Tiden flyr!!!

Postet den av
2

Om 5 dager er vår lille Leo Nicolai 10 mnd, og det er ikke til å tro hvor fort tiden flyr!

  • Han vinker
  • Klapper i hendene
  • Viser hvor stor han er
  • Gir slengkyss og nuss med trutemunn
  • Han greier å gå med støtte
  • Han går bak trillevognen sin helt selv
  • Reiser seg opp uten problemer
  • Forstår ord vi sier

Dette er bare en liten del av det han kan, men jeg er så stolt over hva han lærer hver dag! For hver dag er det noe nytt. Enten noe stort, eller noe som er bittelite. Uansett så er det fantastisk å se utviklingen fra dag til dag, og se hvor blid og fornøyd han er. Han sover fra kl.20, og legger seg uten problemer. Så våkner han klokken 00.00 for å få litt pupp, og så sover han videre til 07.30. DIGG!!!

Leo er virkelig et fantastisk barn, og han sutrer minimalt. Han har dager der jeg har lyst å rive av meg håret, men det går fort over. Han spiser bra, og jeg er velsignet som kan amme noen ganger daglig enda uten problemer. Tenk at om to mnd er tassen vår ett år!!!! Bildet under er fotografert og redigert av moi, og jeg er ganske så fornøyd over at jeg begynner å bli ganske flink 🙂

 Foto og redigering: TigerTone

Ekte kjærlighet

Postet den av
4

Jeg har endelig i en alder av 24 (snart 25) år opplevd ekte kjærlighet. Om 3 dager har jeg og min elskede samboer vært sammen i 2 år, og det har vært 2 fantastiske år sammen med latter, glede, tillit og mest av alt kjærlighet. Vi har kommet oss gjennom vanskelige situasjoner helt fra dagen vi møttes, både med tunge episoder med jobb, Svikefulle og onde mennekser og diverse med nav. Vi har kommet oss gjennom krevnede situasjoner som svangerskap, flytting og å få barn, og vi står sterkere enn noen gang. På 2 år har vi virkelig fått prøvd oss, og vi står igjen som vinnende parter på alle områder! MEN, det er ikke vår kjærlighet jeg skal fortelle om. Jeg har i løpet av de siste 9 mnd vært så velsignet å få oppleve en annen type ekte kjærlighet. Nemlig kjærligheten mellom mor og barn.

Da Leo ble født følte jeg verden forandret seg litt for fort. Jeg var på veldig dypt vann og følte at jeg druknet. Morsfølelsen som alle prater om uteble, og jeg følte meg mislykket som mor. Passet jeg til dette? Svaret er at ja, jeg passer virkelig til dette. Ikke hver dag, men de aller fleste dagene passer jeg veldig godt til å være mor! Jeg liker fortsatt ikke barn, men Leo er ikke bare et barn. Han er mitt og sambos barn. Et flott produkt av vår kjærlighet til hverandre. Han er min største skatt, og min beste prestasjon!

Nå har morsfølelsen kommet for fullt. Det er fortsatt dager hvor jeg ser denne situasjonen som uvirkelig, men jeg føler meg som en mamma. Jeg elsker sønnen min over alt, og jeg vet han elsker meg. Å oppleve så ren og ekte kjærlighet som fra et barn er både rørende og sterkt, og det er ufatterlig at et så lite barn kan bety så mye for foreldrene sine.

Når Leo gråter sårt etter en vond drøm om natten går jeg inn til ham, plukker han opp og legger meg på gjestesengen ved sprinkelsengen hans. Jeg holder ham tett inntil meg, stryker ham over de blonde krøllene, og kjenner han roer seg helt ned. Han trykker seg så hardt han kan inntil meg og begraver ansiktet i halsen min mens han tar et godt tak i nattskjorten min. Der er han trygg, og han puster lettet ut mens han finner roen og sovner igjen. Det tar bare 2-3 minutter, og på de få minuttene viser han meg all kjærlighet og tillit i verden! Når jeg kommer inn til ham om morgenen og sier god morgen, smiler han fra øre til øre og spreller med bena. Når jeg plukker ham opp kaster han armene rundt halsen min og klemmer meg hardt, før han gir meg et stort kyss på kinnet. Han er så god en gutt!

Han er blid som dagen er lang, og er så utrolig kosete og kjærlig! Han elsker kroppskontakt, og det at han sovner i armene mine på dagtid er noe av det koseligste jeg opplever. Han smiler bare du ser på ham, og ler av den minste lille ting. Han elsker alt som er skremmende og fylt med action, og det å bli kastet på eller skremt er visst noe av det morsomste han opplever! Rare gutten vår…

Jeg elsker sønnen vår over alt på jord, og jeg er så utrolig velsignet som fikk et så perfekt barn som Leo. Jeg gleder meg til årene som kommer sammen med sambo og sønnen vår, og jeg er så velsignet osm er så høyt elsket av to personer!!! Vit at jeg elsker dem minst like mye tilbake, og føler at hver dag sammen med dem er en ny dag i paradis ❤

Mitt nye liv!

