Søndag

Da har nok en søndag banket på døren, og jeg åpner motvillig. Hvorfor motvillig? Jo, av den enkle grunn at dagene går så forferdelig fort, så jeg er egentlig i lørdags-modus. Jeg henger nemlig alltid en dag etter dere andre, og sambo syns det er litt morsomt at når han spør hvilken dag det er så slår det aldri feil at jeg tror dagen i går er dagen i dag. Hørte jeg noen hviske om demens? Uansett så er det søndag igjen, men ikke hvilken som helst søndag. Denne søndagen er spesiell!

Dagen i dag representerer den siste søndagen i min fri-periode. Jeg har ikke jobbet siden uke 8 i svangerskapet, og jeg merker jeg kjeder meg. Ikke fordi det ikke er moro med barn, men hjernen er ikke konstruert til å ikke tenke på andre ting i 1,5 år!! Neste uke blir en veldig spennende uke, og jeg håper alt går som det skal. Jeg har som dere kanskje vet startet mitt eget firma, og jeg skal begynne å jobbe 1.september. Jeg har møte med klienten på onsdag, og det møtet gleder jeg meg veldig til! Det er en start på en helt ny karriere, og et helt nytt liv. Jeg skal også begynne å ta studiekompetanse så snart jeg finner et sted jeg liker, og jeg har store planer om å finne det raskt!

Jeg gleder meg i hvertfall masse til å begynne å jobbe, og jeg er så glad jeg kan jobbe hjemmefra så jeg får mer tid sammen med Leo! Han skal ikke i barnehage før neste høst, og det er jeg litt glad for. Jeg syns han er for liten til barnehage, og han er så skeptisk til andre barn på sin egen alder at jeg tror ikke han hadde trivdes med det. Han er tidenes mest sosiale baby, men kun når det kommer til voksne og barn over 4 år. Alt under det er ikke noe stas. Han bare ser skeptisk på dem, og finner en voksen å flørte med. Jeg skjønner ham godt. Babyer fra 0-2 år er virkelig skumle vesner!

Så en spennende uke er rett rundt hjørnet, så denne søndagen er virkelig spesiell! Jeg liker søndager, men jeg liker mandager bedre!! 😀

Ny sofa endelig på plass!!

For 17 uker siden bestilte vi sofa på A-møbler, og i går kom den endelig!! 😀 Jeg er 1 stk. lykkelig person nå!!! Vi kan ikke si oss veldig fornøyd med hvordan A-møbler har taklet ting, så jeg var rimelig klar for å dra opp å angripe noen på torsdag. Sofaen skulle egentlig komme i uke 24, og i uke 27 hadde vi fortsatt ikke hørt noe fra dem. Da sambo ringte til dem for å høre, fikk vi beskjed om at det hadde skjedd en feil på lageret og at den ikke kom før i uke 33. WTF?! Det er 9 uker lenger enn planlagt!!! Vi var rimelig forbannet, så etter en del diskusjon fikk vi beskjed om at vi kunne på 15% rabatt og gratis levering. Ok, men det forklarer jo ikke hvorfor de ikke sa fra at sofaen ville bli 9 uker forsinket!? De hadde jo telefonnummeret og mail adressen. Det er rett og slett for dårlig. Uke 33 kom, og ikke en lyd fra godeste A-møbler. Så var det å ringe opp, og de kunne ikke informere oss om hvor sofaen befant seg. Eeehh… Neivel?

Etter å ha ringt hver eneste dag i uke 33 fikk vi beskjed om at vi måtte ringe på mandag i uke 34. KNURR!!!! Som sagt, så gjort. Da fikk vi beskjed om at de ikke visste når den ville komme, men den var på vei. På torsdag kl. 20.30 fikk vi melding om at sofaen hadde kommet på lageret, og at vi kunne ringe å bestille levering neste dag. Sambo ringte med det samme meldingen kom og lurte på levering fredag. Det kunne de egentlig ikke, men sambo fikk dem på bedre tanker! Så på fredag kom endelig sofaen, etter 17 (!!!!!) uker venting! Jeg og sambo pakket den ut og monterte den sammen, og så kunne vi skue et herlig syn, og synke ned i fantastisk nytelse! Jeg elsker virkelig sofaen vår, men selv om den var verdt å vente på kommer vi nok ikke til å bestille noe fra A-møbler med det første….

