre prioriteringer enn fest og moro, men man har jo alltid behov for å høre til andre steder enn bare hjemme.
*Sukker for meg selv mens jeg funderer videre på hva som skjer fremover*
Tigerhulen 
Gode klemmer til deg Tone.
Det er egentlig utrolig leit å havne oppi slike kriser, for på en måte, så er det jo en krise. Som du sier »finne meg selv igjen», finne en identitet. Selv om jeg ikke selv helt vet hvordan det er å være en av få i vennegjengen med barn, kan jeg tenke meg til at det tidvis føles sikkert litt ensomt.
Heldigvis kan man møte andre par og mødre med like interesser på forumer, hvem vet hva som kan vokse frem der av vennskap 🙂
Forøvrig, finnes det barselsgrupper i Oslo? Har vi jo her i nord 🙂
Takk for klemmer! De varmet godt 🙂
Det er jo på en måte en krise, så jeg får vel ta finne-seg-selv prosessen på nytt.. Tok lang tid forrige gang, så håper jeg kan ta med meg de erfaringene og bruke de denne gangen så det ikke tar for lang tid. Som en av få med barn blir det jo fort ensomt, men da finner jeg god trøst i et veldig koselig forum. Barselgrupper begynner fra desember, og det gleder jeg meg masse til! Heldigvis er jeg ganske brukbar sosialt sett 😉
Du hører nå til mamma miljøet, be helsestajsonen om hjelp til å finne andre mødre, og start litt på nytt, behold forsatt gamle venner, men skaff noe nye også, som er i lignende situasjon, hjelper mye, og ta et steg av gangen, gi deg selv litt tid og nyt det å vær mamma 🙂 ja livet forandre seg med barn, men det stopper ikke opp, husk det! Og tenk på alt du har å se frem til 🙂 don’t worry, be happy
Det er jo sant, men hadde vært deilig å være i et annet miljø også, ikke bare være mamma. Kommer ikke til å kvitte meg med vennene mine, men er veldig spent på barselgruppen om noen uker! Jeg er veldig sær, så er ikke så lett for meg å finne venner jeg kan være meg selv rundt. Får bare ta det som det kommer 🙂
Kjenner meg veldig godt igjen i dette! Sliter enda med det, de på min alder har nyfødte babyer nå, og orker ikke dra bort om kveldene, uteliv ++. De som har unger på alderen til datteren min er minst ti år eldre og er ferdig med besøk kveldstid og uteliv.
Jeg er singel og føler meg fortsatt ung, og har etter flere år i ro med lite barn lyst til å dra ut innimellom når jeg har barnefri, så de nærmeste vennene mine nå er faktisk 2-5 år yngre enn meg. Det er også de eneste som kommer på besøk på kvelden, for selv kan jeg ikke dra bort med en femåring som har fast leggetid. Men der igjen er problemet at ingen av de har barn, og ikke alltid forstår at jeg vil prioritere frøkna.
Har egentlig ingen råd til deg. Siden jeg er i samme situasjon selv så ønsker jeg meg også råd.
Lykke til ihvertfall! Gode klemmer sendes!
Kjipt at du skal ha det sånn 😦 Jeg er så heldig å ha en super vennegjeng, men det er jo kjipt å være en av få (og eneste med baby) som har barn. Vet ikke hva som skjer videre, men jeg finner vel en måte å fikse det på (håper jeg).
Stor klem til deg!
Hmmm…vennene du har er jo der om ikke annet på vent….
….., men for meg har det alltid vært feil å identifisere meg gjennom vennene mine. For jeg oppdaget fort at hvis jeg forandret meg eller gikk i en fase de ikke var i, mistet jeg de «vennene» som ikke godtok eller taklet min forandring i livet. eller så gled de naturlig nok bare vekk. Så derfor sluttet jeg å identifiere meg gjennom venner og hvem jeg er i forhold til mine venner. Venner er nettopp bare venner, de er ikke meg…de er ikke litt meg engang! Men dette er nå meg og det jeg mener om mine venner. 😉
Slik jeg leser deg, så klarer du å identifisere noe av det du fortsatt liker å drive med…og du klarer å se hva du ikke vil mer også fordi du har tilbakelagt visse faser i livet som da ikke er en del av din nåværende identitet. Så ikke identitetskrise der…Det du trenger, som du så fint sier selv, er å finne ut hva du vil jobbe med. Huff…der kan jeg ikke hjelpe deg enda…må tenke litt på hva klokt jeg kan si om det før jeg sier noe mer.
Jeg idetifiserer meg heller ikke gjennom vennene mine, så når jeg sier ingenmannsland er det jo mer aktivitetsmiljøer jeg savner å høre til i. Og jeg savner å vite hva jeg vil jobbe med. Får bare ta tiden til hjelp å se hva som dukker opp 🙂 Vennegjengen består selv om jeg har fått barn 😉
Gratulerer med babyen!!!
Tusen takk!! 😀
Jeg har nok også havnet litt i ingenmannsland… Men jeg har på en måte funnet meg selv på nytt. Jeg hadde mye mer kontakt med de «gamle vennene» mine før jeg ble gravid. Nå har jeg nok havnet i en mammaværden og jeg har heldigvis funnet meg en fin gjeng på babyverden som jeg drar på babytreff med av og til. Ellers er jeg jo så heldig at alle rundt meg har fått baby i år eller i fjord! Skikkelig babyboom her i gården!
Det er nok mange som sitter å tenker sånn som du gjør i dit område også, det er bare det å få kontakt med dem som er litt vanskelig av og til 😉 Lykketil! 😀
PS: Kjempefin header du har fått deg! 😀
Tror nok mange nybakte mødre har det sånn. Gleder meg til barselgruppen starter opp her så kanskje jeg treffer noen koselige damer 🙂
Og takk for det! Ble veldig fornøyd med headeren 😀
AH! Da forstår jeg!
Du og de andre mødrene jeg leser her, er i en helt unik situasjon jeg egentlig ikke kjenner meg igjen i, så derfor var det fort gjort å misforstå merker jeg. På en måte er dere i en fase som man burde ha skrevet mer om….
Men masse lykke til og kos med tiden framover…håper du finner ut av det…..:-)
hehe.. Det burde absolutt bli skrevet mer om, eneste problemet er at når man får barn forsvinner all tid til data.. 😛