Savn…

Postet den av
2

For 6 (eller er det 7?) år siden døde min elskede bestefar. Han ble bare 60 år, og døde av kreft. Han var virkelig som en far for meg, og jeg som har vokst opp med en far som stakk av da jeg var 1 år og en stefar som banket meg daglig i 10 år trengte virkelig en farsfigur som var trygg, snill og god. Bestefar var alt dette. Han var definisjonen på snill og tålmodig, og han gjorde aldri en flue fortred. Han jobbet hardt med sitt eget firma, og han gjorde det han kunne for at familien skulle ha det bra.

Bestefar kunne være fraværende ved å sovne helt plutselig, eller han kunne være mange timer inne på hjemmekontoret sitt. Han snakket ikke veldig mye, så lange samtaler er vel ikke det jeg har hatt mest av med ham. Men han var grunnleggende snill, og han var med å lekte og lærte oss om båtliv og alskens annet rart. Man kan på mange måter si han var limet i familien selv om han ikke var den som var mest fremtredende.

Bestefar døde så alt for ung, og da han døde mistet jeg virkelig ikke bare en bestefar, men en farsfigur og rollemodell. Jeg mistet han som hjalp meg økonomisk da jeg trengte det, og som reparerte alt som ble ødelagt. Jeg mistet han som tok med oss alle ut med båten og som lærte oss å fiske og ro. Familien mistet klippen som holdt alt sammen, og bestemor mistet mannen i sitt liv. Vi mistet alle en vi var veldig glad i.

Hvorfor skriver jeg dette nå? Jo, fordi det siste året har jeg savnet bestefar mer enn noen gang. Da han døde stilte jeg opp for de i familien som trengte det, og da særlig bestemor. Jeg fikk liksom ikke tid til å sørge ordentlig, og det merker jeg nå som Leo er født. Leo minner så mye om bestefar! Og jeg vet bestefar ville elsket rollet som oldefar til Leo! De ville blitt veldig gode venner, og jeg er så lei meg for at Leo ikke får bli kjent med han som var med på å gi meg trygghet og kjærlighet.

Jeg savner han fryktelig hver eneste dag, og det siste året har det ikke gått en eneste dag uten at jeg kjenner tårene presse på av savnet etter ham. Jeg skulle så inderlig ønske han var hos oss enda! Han er jo det på en måte. Han vil alltid være i hjertet og tankene våre, men det er ikke bestandig nok. Jeg sluttet fullstendig å tro på gud da han døde, for ingen gud vil noen gang ta fra et så godhjertet menneske livet.

Jeg savner deg så forgerdelig, kjære, kjære bestefar!  Tårene som faller er like vonde nå som da du døde. Sorgen blir ikke mindre, minnene blir ikke svakere. Sårene etter du ble tatt fra oss har enda ikke grodd, og jeg skulle så inderlig ønske du kunne oppleve den gleden det er å bli oldefar til lille Leo. Du er i mitt hjerte og mine tanker… ❤

Etterlengtet stillhet

Postet den av
2

Jeg er fryktelig sliten om dagen grunnet mange ting. Jeg har akkurat brukt ett år på å komme meg ut av en av de tyngste depresjonene jeg har vært borti, og jeg har slitt veldig med selvtilliten min. Jeg har også prøvd desperat å venne meg til samboer og barn, og jeg begynner å få teken på det nå! Det er digg å jobbe igjen, og jeg elsker å være dyktig i det jeg gjør! Oppå alt dette har det vært en lang bursdagshelg, og i morgen reiser vi en tur på besøk til familien min for å feire navnefest for min minste  lillesøster. Det kan bli litt mye for enhver! Særlig når det aldri er stille rundt meg!