Men nå glemmer vi det, og gleder oss over at vi ENDELIG har fått både sofa, spisebord og bilder på veggene!!! 😀

 

Sofaen vår!! Den er lysere i fargen enn det vises her, den er nesten kamel-brun. Veldig fin!

 

Ene siden av stua vår. Tv'n er på veggen som er utenfor bildet

 

Beste indiske restaurant i byen!

Jeg og min kjære spiser ute så ofte vi kan, og det viktigste for oss er at Leo kan være med. Vi liker veldig mye forskjellig mat, men det siste året har vi besøkt veldig mange av våre kjente og kjære steder der vi vet maten er god. I dag fikk vi litt nok, og takket være min fantastiske mobil med egen app som viser alle slags restauranter i byen, fant vi en indisk restaurant med veldig gode kritikker.

Restauranten heter New Anarkali og ligger i Thv. Meyers gt 76 på Grünerløkka. Den var ganske lett å finne til tross for at den er bitteliten, og da vi kom inn ble vi godt mottatt og fant oss et hyggelig bord helt innerst. Vi var de eneste som var der da vi kom samtidig som de åpnet (kl.15). De kom med barnestol til Leo, og han fikk låne en kylling-bamse som kunne gale. hehe.. Leo var fornøyd han 😉 Når man kommer inn der er det som å komme gjennom en port direkte til India. Det er helt fantastisk intimt og koselig, med India over alt hvor du ser. Det dufter herlig av mat med det samme du kommer inn, og du blir sulten av å være der.

Vi fikk menyene, og plutselig fikk vi et lite problem. Det var litt for mye digg å velge mellom!!! Til slutt valgte vi chicken tikka masala og nan brød. Jeg bestilte mild pluss, og sambo bestilte medium pluss. De har seks styrkegrader der, så man får det man vil 🙂 Jeg som ikke liker sterk mat valgte derfor mild pluss. Jeg bestilte en søt lassi, og sambo bestilte mango lassi (lassi er indisk youghurt-drikk). Jeg har aldri smakt det før, så jeg gledet meg til det!

Mens vi ventet på lassiene og maten kom servitøren med noe flatbrød-lignende med saus og løkblanding ved siden av. Løkblandingen var helt fantastisk og smakte ikke løk i det hele tatt! Og brødet var sprøtt og saftig. NAM! Så kom lassiene, og de var FANTASTISKE!!! Det er sjeldent  jeg har smakt noe så godt! Da maten kom ble det servert ris i en bolle og selve tikka masalen ble servert i messing-gryter med telys under og lokk på så maten skulle holde seg varm. Vi fikk saftig nan brød, og vi fikk varme tallerkner. Det er et veldig pluss i boka mi!!! Vi fikk også mango chutney, mynte chutney og en annen som var sterk som jeg ikke husker hva var. De ble plassert i egne skåler mellom oss.

Maten var helt fantastisk!!! Mild pluss var akkurat perfekt til meg, og var ikke sterkt i det hele tatt, men GUD så mye smak det var!!! Sambo som hadde medium pluss syntes det var veldig bra, og akkurat sterkt nok for ham. (han tåler ganske sterkt, og han hadde ikke greid mye sterkere). Vi nøt hver minste lille bit, og jeg har sjeldent blitt så mett at jeg ikke orker dessert! Men det ble jeg i dag, og det var så fantastisk at vi ikke greide å la det være igjen noe på tallerkenene. Lassiene satte prikken over i-en, og det var tre veldig fornøyde gjester som forlot restauranten.

Prisene er heller ikke så ille der, og vi betalte ca. 165,- pr.  tikka masala, 35,- for nan brød og 45,- pr. lassi, som er på størrelse med en typisk milkshake på en typisk restaurant.

Vi var i hvert fall veldig, veldig fornøyd, og jeg gir total-opplevelsen med lokalet, maten og servicen terningkast 6!

SLUTT Å MASE!!!

Nå er jeg LEI av dette fordømte baby-maset!!! Dette innlegget er til alle dere som har nevnt, eller kommer til å nevne, noe om barn nr.2! Jeg sier dette bare èn gang til, og hør nøye etter:

OM JEG VIL HA FLERE BARN ELLER IKKE ER IKKE DIN SAK! BACK OFF!!!!!!!!!!!!!!

