Forfatterarkiv: TigerTone

Superfail!

Postet den av
Svar

ADVARSEL: SPOILER-ALERT!!!

Jeg elsker superhelter, og sier ikke nei takk til litt eye-candy på skjermen en sen kveld. I kveld falt valget på den nyeste supermann-filmen, og jeg må ærlig innrømme jeg var litt skeptisk på forhånd. Jeg har hørt mange meninger om denne filmen, og tenkte at den kanskje ikke var verdt å se, og hadde jeg fulgt magefølelsen hadde jeg sluppet å være irritert nå…

Få superhelter er så «satt» i hvordan ting skal være som Supermann. Clark Kent jobber som journalist by day og Superhelt når det trengs. Lois Lane er den sexy reporteren som er hodestups forelsket i Supermann, og syns kollegaen Clark er litt sexy og veldig irriterende. Lite vet hun at de er èn og samme person. Lois har også et meget stort talent til å havne i trøbbel og må reddes av Supermann. Dette er det vi kjenner og elsker, og som vi har blitt vant til.

Så kommer vi til 2013 og Hollywood går tom for ideer. Hva skjer da? Da trasher manusforfatterne en folkekjær helt til fordel for penger og seertall….

Denne Supermann-filmen skal liksom være begynnelsen. Hvordan det hele startet, og litt bakgrunn om hvordan Supermann ble til og hva som skjedde dagen han ble sendt til jorden. Joda, greit det. Faktisk litt kult å se. Men så kommer resten av filmen sjanglende etter, og jo mer man ser desto mer forbannet blir man.

I filmen finner nemlig alle ut hvem Supermann er nesten med det samme, og en av dem er nettopp vår venn Lois Lane. Dette motstrider alt vi har lært å kjenne om Supermann, Clark Kent og Lois Lane. Så når han begynner som reporter i slutten av filmen (Etter at halve jorden er rasert, noen særinger fra Krypton som drepte Supermanns foreldre og etter et kjempeslagsmål som raserer flere byer og ender så enkelt med at Supermann brekker nakken på fienden som liksom er like sterk som ham) vet Lois Lane hvem han er. Dette strider mot alt!! Ikke bra…

Så hvilket terningkast ville jeg gitt denne om jeg skulle anmelde den? En soleklar ener. Rett og slett fordi den ødelegger en story som ikke burde tukles med. Det eneste positive som trekker opp fra null er at vi ikke fikk et gjensyn med Lex Luthor. Litt lei den skalla fyren der, så greit han holdt seg unna denne gangen.

Alt i alt en elendig film som ødelegger en gammel story, og som nok en gang beviser at Hollywood har gått tom for ideer og trenger å melke gamle karakterer for alt de er verdt…

Julestri

Postet den av
Svar

I dag har jeg pyntet til jul. Jepp, vi har enda ikke begynt på desember, og jeg har pyntet til jul. Hvorfor så tidlig? Fordi desember er stress-måned nr.1 i år!

Jeg og min kjære starter desember med å reise på cruise sammen (min bursdagsgave til ham), og svigers skal bo hos oss for å passe Leo. Når vi kommer hjem er det ikke mange dagene til jeg og Leo reiser til Molde til familien min for å feire Lucia, og når vi kommer tilbake er det bare 4 dager til bestemor kommer for å feire julen hos oss. Hun blir til januar, så da har vi i alle fall litt barnevakt i romjula! 😉

Så da ble det pynting i dag. Og det ble så fint! Eller, i alle fall det JEG definerer som fint. Jeg har slengt noen nisser rundt i leiligheten, lagt ut noen røde juleputer med et ekorn på (som jeg er sikker på venter til kl. blir 00 for så å spise meg), og den flotte, fantastiske ferdigkjøpte legokalenderen til Leo er funnet frem. Englene har dalt ned i skjul (eller i alle fall i den ene vinduskarmen vi har), og noen julekuler har funnet veien ned i en vase. Personlig ser jeg ikke poenget med å putte kuler i en vase, men fargen minner i alle fall om jul, så da får det bare være sånn. I tillegg skal jeg gå til innkjøp av noen julestjerner, og de stakkars plantene aner ikke hva de har i vente. Alle planter som kommer inn her er ganske sikker på å dø en langsom død…

