Kategoriarkiv: Barn

«Mamma daaah»

Postet den av
Svar

Jepp, her i huset har poden kommet i den alderen da voksne er kjipe skapninger som lever for å ødelegge moroa til små gutter.

Ting starter gjerne med en bagatell. Jeg ber Leo rydde rommet sitt (som ser ut som et helvete til enhver tid. Skjønner ikke det er mulig for en treåring å rote så mye så fort!) og han svarer som regel med «jada mamma!» og løper til rommet sitt for å rydde rote mer. Jeg som mor tenker «så fint at han hører etter! Tipptopptommelopp». Så lukker poden døren. Jeg fatter mistanke om noe muffins, banker forsiktig på romdøren hans, og etter noen sekunder åpnes døren på gløtt. En nese stikker ut og lurer på hva jeg vil, og jeg spør om rommet ryddes som avtalt. Et høyt sukk og øyerulling kommer først, før han stønner «mamma daaah! Ja jeg rydder rommet mitt!». Jeg vet han lyver. Kall det en sjette sans, mammainstinkt, øyne i nakken eller hva du vil. Når barnet ditt ikke åpner døra mer enn 2 cm og så vidt stikker snuten ut, da skjuler han noe, eller så lyver han. Eller begge deler.

Som mor kan jeg syns dette er sjarmerende til en viss grad. Han viser seg som mer selvstendig, viser intelligens og kløkt, og han har taktikken klar allerede før jeg ber ham om å gjøre noe. Barn er nemlig høyt utviklede taktikere som ikke går av veien for å lure foreldre trill rundt med slu triks som foreldre på magisk vis godtar fordi det er, ja, sjarmerende.

At han rydder rommet sitt uten at jeg oppretter kommandosentral i senga hans kommer ikke til å skje. Han er for slu. Om jeg sitter i senga og kommanderer ham og peker på ting han tar opp, bruker han så lang tid at jeg blir lei eller forbannet. Blir jeg forbannet kan han sprute ut krokodilletårene sine til samvittigheten min slår ut i full blomst, og knærne smelter så jeg havner opp på gulvet og holder rundt ham for å trøste. Blir jeg lei vet han at han kan slippe billig ved å være morsom og søt for å distrahere meg fra det viktige oppdraget. Uansett kommer han seg unna å rydde rommet sitt denne gangen. Som regel bryter pappaen sammen og rydder rommet for ham. Jada, vi mener det godt.

Dessverre for Leo er jeg en høyst utviklet bitch om jeg må være det, så jeg får ham som regel til å rydde rommet sitt. Det kan ta opptil 3 timer, men det blir i alle fall gjort.

Uansett er det oftere og oftere at sukking, stønning, øyerulling og «Mamma daaah» er en del av podens oppførsel. Å vise tydelig at mamma eller pappa er teit er visst en naturlig del av det å være barn, men jeg hadde hååååpet det skulle vente noen år før dette kom inn i bildet. Dessverre er det ganske så sjarmerende når en treåring oppfører seg sånn, så han slipper litt for lett unna foreløpig.. 😉

Tv-slave

Postet den av
Svar

Barns skjermbruk blir mye omtalt i media for tiden. De fleste er enige om at barn ikke skal se så mye tv, men jeg er ganske så uenig!

Dagens foreldre stresser for mye etter min mening. Ja, en travel hverdag er ikke til å unngå med jobb og barn, men helt ærlig, man må også ta seg tid til å puste oppi alt dette. Da er tv et fantastisk redskap som kommer godt med! Ok, jeg innrømmer det. Enkelte barneprogrammer lager mer grøt av hjernen enn den stimulerer, og Drømmehagen, Teletubbies og lignende programmer bidrar til barn i stupido-transe, og foreldre som lurer på om de skal slå seg selv i hodet med en hammer for å ende lidelsene nå eller vente 5 min. Brannmann Sam, derimot, er moralsk og lærerik barne-tv som lærer barn om farene som kan oppstå hjemme og i naturen, og litt om hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner. I tillegg til at musikken er fengende, og Brannmann Sam er en smule kjekk. 😉 Her går det også mye i Disney. Disney er bra både for moralen og for humorens skyld. Moro for voksne, moro for barna!