Hvorfor er det sånn at får man ett barn så må man automatisk få ett til? Er det ikke nok  å gi genene mine videre til ett stakkars individ som ikke kan velge selv om han vil bli født eller ikke? Argumenter som er brukt for å måtte få to barn er at eldstemann trenger noen å leke med, at eldstemann blir bortskjemt uten søsken, at eldstemann ikke lærer sympati og empati uten søsken, at eldstemann kommer til å vokse opp ensom uten søsken, at eldstemann vil være sint på mor og far for å ikke gi han søsken. FOR NOE STORT TULL!!!!!

Leo er en herlig unge, helt perfekt på alle måter. Han har et nydelig utseende, en fantastisk personlighet, mye humor og humør, snill osm dagen er lang, og han gjør alt riktig for alderen sin. Hvorfor i alle dager skal vi ville gå fra det til noe vi ikke vet hva er? Neste unge kan jo være helt håpløs og slitsom!! Og ja, jeg støtter for all del de som vil ha flere barn, men hva skjer med å pushe MEG med å få barn??? Og ikke bare skal vi ha flere barn, de må komme tett på hverandre må du vel skjønne!! Noe annet går jo ikke!!!

Hør her.. Jeg liker ikke barn. Jeg har aldri likt barn. Jeg liker babyer fra 0 til 1 år, men over det liker jeg dem ikke. Jeg forstår meg ikke på dem, og jeg synes rett ut de er skumle og uforutsigbare. Jeg er selvfølgelig glad i barna i familien min og venners barn, men jeg greier rett og slett ikke tanken på å få flere enn ett barn!! Jeg aksepterer at andre får flere enn ett barn, og jeg fortjener samme respekt tilbake når jeg sier jeg bare vil ha ett.

Jeg vil ikke høre «bare vent! Dere kommer til å ombestemme dere!» eller «hvorfor ikke? Barn er jo så skjønne!!» eller «er ikke det ganske egoistisk?»! Jeg vil ikke vite om hvor grusomme foreldre vi er som ikke gir Leo søsken. Jeg vil i hvertfall ikke høre det av venner som ikke har barn selv engang! Når dere får barn selv dere må stå opp med om natten, som må ammes og skiftes på og som dere må oppdra på best mulig måte, da kan dere få mene at dere vil ha flere enn ett barn. Men ikke spy over meg at VI burde få det!!!

Jeg har mer enn nok med å like og elske det barnet jeg har! Jeg har ikke nok kjærlighet i meg til å elske flere barn. Jeg har det ikke i meg å bli dratt i flere retninger eller ha flere barn krangle eller rope på meg samtidig. Og det er slett ikke sikkert jeg KAN få flere barn grunnet sykdommen min! I ste satt jeg på telefon med en bekjent som absolutt måtte spy ut hvor dårlig mor jeg er som sier at jeg ikke kan elske flere barn. Vel, så lenge jeg elsker det jeg har er det vel ikke så farlig?? Jeg elsker Leo over alt. Han er øyenstenen og hjertet mitt, han er sjelen min. Han er universet mitt! Men han kan ikke regne med å få søsken herfra!!

Om jeg blir gravid igjen er det nok et uhell, og det kommer til å være like lite planlagt som Leo. OM jeg blir gravid igjen må jeg og sambo i fellesskap sette oss ned å finne ut om vi vil beholde det eller ikke. OM jeg blir gravid igjen må vi få ta den avgjørelsen på egenhånd!! Og velger vi å beholde får de som trenger det beskjed. Leo er ikke 1 år enda engang, så hvorfor skal vi vite nå som vi vil ha flere barn? Sånn ståa er nå er flere barn uaktuelt!!

SÅ SLUTT Å MASE!!!!!!!!!!!!!!!!!! 

Date med kjæresten

I går fikk jeg og min kjære dra ut på date mens bestemor satt barnevakt. Vi har ikke fått all verdens tid sammen etter Leo ble født, det sier seg jo egentlig selv når jeg ikke har familie her og familien hans jobber mye. Vi har ikke noen til å sitte barnevakt de gangene vi trenger det, så da bestemor kom til byen nå for å hjelpe meg med Leo etter fallet i trappen, benyttet vi sjansen til å ta oss en liten date etter babysvømmingen.