Jeg er nemlig ikke typen til å pynte til jul! Jeg liker ikke jul, så jo mindre pes jo bedre. Men jeg har vokst opp med en mor og bestemor som tar ting helt ut i jula (og enda litt lenger), og det er jo koselig å komme hjem til skikkelig julestemning. Nå som jeg er mor føler jeg at Leo fortjener å oppleve litt jul, så for 2 år siden kjøpte jeg min første nisse. Jepp, julepynten jeg har er ikke veldig gammel kan man si! Men i år arvet jeg et julehus av bestemor (et sånt lite et man kan ha telys inni), og fikk beskjed om at da har jeg et, hun har et, tante har et og mamma har et. Det syns jeg er så fint å tenke på! I tillegg arvet jeg noen småting til, og jeg kjente det betydde litt ekstra når de ble plassert.

I tillegg er jeg mesterbaker (les: gjennomsnittlig flink til å bake og lage mat), så da føler jeg at jeg må bake noen småkaker også. Jeg har min oldemors oppskrift på blondekaker, og mammas oppskrift på cookies. Jeg hører IKEA har lange tradisjoner med å lage pepperkakedeig, så det holder for meg. Pepperkakehus skal jeg også lage  (les: montere), og Leo får pynte. I år skal jeg også prøve meg på å lage risboller. Er ikke det nok juletradisjoner da? Det er i alle fall nok til at jeg legger på meg de ekstra kiloene jeg ikke burde, og at leiligheten lukter jul.

Men tradisjoner er viktig når man er mor, og det viktigste er å ha sine egne tradisjoner man selv er fornøyd med. Jeg kan aldri overgå min mor og bestemor i jula. Ikke at jeg prøver heller, siden de har mange flere års trening enn jeg har, i tillegg til større plass å pynte på. Så da får det blir som det blir. Nissen kommer sikkert i år også, selv om jeg ikke har tatt helt av med julestuff..

God adventstid! 🙂

Nattens hersker #2

Postet den av
Svar

Jah, når man tror den lille skal sove i egen seng tar man som regel feil. I natt rett etter vi hadde lagt oss kommer det en liten gutt tassende.

«Jeg vil være med å prate!»

Så sagt som gjort. Vi lå og pratet, lo og kosete oss som familie, kl. 02 på natta. Leo ramset opp ønskelista til jul (bil og rapehund) og gjentok ofte at nissen kommer om han er snill gutt.

Pedagogisk riktig? neppe. Koselig? Veldig! 😀

Nattens hersker

Postet den av
Svar

Leo er en søt liten kar, men til tider fryktelig sleip!

I natt våknet han kl. 02.30 og kom inn på stua til meg. Sambo var på jobb, så jeg plukket opp Leo, ga ham en stor klem og fulgte han tilbake til sengen sin. Dette var han ikke helt fornøyd med og ville gjerne sove i sengen min. Siden jeg ikke hadde lagt meg enda ble det litt vanskelig, noe jeg forklarte ham. Da legger han seg helt over på ene siden av sengen, slår ut med armen og sier «Det er plass til deg her, mamma!». Jeg tenker hvorfor ikke, og legger meg ved siden av ham i den lille sengen hans. Han brer over meg dyne, legger seg nese mot nese og ser meg inn i øynene. Jeg ser han er veldig trøtt, men likevel kommer det : «mamma, kan du synge nissenattasangen og fola blakken? » Som sagt så gjort, og etter 8 sanger føler jeg det er på tide å gi seg.

Etter en liten stund kommer sambo hjem, og Leo spretter opp som en rakett. Han mener det er plass til sambo i sengen også, men der går grensen 😉 Leo endte opp i sengen vår 1 time senere uansett, men alt i alt var det jo en koselig kosestund. De er nå søte disse små sleipingene.. 😉

Rasist! Eller?