Jeg liker stillhet. Jeg trives godt alene i et rom med levende lys og en god bok, noe hjernedødt på tv eller pac’n. Jeg liker å kunne fokusere på noe der hjernen kan slappe av og ikke tenke på alt og ingenting. Jeg trenger rett og slett pauser i hverdagen! Jeg har alltid vært sånn, og det er grunnen til at jeg aldri har kjent de jeg har bodd sammen med. Uansett hvem jeg har delt bolig med har eg ikke engang visst navnet deres, av den enkle grunn at jeg ikke ville være venner med de jeg bor sammen med så de ikke kommer inn til meg for å prate i tide og utide. Jeg har alltid vært sosial, bare ikke med romkammerater. Eneste gangen jeg har kjent noen jeg har bodd sammen med var her i Oslo, og det gikk jo som det gikk. Vi var rett og slett aaalt for forskjellige på alle måter.

Derfor er det litt jobb for meg å venne meg til samboer og barn! Da er det nemlig lyd konstant! Enten Leo som vil ha oppmerksomhet, eller sambo som vil prate. Det er koselig det, men jeg trenger som sagt pauser, og da tror sambo det er noe galt fordi jeg er stille. Jeg tror det er en av de få tingene jeg savner med å bo alene eller med ukjente. Stillhet når man ønsker det. Ingen som forventer respons, ingen som vil prate eller kose. Jeg trenger rett og slett å ta tilbake pausene mine. Det høres kanskje slemt ut, og jeg elsker både Leo og sambo mer enn noe, men noen ganger blir det rett og slett for trangt. For er det ikke en av de to som vil ha noe av meg, så kan du banne på at noen ringer og vil prate. Så blir de sure fordi jeg er åndsfraværende. Så prøver jeg å si på en høflig måte å si at det passer litt dårlig. Det er ikke alltid det faller i god jord.

Noen ganger kan det rett og slett bli litt over-drive på hardisken, og da trenger man å slå systemet av før man restarter det. Jeg må ta tilbake pausene mine….

Tullete T-bane!

Postet den av
Svar

Er det bare jeg som irriterer meg over at flexikortene nå er byttet ut fra papir til plastkort?? Det er mange grunner til det, men hoved-irritasjonen ligger på at

  • Man kan kun ta ett klipp pr. tur med plastikk, og ikke klippe for flere som på papiret.
  • Man får egentlig ikke noe veldig bra tegn på om at du har godkjent klipp når du tar kortet mot leseren. Om det da er kontroll har jeg ikke et fysisk klipp å vise til, jeg må bare stole på at maskinene har gjort jobben sin så jeg ikke får bot.
  • Man vet aldri hvor mange klipp man har igjen, og det er J***IG irriterende!! Jeg osm er nærsynt greier ikke å se dette skikkelig på det mikroskopiske displayet!

Jeg liker det gode gammeldagse papiret som var flexikort før, og kall meg gjerne gammel, men jeg stoler ikke på denne teknologien. Den var jo utdatert allerede før de startet opp med det!

Og benkene på enkelte stasjoner kan du får gratis av meg! Vi bor i NORGE!!! Det landet som har kuldegrader 6 måneder i året! Fra september til mars er det iskaldt ute, og det er snø mesteparten av denne tiden. Så hva er da greia med å sette METALLBENKER på perongen??  Man får jo frostskader i rompa og urinveisinfeksjon bare man ser på de blanke benkene! Og ikke bare er de laget av kaldt metall, de er SKRÅ skal du vite! Så når du setter deg på de kalde benkene må du kjempe med nebb og klør for å ikke falle av! Jeg som er 164 cm høy når jo knapt ned til bakken med flate sko, så jeg sklir jo rett av! Man kan jo lure på om de som designet benkene hadde i bakhodet at benkene egentlig ikke skal brukes…

Måtte bare få det ut da dette har irritert meg en stund nå… KNURR…. Jeg merker at jeg foretrekker LETT buss så sant det er mulig!

HURRA FOR LEO!!!!!!

Postet den av
Svar

I dag er det ett år siden vår lille skatt kom ut av magehulen for å hilse på oss og verden. I dag er det ett år siden jeg lå i sykesenga og koste med den lille nyfødte gutten vår som var så liten å pjuskete. I dag er det ett år siden vår kjæreste skatt velsignet oss med sin tilstedeværelse.

