Rasist! Eller?

Rasisme-debatten har rast en god stund nå, og daglig må jeg bla meg gjennom mye syting fra våre nye landsmenn om at de ikke får jobber, at de ikke får leilighet, at de blir mobbet, at de blir forskjellsbehandlet osv osv osv… Men helt ærlig, er det egentlig så ille som de vil ha det til?

Alle vet at jeg er norsk. Selv om jeg er halvt dansk er jeg fortsatt norsk. Født og oppvokst i dette vakre (dog naive) landet. Jeg har et veldig norsk navn, er blond, passe høy, relativt slank, og ikke veldig stygg. Jeg er med andre ord en person mange innvandrere mener blir forskjellsbehandlet til det bedre. Men er det sånn? Nei langt i fra.. Jeg har gått glipp av jobber fordi jeg ikke var pen nok. Er det mer rettferdig enn å ikke få jobb grunnet hudfargen? Eller er det mye snakk om et sprengt jobb-marked som tar inn kun veldig kvalifiserte mennesker?

I en periode søkte jeg 60 jobber, og fikk ikke svar fra en eneste en. Gikk jeg til media og furtet? Nei.. En kvinne fra Somalia gikk til media fordi hun ikke hadde fått jobb av de 10 hun hadde søkt på, og mente bestemt alle sjefene der hun hadde søkt måtte være rasister. Jeg har fått avslag på flere søknader om hybel/leilighet oppigjennom årene, uten å gå til media av den grunn. Det er så mange innvandrere som sier de er ofre for hverdagsrasisme, men jeg tror helt ærlig de ikke tenker over (eller de lukker øynene) hvor mange nordmenn som blir utsatt for det samme, bare andre veien.

Jeg har blitt nektet å kjøpe kaffe på en kafè som ble drevet av to irakere fordi jeg var blond og derfor måtte være hore. Da jeg nevnte dette for noen venner på fest brøt det en fremmed kar fra Irak inn med at dette var ikke rasisme fordi behandlingen ble gjort mot en hvit. Hadde det derimot vært Irakerne som hadde blitt nektet av meg, DA hadde det vært rasisme. Er ikke dette veldig feil holdning?

På gata i Oslo har jeg blitt spyttet på, fått ropt stygge navn etter meg (hore er gjenganger) og jeg har blitt beskyldt for å være rasist fordi jeg ikke har gitt fra meg setet mitt på bussen til en mørkhudet ungdom som lett kunne satt seg på et ledig sete på andre siden av midtgangen. Han skulle ha mitt, for det hadde han tydeligvis krav på siden jeg bare var hvitt søppel. Men dette er visst ikke rasisme fordi det hender med en hvit.  Jeg har blitt kalt rasist fordi jeg tittet bort på et mørkhudet barn og smilte (hun var veldig søt). og jeg har blitt kalt rasist fordi jeg ikke slapp en mørkhudet mann foran meg i køen på kiosken da jeg skulle kjøpe busskort. Bussen gikk om 2 min og jeg skulle hente sønnen i barnehagen, så jeg hadde ikke sluppet frem noen om de så hadde løpt meg ned, uansett hudfarge! Men dette er visst ikke rasisme fordi det hender med en hvit.

Når jeg møter nye mennesker er noe av det første jeg blir spurt om hvor jeg kommer fra. Svaret er enkelt: jeg kommer fra Molde, men har bodd flere år i Trondheim og Oslo. Jeg kunne jo gått i dybden at min far kommer fra Danmark og at min mor er Norsk, men jeg svarer enkelt så lenge den som spør ikke graver videre etter jeg har svart. HVER ENESTE GANG jeg har spurt noen med annen hudfarge eller gebrokken norsk det samme spørsmålet får jeg ALLTID som svar: «jeg er like norsk som deg!» eller «Hvorfor spør du om det??» eller «Hvorfor interesserer det deg?». Ikke få ganger har rasisme-kortet blitt trukket opp på bakgrunn av dette spørsmålet: Hvor kommer du fra. I mitt hode er svaret såre enkelt. Er du født og oppvokst i Norge (som mange i min generasjon er da de er andre- eller tredje generasjon innvandrere, og da i mine øyne blir ansett som nordmenn) kommer man jo fra en by, og det er jo bare å svare hvilken by du kommer fra! Om du absolutt vil dele hvilket land du eller familien din kommer fra er det helt valgfritt. Ja, mange nordmenn mener hvilket land du kommer fra, men om du er født og oppvokst her går det jo an å svare «foreldrene mine/besteforeldrene mine/slekten min er fra *******». Er det så vanskelig? Er man rasist bare fordi man små-prater med noen på fest?