Postet den av
4

Rasisme-debatten har rast en god stund nå, og daglig må jeg bla meg gjennom mye syting fra våre nye landsmenn om at de ikke får jobber, at de ikke får leilighet, at de blir mobbet, at de blir forskjellsbehandlet osv osv osv… Men helt ærlig, er det egentlig så ille som de vil ha det til?

Alle vet at jeg er norsk. Selv om jeg er halvt dansk er jeg fortsatt norsk. Født og oppvokst i dette vakre (dog naive) landet. Jeg har et veldig norsk navn, er blond, passe høy, relativt slank, og ikke veldig stygg. Jeg er med andre ord en person mange innvandrere mener blir forskjellsbehandlet til det bedre. Men er det sånn? Nei langt i fra.. Jeg har gått glipp av jobber fordi jeg ikke var pen nok. Er det mer rettferdig enn å ikke få jobb grunnet hudfargen? Eller er det mye snakk om et sprengt jobb-marked som tar inn kun veldig kvalifiserte mennesker?

I en periode søkte jeg 60 jobber, og fikk ikke svar fra en eneste en. Gikk jeg til media og furtet? Nei.. En kvinne fra Somalia gikk til media fordi hun ikke hadde fått jobb av de 10 hun hadde søkt på, og mente bestemt alle sjefene der hun hadde søkt måtte være rasister. Jeg har fått avslag på flere søknader om hybel/leilighet oppigjennom årene, uten å gå til media av den grunn. Det er så mange innvandrere som sier de er ofre for hverdagsrasisme, men jeg tror helt ærlig de ikke tenker over (eller de lukker øynene) hvor mange nordmenn som blir utsatt for det samme, bare andre veien.

Jeg har blitt nektet å kjøpe kaffe på en kafè som ble drevet av to irakere fordi jeg var blond og derfor måtte være hore. Da jeg nevnte dette for noen venner på fest brøt det en fremmed kar fra Irak inn med at dette var ikke rasisme fordi behandlingen ble gjort mot en hvit. Hadde det derimot vært Irakerne som hadde blitt nektet av meg, DA hadde det vært rasisme. Er ikke dette veldig feil holdning?

På gata i Oslo har jeg blitt spyttet på, fått ropt stygge navn etter meg (hore er gjenganger) og jeg har blitt beskyldt for å være rasist fordi jeg ikke har gitt fra meg setet mitt på bussen til en mørkhudet ungdom som lett kunne satt seg på et ledig sete på andre siden av midtgangen. Han skulle ha mitt, for det hadde han tydeligvis krav på siden jeg bare var hvitt søppel. Men dette er visst ikke rasisme fordi det hender med en hvit.  Jeg har blitt kalt rasist fordi jeg tittet bort på et mørkhudet barn og smilte (hun var veldig søt). og jeg har blitt kalt rasist fordi jeg ikke slapp en mørkhudet mann foran meg i køen på kiosken da jeg skulle kjøpe busskort. Bussen gikk om 2 min og jeg skulle hente sønnen i barnehagen, så jeg hadde ikke sluppet frem noen om de så hadde løpt meg ned, uansett hudfarge! Men dette er visst ikke rasisme fordi det hender med en hvit.

Når jeg møter nye mennesker er noe av det første jeg blir spurt om hvor jeg kommer fra. Svaret er enkelt: jeg kommer fra Molde, men har bodd flere år i Trondheim og Oslo. Jeg kunne jo gått i dybden at min far kommer fra Danmark og at min mor er Norsk, men jeg svarer enkelt så lenge den som spør ikke graver videre etter jeg har svart. HVER ENESTE GANG jeg har spurt noen med annen hudfarge eller gebrokken norsk det samme spørsmålet får jeg ALLTID som svar: «jeg er like norsk som deg!» eller «Hvorfor spør du om det??» eller «Hvorfor interesserer det deg?». Ikke få ganger har rasisme-kortet blitt trukket opp på bakgrunn av dette spørsmålet: Hvor kommer du fra. I mitt hode er svaret såre enkelt. Er du født og oppvokst i Norge (som mange i min generasjon er da de er andre- eller tredje generasjon innvandrere, og da i mine øyne blir ansett som nordmenn) kommer man jo fra en by, og det er jo bare å svare hvilken by du kommer fra! Om du absolutt vil dele hvilket land du eller familien din kommer fra er det helt valgfritt. Ja, mange nordmenn mener hvilket land du kommer fra, men om du er født og oppvokst her går det jo an å svare «foreldrene mine/besteforeldrene mine/slekten min er fra *******». Er det så vanskelig? Er man rasist bare fordi man små-prater med noen på fest?