Vi startet med middag på Dinner, og de skuffer aldri. Jeg spiste and, og den var perfekt som den alltid er! Og det var ikke helt feil med pink mojito til maten og en tia maria til desserten, sjokoladefondant med mørk og hvit sjokolade og med jordbærsuppe og kokos sorbet til. NAM!!! Etter maten dro vi til den nye butikken/sorsenteret til expert for å se om de hadde noen bra tilbud fortsatt. Det hadde de, og vi er nå lykkelige eiere av en fantastisk ny blender! Da kan jeg endelig lage skikkelige smoothies igjen! Blenderen min er veldig stor og ganske gammel, så det blir ikke trist å bytte den ut.

Så dro vi til sentrum og satt i bilen i Karl Johan og så på livet. Vi gjorde det masse før vi fikk barn, så det var befriende å kunne gjøre det igjen. Så dro vi hjemover, og kom hjem til en rolig baby og en fornøyd bestemor/oldemor. Det hadde gått veldig fint, og de hadde kost seg masse! Vi gikk å la oss, og siden bestemor insisterte på å stå opp med Leo i dag tidlig, fikk vi sove så lenge vi ville. Det kunne gjerne vært sånn oftere, så jeg må bli flinkere til å mase på venner om de vil sitte barnevakt!!!! 😀

Deilig å være på date med min store kjærlighet. Vi må absolutt få det til mer enn to ganger i året! ❤

Fest med påfølgende skade

På lørdag prøvde jeg meg ut på byen, og følte meg riktig så fin i kjole og med høye hæler. Jeg dro på vorspiel til en kompis, og jeg hadde det kjempemoro! Det var godt å se gamle venner, samtidig som jeg ble kjent med nye mennesker. Jeg drikker ikke så mye alkohol, og denne lørdagen ble helt alkoholfri for min del. To bokser cola var det eneste jeg drakk, og takk og lov for det!

Tiden kom da vi skulle ta turen til byen (jeg skulle egentlig hjem, men de er gode til å overtale) og jeg begynte å gå ned alle trappene fra leiligheten. Han vi var hos på jo seff helt på toppen, og det er MANGE trapper opp og ned. Halvveis ned greier jeg på en eller annen måte å sette fast helen på kanten av et trappetrinn, noe som fører til at hele benet mitt blir vrengt bakover. Jeg ser for meg et stygt fall, så jeg greier å kaste meg bakover så jeg ikke faller fremover. Så sklir jeg nedover fire trappetrinn, med vristen under meg. Da jeg setter meg opp ser jeg tærne er vrengt på utsiden av skoene, og huden på vristen er skrellet av. Jeg kjenner etter om noe er brukket, men adrenalin og sjokk gjør at jeg egent,ig ikke kjenner så mye. Jeg tar på meg skoen igjen, og går til tbanen.

Ute på byen kjenner jeg foten bli varm, og jeg kjenner det begynner å banke. Smerten blir kraftigere og kraftigere, og jeg greier til slutt ikke å gå på foten. etter 20 min på byen må jeg kaste inn håndkleet, og ringer etter svigerfar som har tilbudt seg å hente meg. Han kommer etter en stund, og da er smertene nesten ikke til å holde ut! Når jeg kommer hjem står sambo klar med ispose, men jeg greier ikke mer enn 5 min pga press mot foten. Jeg halter meg i seng, og tenker at det var jo verdt det når jeg har hatt ne så bra kveld!

Om søndags morgen våkner jeg av at Leo prater, og jeg setter bena på bakken. Jeg må bite meg i leppa for å ikke hyle høyt av smerte! Jeg halter meg ut på rommet hans, og tar han med tilbake til sengen vår. Nå er smerten så ille at jeg greier ikke gå på foten i det hele tatt, og må finne frem krykkene mine som jeg brukte i svangerskapet. Etter noen timer drar vi på legevakta for å utelukke brudd, og etter å tatt røntgen ser de heldigvis at foten ikke er brukket, men at den er kraftig forslått. Jeg ringer etter bestemor og spør om hun kan komme til byen på kort varsel noen dager så jeg ikke hindrer sambo i å jobbe. Det sier seg selv at jeg kan ikke gå på krykker samtidig som jeg skal ta vare på en 10 kg tung baby!

Bestemor kom i dag, og jeg kan nå sitte med foten føyt og vite at Leo få det han trenger. Takk en eller annen for snille bestemødre, og Leo klager ikke over å få noen dager sammen med oldemoren sin! 😀

Endelig spisebord!!