Jeg har også fått beskjed om at det er myyye verre om et barn mobbes for hudfargen sin enn at de blir mobbet for kviser, fregner eller hårfarge. Og at om et barn blir mobbet for hudfargen sin (eller for andre ting, bare så lenge det er mørkhudet) så er det rasisme, mens blir et hvitt barn mobbet for vekt, fregner, kviser, hårfarge, hudfarge eller hva man har på brødskiva si så er det «normal» mobbing, og ikke like alvorlig. Dette er det faktisk mennesker som sitter å mener helt alvorlig, og DET skremmer meg veldig!! Mobbing er alvorlig uansett, og små barn vet som regel ikke hva rasisme er. De angriper det de ser og føler er den som blir mobbet sine svakheter, og mørkhudede mobber hvite og motsatt. Det er like alvorlig om en mørkhudet blir mobbet for vekt eller andre ting som at et hvitt barn blir det. Det er like alvorlig uansett hvilken vei det går, men om en mørkhudet blir mobbet dannes det fakkeltog, store media-oppslag eller hyl og skrik om fæle rasistiske Norge. Om en hvit blir mobbet av en mørkhudet må barnet pent nødt til å bytte skole i stillhet om han/hun skal komme bort fra mobbingen, fordi å irettesette et barn med annen hudfarge blir sett på som rasisme. Derfor får mobberen bli og den som mobbes må bytte skole. Ingen media-oppslag og ingen fakkeltog. Er det sånn det skal være?

Jeg mener veldig mange innvandrere er ekstremt hårsåre. I en debatt her om dagen var det noen som snakket om «et nytt lass med innvandrere» som skulle ankomme et sted. Da ble det skreket om at det ikke var dyr det var snakk om, og at den som hadde sagt det helt klart var rasist. Da jeg snakket om at det skulle komme et lass med fotballidioter til Oslo i Cup-helga (Hurra for gull til MFK!!!) var det ingen som reagerte. Å referere til store grupper som «et lass» er helt normalt i det norske språk, men i følge våre nye landsmenn er da dette rasistisk prat.

Min mening er at innvandrere forventer å bli behandlet bedre av stat og folk enn nordmenn behandler hverandre. Det er ikke nok å bli behandlet som alle andre, det er ikke nok å bli snakket til på normal måte. Er man norsk må man veie sine ord i gull, og være ekstremt forsiktig med formuleringer og uttrykk som KAN tolkes rasistisk om man prøver hardt nok når man snakker med noen med annen hudfarge eller bakgrunn. Jeg som bartender kan f.eks. ikke kaste ut en mørkhudet som er for full, da er jeg rasist og det har jeg fått høre et tresifret antall ganger i baren. Om jeg kaster ut en for full nordmann er det som regel ikke mye diskusjon, og da følger jeg bare norsk lov. Er det sånn det skal være? Skal vi liste oss på tå rundt våre nye landsmenn istedenfor å behandle dem som likeverdige? Er det sånn vi vil ha det??

Om man skal snakke om rasisme må man snakke om rasisme som hender begge veier, ikke bare den ene veien. Jo mer man gjør seg til offer, jo mer innbiller man seg ting som ikke er sant. Det er veldig mange nordmenn som blir urettferdig stemplet som rasister, på samme måte som det finnes innvandrere som behandler nordmenn pent uten at det blir lagt merke til. Det finnes rasister innen alle folkeslag, men helt ærlig er ikke nordmenn på versting-toppen når det kommer til rasisme!

Jeg kommer aldri til å liste meg på tå rundt noen. Jeg har venner med alle typer hudfarger, med alle typer bakgrunner og religioner. Hadde jeg vært rasist kunne jeg ikke hatt mange av de vennene jeg har. Kjørelæreren min var en muslimsk mann fra Tyrkia, og vi hadde en veldig munter og god tone. Jeg lærte mye om islam fordi jeg kunne spørre spørsmål uten at han ble fornærmet, og jeg fikk et skremmende innblikk i hvordan mange muslimer ser på det norske folk, og særlig norske kvinner, ut fra det han fortalte om ting han hører og ser i hverdagen sin. Hadde jeg vært rasist hadde jeg krevd en hvit kjørelærer. Så da må det jo være noe feil et sted hver gang jeg blir kalt rasist.

Mange vil nok være uenige med meg i det jeg sier, og tror jeg ikke eier innsikt i hva som skjer rundt meg. Dessverre er jeg meget klar over hva som skjer i landet vårt, og særlig i store byer som Oslo, Trondheim og Bergen. Jeg sier ikke at det ikke finnes rasisme i landet vårt. Ja, enkelte nordmenn er rasister, og enkelte innvandrere/nye landsmenn/utlendinger er rasister. Men hvorfor skal kun èn type rasisme frontes i media??

Tagger som «Hvis Jeg Var Hvit» er ikke rasisme, men tagger som «Hvis Jeg Var Svart» er rasisme. Finn en feil…

Så da er spørsmålet: Skal vi som nordmenn godta at vi ikke kan behandle alle likt, eller skal våre nye landsmenn bli mindre hårsåre og prøve å tolke ting i beste mening istedenfor å svartmale alt?

Reklamer

4 thoughts on “Rasist! Eller?

    • Takk for det Carina!

      Syns det er viktig å få frem at rasisme går ikke bare èn vei, og at det er mulig å leve sammen uten å kalle hverandre rasister for hver minste lille ting. 🙂

  1. ble nettopp utsatt av noe som KAN ha vært rasisme på en buss, man sjønner jo ikke hva de sier også ser de på en og av og til noen andre også ler de, blir sykt paranoid av det:/

    • Ja, det er mye av sånt. Særlig om man har klær o.l. som de ikke godtar. Hadde det vært andre veien hadde de vel klikket i vinkel, men det er visst ikke rasisme når det hender mot nordmenn…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s