Det jeg mener foreldre gjør feil med TV er at de plasserer barna der og gjør så andre ting istedenfor. Her skipper vi lett litt husarbeid for å se en Disneyfilm med poden i armkroken. Ok, så ser ikke kjøkken og stue helt strøken ut, og ja, så er det kanskje en maskin klær som burde vaskes men som kan vente en stund før den settes på. Alt har med prioriteringer å gjøre, og alt har med forventninger man har til seg selv. Jeg vil heller se en morsom tegnefilm med lillemann enn å rydde stua.

Det har jo også med hvilket press man legger på seg selv. MÅ middagen være på bordet kl. 17 eller kan man spise middag kl. 18 en og annen gang? Her spiser vi ikke middag for kl. 19 fordi småtten er ekstremt kresen og spiser kun brødskive, men også fordi da får vi tid sammen før leggetid kl. 20. Vil jeg rydde hus de timene jeg har med barnet mitt, eller vil jeg være sammen med ham?

Noen vil argumentere om at lek på rommet eller ligge på gulvet å bygge lego er bedre enn å se TV. Ja jeg er helt enig, men enkelte hensyn må tas. F.eks. har jeg skade i rygg og bekken i tillegg til migrene 1-3 ganger i uken, pluss smerter i et kne og problemer med nakken. Det sier seg selv at etter 5 min på et hardt gulv venter flere timer med smerter og smertestillende. Da setter jeg meg heller i sofaen med gutten min og ser en koselig film, så kan sambo ta seg en lekerunde før leggetid.

Jeg tror heller ikke tv er fordummende. Småtten har lært mye, både språklig og informasjonsmessig. Han startet tidlig å se tv, og han startet tidlig med å prate. Han plukker opp ord og setninger han hører kjempefort, og han er dyktig å sette dem i sammenheng. I tillegg prater vi mye sammen om det vi ser på, og prøver å få ham til å legge merke til detaljer og selve handlingen. Vi leser også mye i bøker, og på den måten greier han å plassere og trekke relasjoner til historier han leser i bøker og som han ser på tv.

I tillegg mener jeg barn har behov for å koble av på samme måte som voksne. Etter barnehagen er småen sliten, og da vil han sitte inntil meg og sambo å se noe koselig på tv’n. Så ser vi tv en times tid (eller kanskje mer, alt ettersom hvor slitne han og vi er) og så finner vi på noe før middag. På den måten blir han i bedre humør og mer harmonisk, og vi sliter oss ikke helt ut i hverdagen.

Kanskje dagens barn ser for mye på tv, men helt ærlig mener jeg dette er ganske så oppskrytt og veldig blåst opp.

Hva mener du?

Litt skremmende, veldig komisk!

Postet den av
Svar

«WÆÆÆHÆÆHÆÆ!! MAMMA’N MIN!!!»

Når slikt høres fra barnerommet kl. 00.23 spretter man som mor ganske så raskt opp. Man vet jo at det som regel bare er et mareritt eller noe lignende, men man spretter likevel opp. Jeg gjør i alle fall det. Poden gråter bare når han er redd eller trenger noe, så det er som regel en grunn. Derfor var jeg forberedt på det meste da sirenen gikk i kveld. Likevel var det ingenting som kunne forberedt meg på hva som møtte meg på barnerommet…

I barnesengen sitter Leo på knærne og ser helt fortvilet ut.

T: Hva er det lille vennen min?

L: Fisken min!! (dette er da en bitteliten gummifisk som er 1 cm lang og litt bøyd. Den tilhørte opprinnelig min minste søster, men Leo fikk den siden han knyttet så sterke bånd til den…)

T: Hva er det med fisken din? (Tenker mitt om at den sikkert har blitt borte for hundredeogfemtiende gang, og at den ligger et sted det ikke er tenkelig at en liten fisk skal kunne ligge…)

L: Jeg mistet fisken nedi magen min! (Stemmen sprekker og han kaster seg frem med hendene foran ansiktet og hulker hjerteskjærende ned i puta)

T: Puttet du fisken i munnen din? (Med latter i stemmen over å se den lille hulke fortvilet over å ha fisken i magen, men også litt i sjokk over at han kunne fått den i halsen. Jada, kall meg ond, det var uansett et morsomt syn)

L: JA! Fisken ligger i magen! Buhuuuhuuu!!