Jeg har også fått beskjed om at det er myyye verre om et barn mobbes for hudfargen sin enn at de blir mobbet for kviser, fregner eller hårfarge. Og at om et barn blir mobbet for hudfargen sin (eller for andre ting, bare så lenge det er mørkhudet) så er det rasisme, mens blir et hvitt barn mobbet for vekt, fregner, kviser, hårfarge, hudfarge eller hva man har på brødskiva si så er det «normal» mobbing, og ikke like alvorlig. Dette er det faktisk mennesker som sitter å mener helt alvorlig, og DET skremmer meg veldig!! Mobbing er alvorlig uansett, og små barn vet som regel ikke hva rasisme er. De angriper det de ser og føler er den som blir mobbet sine svakheter, og mørkhudede mobber hvite og motsatt. Det er like alvorlig om en mørkhudet blir mobbet for vekt eller andre ting som at et hvitt barn blir det. Det er like alvorlig uansett hvilken vei det går, men om en mørkhudet blir mobbet dannes det fakkeltog, store media-oppslag eller hyl og skrik om fæle rasistiske Norge. Om en hvit blir mobbet av en mørkhudet må barnet pent nødt til å bytte skole i stillhet om han/hun skal komme bort fra mobbingen, fordi å irettesette et barn med annen hudfarge blir sett på som rasisme. Derfor får mobberen bli og den som mobbes må bytte skole. Ingen media-oppslag og ingen fakkeltog. Er det sånn det skal være?

Jeg mener veldig mange innvandrere er ekstremt hårsåre. I en debatt her om dagen var det noen som snakket om «et nytt lass med innvandrere» som skulle ankomme et sted. Da ble det skreket om at det ikke var dyr det var snakk om, og at den som hadde sagt det helt klart var rasist. Da jeg snakket om at det skulle komme et lass med fotballidioter til Oslo i Cup-helga (Hurra for gull til MFK!!!) var det ingen som reagerte. Å referere til store grupper som «et lass» er helt normalt i det norske språk, men i følge våre nye landsmenn er da dette rasistisk prat.

Min mening er at innvandrere forventer å bli behandlet bedre av stat og folk enn nordmenn behandler hverandre. Det er ikke nok å bli behandlet som alle andre, det er ikke nok å bli snakket til på normal måte. Er man norsk må man veie sine ord i gull, og være ekstremt forsiktig med formuleringer og uttrykk som KAN tolkes rasistisk om man prøver hardt nok når man snakker med noen med annen hudfarge eller bakgrunn. Jeg som bartender kan f.eks. ikke kaste ut en mørkhudet som er for full, da er jeg rasist og det har jeg fått høre et tresifret antall ganger i baren. Om jeg kaster ut en for full nordmann er det som regel ikke mye diskusjon, og da følger jeg bare norsk lov. Er det sånn det skal være? Skal vi liste oss på tå rundt våre nye landsmenn istedenfor å behandle dem som likeverdige? Er det sånn vi vil ha det??

Om man skal snakke om rasisme må man snakke om rasisme som hender begge veier, ikke bare den ene veien. Jo mer man gjør seg til offer, jo mer innbiller man seg ting som ikke er sant. Det er veldig mange nordmenn som blir urettferdig stemplet som rasister, på samme måte som det finnes innvandrere som behandler nordmenn pent uten at det blir lagt merke til. Det finnes rasister innen alle folkeslag, men helt ærlig er ikke nordmenn på versting-toppen når det kommer til rasisme!