Postet den av
Svar

Siden jeg kjøpte min første datamaskin i 2007 (har forøvrig den samme fortsatt) har jeg vært avhengig av denne flotte maskinen. Før var det msn, blink og nettby, så kom facebook. Facebook er farlige greier. Man føler man er sosial selv om man ikke møter mennesker ansikt til ansikt, og man trenger ikke melde eller ringe venner og familie lenger for å høre hvordan de har det. Alt står jo på statusen deres! Dette er farlige saker, og slike sosiale medier kan ødelegge liv. Jeg kødder ikke når jeg sier dette!

Jeg har vært avhengig av facebook siden det kom, og jeg har hatet hvert øyeblikk av det. Jeg savner å ringe venner for å høre hvordan de har det, og de gangene jeg har gjort det får jeg som regel høre «har du ikke sett dette på facebook?» eller «Tja.. hva er nytt? Følger du ikke med på facebook?». Men ikke bare kvalitetstis med venner er prisen å betale, det er SÅ mange beskjeder og invitasjoner ting ting jeg har gått glipp av fordi alt har foregått på facebook. Invitasjoner til fester og selskaper, parkbesøk, kafebesøk osv har jeg gått glipp av fordi jeg ikke har sjekket facebook, og ingen har sendt sms. DETTE MÅ DET BLI EN SLUTT PÅ!!!!

For ca en mnd siden kjøpte jeg meg ny mobil, og den har ALT. på den oppdaterer jeg statusen min på facebook så venner og kjente skal få et innblikk i livet mitt, og jeg legger ut bilder via mobil. Jeg sjekker mail via mobil og jeg har alt annet jeg måtte trenge på mobilen. Jeg kan til og med sjekke bloggen min med wordpress app! LOVE IT!!! Det eneste jeg ikke gidder er å blogge via mobil, så det er eneste grunn til at jeg ikke blogger så mye for tiden. Jeg har rett og slett ikke på dataen mer enn kanskje 1-2 ganger i uken.

Så for 2 uker siden sluttet jeg bare å slå på daten. Det gikk 1 dag, 2 dager, 3 dager og på fjerde dagen tenkte jeg «hva skjer?? Er jeg på vei tilbake til et liv uten å sjekke data hver eneste dag, flere ganger daglig?». Svaret er JA! Fra for to uker siden begynte mitt nye liv. Jeg leser ikke hva som skjer på facebook, jeg kommenterer ingenting, jeg oppdaterer kun status og legger ut bilder. Jeg aner ikke hva som skjer på fest- fronten eller andre steder, og jeg har sikkert gått glipp av en god del. Men det gjør egentlig ikke noe, for etter jeg sluttet med data har humøret, energien og tiltakslysten kommet massivt tilbake, og jeg føler meg endelig som meg selv. Sprudlende, frisk, opplagt og klar for å møte verden! Jeg trener 3-4 ganger i uken istedenfor å sjekke dataen, og jeg har mye mer overskudd og tid til å sitte på gulvet å leke med Leo.

Derfor, kjære venner og familie, ber jeg dere instendig om dette:  Om dere vil ha meg med på fest, i park, på kafè eller noe annet, eller rett og slett bare vil ha tak i meg, IKKE SEND INVITE ELLER MELDING PÅ FACEBOOK ELLER ANDRE SOSIALE MEDIER!!!!!! Jeg er fra nå av KUN tilgjengelig på mobil, så ring meg eller send en sms istedenfor facebook, så gjør jeg det samme! 😀

Er ikke noe eller noen perfekte?

Postet den av
4

Du har sikkert som meg hørt folk sagt (og sikkert sagt selv) at ingenting er perfekt. Ingen er perfekte. Vi lærer det av våre mentorer, og vi lærer averfaringer etterhvert som vi blir eldre. Men så kommer det en liten stemme i hodet mitt som hvisker til meg at om ikke noe eller noen er perfekte, hvordan kom da ordet inn i språket vårt og inn i ordboka? Jeg undres….

Min mening er denne: Om man ikke finner noe eller noen som er perfekte så har man rett og slett for mye å klage på, eller man leter desperat etter feil.