T: Spiste du fisken din? (Greier ikke heeeelt å skjule latteren fra stemmen, men prøver hardt)

L: (Greier å ta seg litt sammen) Ja, fisken er borte for alltid! *SNUFS!*

T: (Prøver å få ut mer info fra den knuste gutten, og kommer frem til at det å ha spist fisken ikke er veldig sannsynlig) Leo, drømte du at du spiste fisken din? (Prøver å høres moderlig og forståelsesfull ut)

L: *Nikker*

T: Så fisken ligger ikke i magen? Du puttet den ikke i munnen?

L: *Rister på hodet*

T: Da finner vi fisken i morgen. Nå må du sove vennen. Natta!

L: *sovner ganske så kjapt*

 

Sorry, men jeg greide ikke la være å le da jeg kom inn på stua. Fortvilelsen over å ha spist fisken var ikke i nærheten så trist som det at han aldri kom til å se den fisken igjen, så jeg greide ikke helt å holde meg alvorlig over mitt barns fortvilelse. Så får vi bare håper drømmene hans tar en annen retning resten av natten, og at vi finner den fordømte fisken i morgen. 😉

Tone gjør ting hun ikke kan #3

Postet den av
Svar

I dag: Sy Lego-teppe til poden!

Lego er noe dritt. Det er moro å leke med, men det er millioner av bittebittesmå deler som ligger over alt, og som jeg greier å tråkke på uansett hvor jeg går. NÅ ER JEG LEI! Hva gjør jeg med det?

Jeg fikk en flott symaskin av mine svigerforeldre til jul, og jeg er ikke av den typen som lar nye ting ligge urørt særlig lenge. Så 3.juledag bar det avsted til tekstilforhandler for å kjøpe jeans-stoff, tråd og nagler for å sy lego-teppe til poden. Sambo vokste opp med dette da han var liten, problemet er bare at det selges ikke i butikk. Så når jeg fikk symaskin i år er det ikke lenger unnskyldning til å la legoen slenge lenger!

Med mot i blikket og angst i magen satte jeg igang med måling og klipping, bretting og isetting av nåler rundt hele. Teppet er 145 cm x 145 cm kvadratisk med avrundet kanter. Jeg sydde 1 cm kant inn rundt hele teppet, så banket jeg ikk nagler/metallhull så man kan trekke tråd gjennom og snøre det sammen.

Noen kroner fattigere, 3 arbeidstimer senere og vond rygg fra en annen verden, og teppet er ferdig. SUKSESS! Det kunne ikke blitt bedre om jeg hadde kjøpt det! Så nå er det en stolt og glad TigerTone som endelig har fått symaskin, og har fått tatt den i bruk. Leo var ekstatisk for å få lego-teppe, og kastet seg rundt beina mine og ropte «TUSEN TAKK MAMMA, du er så SNILL!!». Bedre belønning kunne jeg ikke fått. 🙂

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Baksiden der Legoen skal ligge

Baksiden der Legoen skal ligge

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Under produksjon med min nye symaskin

Under produksjon med min nye symaskin

Ferdig med tråd og hele pakka!

Ferdig med tråd og hele pakka!

Trassalder og banning fra barnemunn

Postet den av
2

I romjulen fikk vi en «flott» gave: 3-åringen har havnet i trassalderen. Den snille, høflige, rolige ungen min har blitt et frådende, hylende, kranglete, manipulerende monster som banner og er stygg i munnen. «Heldigvis» er hans mor vestlending med en bestefar fra Havøysund, så banning er en del av mitt språk. Leo er derfor heller lite interessert i de vanlige ordene som helvete, jævlig og fittehelvete som jeg bruker mest. Andre som banner, derimot, plukker han opp fort som bare det! I tillegg til å finne opp noen egne ord, da. Sambo mener det er mitt språk som påvirker Leo, men det er jeg meget tvilsom til.

Når Leo blir sint, er det styggeste ordet han kan «kakebæsj/kakkebæsj». Det roper han eller sier lavt så snart han må gjøre noe han ikke vil, eller når han er skikkelig sint på oss. Hvor han har fått det ordet fra eller hva det betyr kan man jo lure på, men det er i alle fall det ordet Leo mener viser aller mest hva han føler. og det ordet han bruker når han skal demonstrere at «jeg er stor, jeg kan si stygge ord».

På juleselskap hos min samboers familie 2. juledag kommer hans godmodige og snille onkel inn og sier rolig «Leo falt og slo hodet sitt, og så reiste han seg opp og sa Fillern». Javel? tenkte jeg. Det har han aldri sagt før, så dette måtte jo han ha plukket opp der? Og jess da, en times tid tidligere hadde flere sittet i sofagruppen og snakket om hva som defineres som banneord, og at da fillern kan defineres som et «pent» banneord. Dette hadde poden fått med seg, og det ble visst the new word for the evening. Nok et ord JEG ikke er skyld i.