Jeg kommer aldri til å liste meg på tå rundt noen. Jeg har venner med alle typer hudfarger, med alle typer bakgrunner og religioner. Hadde jeg vært rasist kunne jeg ikke hatt mange av de vennene jeg har. Kjørelæreren min var en muslimsk mann fra Tyrkia, og vi hadde en veldig munter og god tone. Jeg lærte mye om islam fordi jeg kunne spørre spørsmål uten at han ble fornærmet, og jeg fikk et skremmende innblikk i hvordan mange muslimer ser på det norske folk, og særlig norske kvinner, ut fra det han fortalte om ting han hører og ser i hverdagen sin. Hadde jeg vært rasist hadde jeg krevd en hvit kjørelærer. Så da må det jo være noe feil et sted hver gang jeg blir kalt rasist.

Mange vil nok være uenige med meg i det jeg sier, og tror jeg ikke eier innsikt i hva som skjer rundt meg. Dessverre er jeg meget klar over hva som skjer i landet vårt, og særlig i store byer som Oslo, Trondheim og Bergen. Jeg sier ikke at det ikke finnes rasisme i landet vårt. Ja, enkelte nordmenn er rasister, og enkelte innvandrere/nye landsmenn/utlendinger er rasister. Men hvorfor skal kun èn type rasisme frontes i media??

Tagger som «Hvis Jeg Var Hvit» er ikke rasisme, men tagger som «Hvis Jeg Var Svart» er rasisme. Finn en feil…

Så da er spørsmålet: Skal vi som nordmenn godta at vi ikke kan behandle alle likt, eller skal våre nye landsmenn bli mindre hårsåre og prøve å tolke ting i beste mening istedenfor å svartmale alt?

Livet farer forbi

Postet den av
Svar

Jeg logget meg på bloggen i dag, og ser at det er nesten ett år siden sist jeg var her inne. Veldig mye har skjedd dette året, og jeg har mye å skrive om. Spørsmålet er egentlig om jeg gidder å starte opp bloggen igjen. Men jeg har nå fått mye på hjertet, så dere skal ikke se bort fra at det blir en del blogging de neste dagene.

Først kan dere jo få en oppdatering om hva som har skjedd siden sist!

Vår kjære sønn har blitt 3 år, og han er det beste av det beste. Trass ser vi lite til, og en morsommere unge skal man lete lenge etter! Her er det stand up hele dagen lang, og han sjarmerer et hvert menneske han treffer i senk.  Ja jeg vet jeg er mor og kanskje ikke helt habil, men han er virkelig fantastisk. Han har mitt temperament, så vi har da våre krangler også. Han er sta, men jeg er staere. Det å rydde rom er tydeligvis ikke favoritten om dagen, men med verdens kjipeste mamma må man bare ta i et tak selv om man bare er 3 år. Himling med øynene og sukking og stønning er en del av hverdagen, og han oppfører seg allerede som en liten tenåring. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så spretter Leo frem og skremmer deg (og ler hånlig etterpå…) Han digger Disney som sin mor, og målet mitt om å ha alle Disney-klassikerne innen han fylte 3 gikk NESTEN i oppfyllelse!! Jeg mangler bare 2 i samlingen, og det er Tornerose og 101 Dalmatinere. De har ikke kommet i butikkene de siste 3 årene, så jeg får bare vente i spenning til de kommer.
Ellers så trives junior i barnehagen, og har både kjæreste og favoritt-pedagog. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18, min sønn fikk sin første kjæreste før han fylte 3. Forskjell på folk…

Vi har reist mye i år, og både Thailand, Danmark og Kristiansand Dyrepark har fått et besøk av oss. Egentlig skulle vi reise til varmere strøk nå i høst, men da kjøpte jeg heller kiel-tur med Color Line som bursdagsgave til min kjære istedenfor, så kommer vi oss bort en helg uten junior. Han må pent nødt til å henge med farmor og farfar noen dager. 😉

Ellers holder jeg og min kjære koken med hver våre jobber, og det er ikke mangel på stress i hverdagen over ting som burde blitt gjort men som blir prioritert langt vekk. Husarbeid er kjedelig, så det får bare gå sin gang. Gidder ikke engang late som vi har perfekt leilighet til enhver tid da de fleste med småbarn vet det uansett ikke er sant.