HURRA FOR LEO SOM ER 1 ÅR I DAG! 😀 ❤

Jeg kan ikke tro at det er hele ett år siden den lille tassen ble født! Det har gått helt utrolig fort, og jeg skjønner ikke helt hvor tiden har blitt av. Nå går han snart, han kan spise selv, han går i barnehage, og han viser oss hver dag hvilken fantastisk personlighet han har. Han er virkelig hjertegullet og øyenstenen min! Han er pappas rakker og mammas skatt, han er hele husets apekatt! 😉 hehe…

Nå er han i barnehagen og blir feiret med kake og krone, og senere i dag skal vi møte mamma som er i byen! Jeg er glad han får møte en av bestemødrene sine på selveste bursdagen! Nå skal jeg sitte her og mimre litt om tiden som har gått!

Gratulerer så mye med dagen, min kjæreste lille Leo! Mamma og Pappa elsker deg over alt! ❤

Her er noen bilder fra han var 2 uker, 6 mnd og nesten 1 år 🙂 Les videre →

Herlige Leo

Postet den av
4

Jeg vet jeg skriver mye om Leo, men jeg kan ikke hejlpe for det. Han er virkelig en pussig skrue å skrive om! Han skinner som en sol hele dagen, og finner på tøys og sprell hele tiden. Han er rampete, snill, kosete, sleip, kjærlig, trassig og smart. Han er alt jeg elsker i et menneske, og han er resultatet av min og sambos kjærlighet. Han er rett og slett helt perfekt!

Vi prøver å ha strenge grenser på hva han har lov til å ikke. Han har ikke ov å rive ut dvd’er fra hylla, og han har ikke lov til å ta ting som ligger på salongbordet. Han har heller ikke lov til å holde på med lednigner (naturlig nok). Som regel hører han etter, men akkurat på dvd’ene har han gjort sport i å IKKE høre etter. Han krabber bort, strekker hånden saaakte ut mens han ser seg rundt. Så sier jeg strengt NEI fra sofaen, og han smiler bare til meg. Så sier jeg NEI enda strengere, og han tar dvd’en likevel. Når jeg da reiser meg opp for å fjerne ham fysisk fra åstedet spurter han bortover tv-benken, og setter seg ned foran tv’n før jeg rekker bort. Så ser han opp på meg med øyne som lyser av rampestreker, og skakker på hodet som han sier «Hm? Jeg? Jeg har ikke gjort noe galt! Jeg sitter jo helt her borte, så jeg kan umulig ha gjort noe! Det må ha vært skybert!»

I løpet av en dag finner det sted mange slike episoder, og min største utfordring er å holde meg streng når det skjer. For jeg blir jo litt hjelpesløs når han selv flytter seg fra åstedet! For hva kan jeg gjøre da? Flytte ham enda lenger bort? Snakke strengt til ham? Jeg har jo mer enn nok med å prøve å ikke le av ham der han sitter å ser så fryktelig uskyldig ut, som om hele han er laget av søt honning!

Og han ler. MYE! Hele dagen ler han, og han kan le for ingen ting. Han kan sitte å leke stille for seg selv (eller bråkete, alt ettersom) for så å plutselig begynne å le av seg selv. Jeg kan jo ikke annet enn å le av ham der han sitter! hehe..

Det er virkelig moro med barn, og jeg kan dessverre ikke være av de som sier det er tungt å ha barn. Ja, det finnes netter han ikke vil sove, og som vi da også får lite søvn. Det finnes dager der han sutrer non stop og går oss på nervene. Det finnes dager der han er rampete beond words (som å bite meg i tåa når jeg sitter med beina på bordet, eller bite meg i rumpa når jeg lager mat), men det er jo sjarmerende på sin måte. (og ja, vi jobber hardt med å venne ham av å bite!!) Vi har rett og slett vært så heldig å få en sønn som er nydelig vakker utseendemessig, som har god humor, fantastisk humør, som er snill og kosete, som spiser det meste uten å mokke, som aldri er syk (bare èn gang siden han ble født), som er god og kjærlig og elsker å kose, som trives i barnehagen, som sutrer minimalt, sover om nettene, legger seg uten bråk, osv… Listen over positive ting er endeløs, og selv om jeg sliter med å tilpasse meg rollen som mor gjør han det latterlig enkelt for meg! Les videre →

Bursdagsfeiring!