Jeg er da av typen som ikke reagerer på at ungen min banner. Jeg tenker ikke over det, men jeg vet at samfunnet ikke aksepterer barn som banner. Derfor blir han jo irettesatt deretter, men jeg mener kraftuttrykk er viktig for å vise hva man føler. Det setter en ekstra spiss på ting! Men om Kakebæsj er det styggeste ordet Leo greier å komme opp med skal jeg ikke klage på det. Jeg håper bare trassalderen er noe som går fort over, for den er IKKE velkommen her i huset!

Julestri

Postet den av
Svar

I dag har jeg pyntet til jul. Jepp, vi har enda ikke begynt på desember, og jeg har pyntet til jul. Hvorfor så tidlig? Fordi desember er stress-måned nr.1 i år!

Jeg og min kjære starter desember med å reise på cruise sammen (min bursdagsgave til ham), og svigers skal bo hos oss for å passe Leo. Når vi kommer hjem er det ikke mange dagene til jeg og Leo reiser til Molde til familien min for å feire Lucia, og når vi kommer tilbake er det bare 4 dager til bestemor kommer for å feire julen hos oss. Hun blir til januar, så da har vi i alle fall litt barnevakt i romjula! 😉

Så da ble det pynting i dag. Og det ble så fint! Eller, i alle fall det JEG definerer som fint. Jeg har slengt noen nisser rundt i leiligheten, lagt ut noen røde juleputer med et ekorn på (som jeg er sikker på venter til kl. blir 00 for så å spise meg), og den flotte, fantastiske ferdigkjøpte legokalenderen til Leo er funnet frem. Englene har dalt ned i skjul (eller i alle fall i den ene vinduskarmen vi har), og noen julekuler har funnet veien ned i en vase. Personlig ser jeg ikke poenget med å putte kuler i en vase, men fargen minner i alle fall om jul, så da får det bare være sånn. I tillegg skal jeg gå til innkjøp av noen julestjerner, og de stakkars plantene aner ikke hva de har i vente. Alle planter som kommer inn her er ganske sikker på å dø en langsom død…

Jeg er nemlig ikke typen til å pynte til jul! Jeg liker ikke jul, så jo mindre pes jo bedre. Men jeg har vokst opp med en mor og bestemor som tar ting helt ut i jula (og enda litt lenger), og det er jo koselig å komme hjem til skikkelig julestemning. Nå som jeg er mor føler jeg at Leo fortjener å oppleve litt jul, så for 2 år siden kjøpte jeg min første nisse. Jepp, julepynten jeg har er ikke veldig gammel kan man si! Men i år arvet jeg et julehus av bestemor (et sånt lite et man kan ha telys inni), og fikk beskjed om at da har jeg et, hun har et, tante har et og mamma har et. Det syns jeg er så fint å tenke på! I tillegg arvet jeg noen småting til, og jeg kjente det betydde litt ekstra når de ble plassert.

I tillegg er jeg mesterbaker (les: gjennomsnittlig flink til å bake og lage mat), så da føler jeg at jeg må bake noen småkaker også. Jeg har min oldemors oppskrift på blondekaker, og mammas oppskrift på cookies. Jeg hører IKEA har lange tradisjoner med å lage pepperkakedeig, så det holder for meg. Pepperkakehus skal jeg også lage  (les: montere), og Leo får pynte. I år skal jeg også prøve meg på å lage risboller. Er ikke det nok juletradisjoner da? Det er i alle fall nok til at jeg legger på meg de ekstra kiloene jeg ikke burde, og at leiligheten lukter jul.

Men tradisjoner er viktig når man er mor, og det viktigste er å ha sine egne tradisjoner man selv er fornøyd med. Jeg kan aldri overgå min mor og bestemor i jula. Ikke at jeg prøver heller, siden de har mange flere års trening enn jeg har, i tillegg til større plass å pynte på. Så da får det blir som det blir. Nissen kommer sikkert i år også, selv om jeg ikke har tatt helt av med julestuff..