Jeg har sluttet å trene for en stund da jeg ble ekstremt sliten av det. Jeg brukte sommeren på å ta lappen og å kjøpe meg bil (jepp, jeg har blitt voksen), så nå har jeg en flunkende ny Kia Rio Exclusive 2013 modell med alt av utstyr stående utenfor blokka. Gjett om det er digg med lappen!!! Kjøre hvor jeg vil, besøke venner utenbys, ta meg en kjøretur for å la tankene vandre… Blir ikke bedre enn det 😉 Jeg brukte 3,5 mnd på å ta lappen, 1 feil på teoriprøven og hadde en feilfri oppkjøring. Ikke dårlig! Stolt av meg selv!! 🙂

Da har dere fått en liten oppdatering på livet vårt, så kommer det kanskje mer etterhvert? 🙂

Gullet vårt!

Ett år eldre…

Postet den av
Svar

Det er den tiden av året. Bursdag. Jeg merker at selv om jeg gleder meg til bursdagen min, blir den liksom mindre og mindre viktig jo eldre jeg blir. Nå fyller jeg 26, men har ingen forhold til det tallet i det hele tatt. Jeg har vært over 30 i flere år mentalt, så 26 er bare et tall. I år skal jeg faktisk feire bursdagen min for første gang på mange år, og det blir stas å kunne ha en koselig kveld med gode venner. Barnevakt er fikset, så sambo kan være med på moroa! 🙂

Når jeg ser tilbake på året som har gått slår det meg hvor mye som faktisk har skjedd de siste årene!! Jeg har gått fra å være super-single til å bli samboer og få barn på bare 3 år. Det er helt surrealistisk å tenke på at jeg aldri skulle ha kjæreste, og jeg skulle ALDRI ha barn! Nå sitter jeg her med begge deler, og føler meg veldig heldig!

Leo vokser og blir stor. 2-åringen vår snakker, løser problemer, finner på nye ting. sprer rundt seg med glede og latter, og får oss til å rive av oss håret i frustrasjon. Trassalderen har banket på døren, og det er like før den blir kastet på dør. Hadde jeg bare kunne si at den skulle gå bort!! Den snille, gode gutten vår med humor i blikket kan på 2 sekunder forvandles til et frådende beist som hyler og vræler for den minste ting. I går fikk han ikke opp lokket på en ting han lekte med, og det klikket fullstendig for ham! Han blir trøstesløs, og det eneste vi kan gjøre er å stå på sidelinjen og vente på at stormen skal gi seg. Som regel blåser det forbi ganske kjapt, men noen ganger bare varer det og varer det og varer litt til. Bra jeg har en finslipt tålmodighet som varer like lenge.. hehe… 😉

Ellers skjer det mye spennende!! Jeg har hatt lyst å jobbe som profesjonell portrettfotograf siden jeg var liten jente, og nå går drømmen i oppfyllelse! 😀 Jeg har offisielt begynt som portrettfotograf, og det blir spennende å se hvordan det går. 2013 kommer til å gå for det meste til å skaffe seg et kundegrunnlag og et rykte, og det kan ta flere år før jeg kan ha det som heltidsjobb, men jeg tar det som det kommer. Jeg har satt opp hjemmesiden min, og selv om jeg aldri har laget hjemmeside før syns jeg den så langt er veldig bra! Sjekk den ut og si hva du syns. Kom gjerne med forslag om hvordan den kan forbedres!

Ellers er det så mye som skjer at jeg greier ikke holde følge. Julen nærmer seg med alt det innebærer. Jeg blogger lite om dagen, rett og slett fordi jeg bruker all min energi på haldorsenfoto.com og min andre jobb. Leo og sambo krever jo også sitt, og blogging kommer i siste rekke om dagen. Egentlig er det litt deilig, samtidig så savner jeg å ville blogge om ting som skjer. Jeg har gått så langt som å vurdere å slette denne bloggen, men jeg får meg ikke til å gjøre det riktig enda. Om bloggingen tar seg opp om en stund er det fryktelig trist om den ikke er her lenger. Vi får se hvordan det utvikler seg.

Men i alle fall, HURRA for meg i dag! Gleder meg til å feire dagen min med herlige folk!! 😀