Da har vi endelig fått oss spisebord, og det ble akkurat så perfekt som vi trodde og håpet det skulle bli!!! 😀 Nå kan jeg endelig invitere familie og venner på middag! Vi har kjøpt to plater som kan settes på (en på hver ytterkant) og 8 stoler, så nå kan vi virkelig stelle i stand skikkelig middagsfest! Med to plater på har vi plass til 12 stk. rundt bordet, så det burde være nok! Vi skal bare ha 6 stoler stående fremme, men vi har to ekstra i boden. Jeg er så glad!!! Bord og stoler ble kjøpt på Bohus, og sambo og svigerfar monterte bordet i går, og sambo skrudde sammen stolene i dag. LYKKE!!! 😀
(nå venter vi bare på sofaen som skulle kommet i uke 24…. knurr…)

Spisebordet vårt 🙂

 

Babyer kan favorisere dyrearter de også!

Man sier gjerne at babyer og små barn ikke vet nok til å kunne favorisere ting, men det mener jeg er tull. Det har også Leo bevist er tull! Vår kjære sønn har nemlig bevist at han elsker hunder i alle størrelser, men han hater katter! 😀

Dette passer meg ypperlig. Jeg har alltid vært et hundemenneske, og jeg kan med god grunn vite hva jeg går glipp av da jeg har hatt både katter og hund i oppveksten, og siste katten jeg hadde var sammen med en tidligere bekjent jeg bodde sammen med en kort periode (som hun skylder meg penger for enda). Der gikk jeg med på å skaffe katt på den betingelsen at hun tok ham over når vi flyttet hver for oss. Både fordi jeg ikke liker katter og fordi både jeg og sambo er allergisk, så det var ikke et tema å ta han med. Pga at jeg ikke liker katter syns jeg det er hysterisk moro at Leo heller ikke liker dem, så da må jo slike ting være arvelig! Jeg har absolutt ikke påvirket gutten, da jeg mener alle dyr er søte på avstand.

Leo har møtt en del hunder, fra bittesmå hunder (som jeg mener ikke er skikkelige hunder… De er jo mindre enn katter!!) til mellomstore amstaffer. Han har digget alle som en, og latt dem slikke seg i ansiktet og klappet og kost med dem. Men da han besøkte min bestemor ble jeg ganske overrasket. Jeg trodde nemlig at babyer enten liker eller liker ikke dyr, men her har da Leo bevist at det går også på hvilken type dyr det er snakk om. Da han så min bestemors katt (som er ganske så søt) så han bare veldig skeptisk på den, og da halen kom borti armen hans grøsset han skikkelig og trakk armen så langt unna han kunne. Jeg var ikke til stede, men gjenforteller det bestemor fortalte. Jeg holdt på å le meg ihjel! Velsigne gutten, da slipper jeg mas om katter i fremtiden!!! 😀

Jeg trodde det var en fase han var igjennom at han bare ikke likte dyr lenger, men jeg to feil. Han skuler stygt på katten som går rundt blokka vår hver gang han ser den, og lager grimase mot den, men da vi møtte en liten hundevalp på 11 uker på parkeringsplassen ble han helt vill, og skulle klappe og kose med den. Han brydde seg heller lite om at valpen var fra seg av glede for å se ham, og ble ikke redd da den bykset frem for å leke. Han hvinte av fryd og klappet i hendene! Men på vei bort til bilen så han katten, og ting forandret seg kjapt. Han skulte stygt, og så lenge etter katten helt til vi kom til bilen. Da så han på meg å gjeipet. haha!! Jeg elsker gutten min!!! 😀

Nå må dere ikke misforså, jeg liker alle slags dyr. Men jeg elsker virkelig hunder!! Katter er for egenrådig for min del. Og de er ALT for overlegne… Alle har hver sin smak i dyr, og her i huset er ikke katter velkomne.. En hund, derimot, hadde ikker vært å forrakte!

Når maset om hund begynner om noen år er nok jeg det svakeste leddet… Jeg må huske å be sambo om å være sterk for oss begge! 😛

Er røyking rundt barn ok?