Postet den av
2

Da kan vi klappe oss selv på ryggen for vel overstått bursdagsfeiring til vår lille 1åring! Leo blir ikke 1 år før onsdag, men vi feiret i helgen med brask og bram, og over to dager. Lørdag kom familiene våre, og på søndag kom vennene våre for å feire lillegull.

Jeg har vel aldri bakt så mye som jeg har gjort de siste tre dagene, og det ble nok kake, selv om vi ikke kunne hatt færre. Alle var veldig fornøyde, og Leo fikk så mye fint!! Mange kule leker, og mange flotte Disneyfilmer.

  • Fra meg og sambo – Duplo Lego (begynnersett og ole brumm) + xylofon fra Brio
  • Fra bestemor og bestemamma – 3 disneyfilmer og ole brumm puslespill bok
  • Fra farmor og farfar – 3 disneyfilmer, stoff plakat av Løvenes Konge og Brio togskinner og tog + Vintervotter i god kvalitet
  • Fra oldemor – Brio leke med kuler som flytter på seg + penger (som vi kjøpte to disneyfilmer for)
  • Fra onkler, tanter og venner fikk han penger, lekebrannbil, togskinner, stoffsko til å ha ute, bok, fjernstyrt bil, monstertruck lekebil, Klosser som lager lyd, og mange disneyfilmer!

Alt i alt fikk han masse fine leker og filmer, og han koste seg masse!! Han elsker jo mennesker og oppmerksomhet, så selv om det var slitsomme dager var han blid og glad hele dagen lang.

I dag måtte vi ned til byen å bytte en del av filmene siden vi fikk dobbelt og trippelt opp, og vi fikk byttet til 6 flotte disneyfilmer, + at vi kjøpte 3 til med noen av bursdagspengene hans. Vi er veldig glade for å være ferdig med selskapene, men vi koste oss masse, og det var veldig koselig at så mange kunne komme 🙂

Jeg har fått koselig award!

Postet den av
4

Jeg har visst fått en award av frøken Drosseldaisy! Tusen takk!! 😀

Greia med denne er visst at man skal fortelle 7 ting man setter pris på, og siden jeg setter pris på så mangt blir ikke dette vanskelig 🙂 Så skal man sende den videre til flere andre, men antalet er tydeligvis usikkert. Siden jeg ikke leser så veldig mange blogger fast får jeg dele ut til de jeg mener fortjener det, så ser vi hvor det ender 🙂

Her er i alle fall 7 ting jeg setter pris på!

  • Samboeren min og sønnen vår
  • God mat
  • Å kunne sove hele natten og så lenge jeg vil om morgenen
  • Venner og familie
  • Varme sommerdager
  • Bøker
  • Disneyfilmer

Dette er et lite utvalg av det jeg setter pris på her i livet 🙂

Så var det å sende den videre da! Jeg sender kun til disse tre, siden jeg ikke kan sende tilbake til hun jeg fikk fra. 😉

Publisert i Ukategorisert | 4 svar

Planlegge 1-års dag

Postet den av
4

Den tiden på året er her da vi ventet i spenning på at Leo skulle bli født. Neste onsdag blir gullet 1 år, og det må jo selvfølgelig feires med brask og bram! For å kunne greie det må det planlegges, og gjett om vi har planlagt! Det blir familiefeiring med 16 stk på lørdag, og vennefeiring med 16 stk på søndag. Og selvfølgelig MASSE kake!!! 😀

Jeg skal lage suksess kake, osteiskake, sjokoladekake og marsipankake. Bestemor har laget fyrstekake og skal steke vafler. I tillegg koker vi opp noen pølser med brød og lompe. Etter møtet med jobben i dag hentet vi bestemor som har kommet til byen, før vi dro rett på butikken og handlet inn alt vi trenger til baking i morgen.