La oss ta et kjæresteforhold som eksempel, gjerne mitt og sambos. Vi er ikke perfekte mennesker, men i mine øyne har vi det perfekte forhold. Hvorfor mener jeg dette? Fordi han gjør meg lykkeligere enn noen andre jeg har møtt i løpet av mine snart 25 leveår. Selvfølgelig krangler vi som andre par, men vi blir ALLDIT gode venner igjen etter bare noen minutter, og vi innrømmer begge skyld om det er tilfellet. Les videre →

Livet går videre

Postet den av
Svar

Helgens hendelser har rystet landet vårt, og alle vi som bor her. Bombeeksplosjon og skytedrama er ikke vanlig kost for det norske folk, men jeg må si at når noe sånt hender ser man hvordan et folkeslag VIRKELIG er, og hvordan hver enkelt takler dette forferdelige som har hendt.

Jeg fant ut om eksplosjonen via facebook, da en kompis skrev «faen som det smalt!». Jeg lo litt for meg selv, da jeg ikke visste hva som egentlig hadde skjedd. Jeg trodde det hadde skjedd noe morsomt. Så feil kan man ta. 2 min etterpå står det link til det første dagbladet skrev om saken, og jeg leste med sjokk om eksplosjonen første gang. Jeg ropte på sambo, og vi slo på nyhetskanalen i håp om at de hadde mer info. Ingenting. Plutselig begynner ekstrasendinger. Vi ser bilder av et Oslo i kaos, med glass, materialer, ødelagte bygninger og blodige mennesker. Vi stirrer som paralysert på skjermen. Er dette virkelig sant? Reporterne er sjokkerte. Vi er sjokkerte. Norge er i sjokk. Les videre →

Hurra for vekttap!

Postet den av
6

Etter svangerskap og fødsel har kiloene og kroppen min vært min største fiende. Jeg hadde jo store planer om å trene bort babyfettet ganske så fort, men etter operasjonen gikk det i vasken. Nå som det er en mnd igjen til jeg kan begynne treningen igjen, kjenner jeg motet stige i takt med dagene som passerer. MEN! I dag har jeg vært hos tannlegen, og det for meg er det verst tenkelige jeg kan gjøre. Det gikk veldig bra, og jeg var eksepsjonelt flink! Som premie tok min kjære meg med på shopping, og med halv pris av rød pris på Kapphal er shopping ekstra moro. Les videre →

All cred til alenemødre!

Postet den av
2

Jeg har nå vært alenemor en uke, og jeg må si jeg er ikke skapt for dette. Min kjære kommer ikke til Molde før onsdag, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut 2 dager til med dette!

Han som har begynt å sove hele natten sluttet da vi kom til familien min. Han som er så rolig og snill hjemme har blitt et sutrete monster. Jeg har nesten ikke sovet på en uke, og han nekter å leke på egenhånd. Tv funker ikke her, og det som jeg trodde kom til å gå bra har blitt et mareritt. JEG TRENGER SAMBO!

Jeg sender mine tanker til de som er alenemødre på fulltid, og dere har min fulle respekt!!!

Lol!! Funny teknikk

Postet den av
Svar

Leo lærer stadig noe nytt, og denne gangen har han lært å komme seg fra sittende stilling og over til magen. Det er i seg selv en bra prestasjon, men det som imponert meg var teknikken hans! Han flipper over på en imponerende måte, og jeg må bare vise dere 😀 Det kan se ut som han slår ansiktet i gulvet, men han gjør ikke det, altså! Etter flippen fortsatte han bare bortover som om ingen ting hadde skjedd. Søtingen! 🙂

Ny telefon!!

Postet den av
2

Jeg har nå gått til innkjøp av den splitter nye Samsung Galaxy S II, og jeg kunne ikke fått en bedre telefon!!! Den har allerede blitt min beste venn, og den har ALT! Nå har jeg endelig greid å rive meg løs fra den litt, men det er ikke lett! Heldigvis har jeg en sønn som krever oppmerksomhet også, ellers hadde jeg nok sittet fastbrent på telefonen hele dagen 🙂 Min kjære betalte halvparten sånn at jeg skulle få muligheten til å kjøpe den, og er ikke han verdens snilleste så vet ikke jeg! Hurra for ny telefon!!! 😀

«Ikke bli en forum mamma!!»

Postet den av
7

De fleste gravide jeg kjenner har sagt rett ut at de absolutt ikke skal bli en sånn hysterisk forum mamma. Jeg hørte selv fra andre som har fått barn at jeg ikke måtte finne på å lese på gravidforum, for alle der er helt hysterisk for ALT! Men da jeg ble gravid hadde jeg ingen å gå til for å spørre om råd. Mamma gikk gravid sist for 17 år siden, og ting har forandret seg en del på disse årene. Jeg hadde mange bekjente som gikk gavid samtidlig, men det var ikke naturlig å ringe dem å spørre om de opplevde det samme som meg. Jeg leste innpå mange forum, og jeg må innrømme at jeg fant mye unødvendig hysteri der. Men så klikket jeg meg inn på et siste forsøk på å finne et forum, og lagde meg en profil der. Det viste seg å være Les videre →