Jeg mener at NEI, det er IKKE greit å røyke rundt barn. Særlig ikke små, hjelpeløse babyer som ikke kan velge selv hvor de skal gjøre av seg! Jeg har et lite problem med akkurat dette. Merk dere: et LITE problem, for det er ikke stort. Men mine svigerforeldre og min bestemor røyker, og de røyker inne. Nå vet alle som har lest om krybbedød at det kan forårsakes om barnet sover i et hus der det røykes inne. Nå vet jeg jo det at Leo ikke komemr til å stryke med etter en natt eller to i et hjem der det røykes inne om han skal overnatte med noen av dem, men jeg er fortsatt bekymret over svigers likegyldighet til dette med røyking rundt barnet mitt. Hverken jeg eller sambo røyker, så vi må jo få velge røykfritt miljø for Leo også vel?

Jeg vet svigers elsker Leo, og jeg vet de prøver å ta hensyn til barnet når han er i nærheten. MEN, og dette er et stort men, jeg tror ikke de hadde tatt det hensynet om jeg ikke hadde krevd det. For jeg hater røyk, og vil ikke at Leo skal utsettes for dette unødig. Det som bekymrer meg er særlig svigermor, som mener opplysningene vi vet i dag om røyking er oppblåst og skremselspropaganda. Barna hennes har jo vokst opp i et røykfylt hjem, og det har hun også uten at det har skadet dem. Mener hun. Jeg er ikke helt enig med henne der! Jeg mener bestemt at passiv røyking er nesten like farlig som røyking, og jeg syns det er trist at hun ikke tar slike ting alvorlig. Bare det å mene at røyk ikke er farlig er å benekte fakta i mine øyne!

Men som sagt, de tar hensyn fordi jeg krever det. Og de lufter før vi kommer, fordi jeg krever det. Egentlig er jeg vel svigerdatter fra helvete som hindrer dem i å røyke inne når vi er på besøk. Det gjorde de nemlig i starten da jeg ble sammen med sambo, og jeg slet i flere dager med såre øyne og sår hals etter et besøk. Da jeg ble gravid la jeg ned forbud. Lufting og røyking ute, eller ingen besøk. Basta!

Men enkelte mener jeg er hysterisk. Er jeg det? Når vi sitter på uteserveringen på en restaurant er det jo greit at de røyker så lenge de ikke blåser røyken direkte på Leo. Og det tar de jo hensyn til. Men hva når Leo skal begynne å overnatte? Kommer de til å røyke inne etter at han har lagt seg så røyken kan trekke inn på rommet hans? Jeg kjenner jeg blir skremt bare ved tanken. Er jeg virkelig hysterisk? Eller er jeg bare fornuftig mor som vil beskytte barnet sitt for kols og kreft, og i verste fall krybbedød? Folk må jo få ta egne valg, for all del, men jeg mener at de ikke skal ta det valget for noen som ikke kan si fra selv. Leo kan jo ikke protestere enda! Så da er det jo min jobb å protestere for ham til han kan snakke for se selv!

Hva mener dere? Er røyking rundt barn ok, eller er det strengt forbudt? 

Jeg elsker asiatiske jenter

Du lurer kanskje på hva som gikk gjennom hodet mitt når jeg skrev denne overskriften, men jeg kan ikke ta æren for denne. Ja, jeg kjenner noen asiatiske jenter, og jeg liker dem veldig godt, men det har ikke noe med saken å gjøre. Let me get to the point!

Her på bloggen kan man se hva folk har søkt på for å komme inn på akkurat min blogg. Jeg øsnker alle velkommen inn hit, og blir glad i hjertet mitt når noen kommenterer innleggene mine. Men det er enkelte søkeord jeg setter spørsmålstegn ved, og dagens søkeord som fanget blikket mitt var «jeg elsker asiatiske jenter»!

Just for the fun of it googlet jeg søkeordet, og fant ut hvordan denne personen fant meg via dette. Men jeg må ærlig innrømme jeg syntes det var veeeeldig morsomt at akkurat dette søkeordet fikk deg inn hit, og jeg tenkte nok litt koffert da jeg så det (og gjør det vel egentlig enda). Innlegget som kom opp mellom alle pornosidene og callgirl annonsene ,var mitt innlegg Hvit vs Brun fra da jeg var i Thailand med min kjære i fjor! Jeg håper du ikke ble skuffet, kjære leser som elsker asiatiske jenter 😉 Dette er nok ikke stedet for snuskete lesing. Det skrev jeg fra meg på min tidligere blogg 😉 hehe…

Håper du fant det du lette etter til slutt 🙂 (ler så jeg griner!!) 😀