Jeg må lage to av kakene i kveld, og de to andre blir laget før gjestene kommer i morgen. O yoy! Jeg liker egentlig ikke matlaging. Jeg er flink til både matlaging og baking, men jeg liker det ikke. Så å bake 4 kaker på to dager kommer til å teste grensene mine innen tålmodighet! Men gjennomføres skal det, og jeg er glad vi kan feire første bursdagen til skatten vår med familie og venner til stede. 🙂

(og jeg er veldig fornøyd med bursdagsgaven vi har kjøpt til ham 😉 )

Stakkars gutten vår

Postet den av
2

I dag fikk vi litt av et sjokk! Leo fikk plutselig blemmer over hele kroppen, og de spredte seg fort! Jeg tenkte med det samme at det kunne være vannkopper, og til legevakten det bar. Der fikk vi seff en lege som nesten ikke kunne norsk, og han tok ting med knusende ro. Etter en rask undersøkelse fant han ut at Leo har IKKE vannkopper, men har fått en allergisk reaksjon. HVA han er allergisk mot vet han derimot ikke. Så vi fikk medisin, og beskjed om å bestille time til fastlegen så han kan sende oss videre til allergi-spesialist. O yoy!

I tillegg mente en annen lege som stoppet oss i gangen etter å ha hørt Leo hoste, at han kunne ha RS-hoste. Aner ikke hva det er, men har han det må han på sykehuset et døgn for å få oksygen. Hun ville ikke blande seg for mye inn, men vi må følge nøye med om han får feber igjen de neste dagene. Får han det må han rett til legevakta igjen! Det skal ikke være lett å være syk gutt…

Så nå går han på medisin for å få bort blemmene på kroppen, og vi må følge med på om han får feber. Det kunne vært verre da. Vi skal feire bursdagen hans i helgen både lørdag og søndag, og det hadde vært KRISE om det hadde vært vannkopper eller noe annet smittsomt! Så vi slapp unna der! Men ikke moro å ikke vite hva han er allergisk mot.

Oppå alt dette blir jeg ikke frisk, og jeg hater å være syk! 2 uker konstant syk er forjævlig, og det har enda ikke bedret seg. Bihulene er fucka, så jeg går på medisin for å bli bedre. Sambo har også slitt med sykdom siste to ukene, så vi har måttet dele veldig på Leo. Og siden vi ikke har noen i byen her til å avlaste oss får ikke vi ikke hvilt oss heller, så da blir vi ikke friske. Heldigvis kommer bestemor til byen i morgen, og hun klør i fingrene etter å holde på med Leo! Så da overlater vi ansvaret til henne noen dager så vi kan planlegge bursdag og prøve å bli frisk. Jeg har et møte med jobben i morgen også, så jeg får vel bare pakke meg godt inn med varme klær og håpe jeg greier å konse. Får vel begynne å forberede meg…

Endelig voksen?

Postet den av
2

Jeg er av typen som føler jeg er 7-8 år eldre enn jeg er, men likevel kan jeg være av de barnsligste i verden! Jeg føler ikke jeg har blitt mer voksen av å få samboer, barn, bil og hus, men små øyeblikk i hverdagen gjør at «voksenfølelsen» kommer brakende ned i hodet på meg.

F.eks. føler jeg meg veldig voksen når jeg må ned til byen for å gå på møte med jobben. Da har jeg buisness-klærne på, og dokumentmappa i hånden med tall og oversikt fra min del av prosjektet.

Så er det dager som i dag der jeg føler meg rett og slett gammel! Leo er syk og må være hjemme fra barnehagen, og det er jo greit. Jeg har bihulebetennelse og diverse andre greier, så han er i godt selskap! Jeg har heldigvis en jobb der jeg slipper sykemelding, og jeg jobber uansett fra sofaen hjemme. Det går greit å være syk når man kan tjene penger uten å være sykemeldt samtidig! 😉 Men Leo går i barnehagen, og de må ha beskjed når han ikke dukker opp.

«voksen-følelsen» slo VELDIG ned når jeg ringte til barnehagen og sa:

-Hei! Det er mamma’n til Leo som ringer! Han kan dessverre ikke komme i barnehagen i dag pga sykdom.»

Du føler deg aldri så voksen som når du må ringe en plass og presentere deg som noens mamma! Jeg lover!!