God adventstid! 🙂

Livet farer forbi

Postet den av
Svar

Jeg logget meg på bloggen i dag, og ser at det er nesten ett år siden sist jeg var her inne. Veldig mye har skjedd dette året, og jeg har mye å skrive om. Spørsmålet er egentlig om jeg gidder å starte opp bloggen igjen. Men jeg har nå fått mye på hjertet, så dere skal ikke se bort fra at det blir en del blogging de neste dagene.

Først kan dere jo få en oppdatering om hva som har skjedd siden sist!

Vår kjære sønn har blitt 3 år, og han er det beste av det beste. Trass ser vi lite til, og en morsommere unge skal man lete lenge etter! Her er det stand up hele dagen lang, og han sjarmerer et hvert menneske han treffer i senk.  Ja jeg vet jeg er mor og kanskje ikke helt habil, men han er virkelig fantastisk. Han har mitt temperament, så vi har da våre krangler også. Han er sta, men jeg er staere. Det å rydde rom er tydeligvis ikke favoritten om dagen, men med verdens kjipeste mamma må man bare ta i et tak selv om man bare er 3 år. Himling med øynene og sukking og stønning er en del av hverdagen, og han oppfører seg allerede som en liten tenåring. Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så spretter Leo frem og skremmer deg (og ler hånlig etterpå…) Han digger Disney som sin mor, og målet mitt om å ha alle Disney-klassikerne innen han fylte 3 gikk NESTEN i oppfyllelse!! Jeg mangler bare 2 i samlingen, og det er Tornerose og 101 Dalmatinere. De har ikke kommet i butikkene de siste 3 årene, så jeg får bare vente i spenning til de kommer.
Ellers så trives junior i barnehagen, og har både kjæreste og favoritt-pedagog. Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18, min sønn fikk sin første kjæreste før han fylte 3. Forskjell på folk…

Vi har reist mye i år, og både Thailand, Danmark og Kristiansand Dyrepark har fått et besøk av oss. Egentlig skulle vi reise til varmere strøk nå i høst, men da kjøpte jeg heller kiel-tur med Color Line som bursdagsgave til min kjære istedenfor, så kommer vi oss bort en helg uten junior. Han må pent nødt til å henge med farmor og farfar noen dager. 😉

Ellers holder jeg og min kjære koken med hver våre jobber, og det er ikke mangel på stress i hverdagen over ting som burde blitt gjort men som blir prioritert langt vekk. Husarbeid er kjedelig, så det får bare gå sin gang. Gidder ikke engang late som vi har perfekt leilighet til enhver tid da de fleste med småbarn vet det uansett ikke er sant.

Jeg har sluttet å trene for en stund da jeg ble ekstremt sliten av det. Jeg brukte sommeren på å ta lappen og å kjøpe meg bil (jepp, jeg har blitt voksen), så nå har jeg en flunkende ny Kia Rio Exclusive 2013 modell med alt av utstyr stående utenfor blokka. Gjett om det er digg med lappen!!! Kjøre hvor jeg vil, besøke venner utenbys, ta meg en kjøretur for å la tankene vandre… Blir ikke bedre enn det 😉 Jeg brukte 3,5 mnd på å ta lappen, 1 feil på teoriprøven og hadde en feilfri oppkjøring. Ikke dårlig! Stolt av meg selv!! 🙂

Da har dere fått en liten oppdatering på livet vårt, så kommer det kanskje mer etterhvert? 🙂

Gullet vårt!

Etterlengtet stillhet

Postet den av
2

Jeg er fryktelig sliten om dagen grunnet mange ting. Jeg har akkurat brukt ett år på å komme meg ut av en av de tyngste depresjonene jeg har vært borti, og jeg har slitt veldig med selvtilliten min. Jeg har også prøvd desperat å venne meg til samboer og barn, og jeg begynner å få teken på det nå! Det er digg å jobbe igjen, og jeg elsker å være dyktig i det jeg gjør! Oppå alt dette har det vært en lang bursdagshelg, og i morgen reiser vi en tur på besøk til familien min for å feire navnefest for min minste  lillesøster. Det kan bli litt mye for enhver! Særlig når det aldri er stille rundt meg!

Jeg liker stillhet. Jeg trives godt alene i et rom med levende lys og en god bok, noe hjernedødt på tv eller pac’n. Jeg liker å kunne fokusere på noe der hjernen kan slappe av og ikke tenke på alt og ingenting. Jeg trenger rett og slett pauser i hverdagen! Jeg har alltid vært sånn, og det er grunnen til at jeg aldri har kjent de jeg har bodd sammen med. Uansett hvem jeg har delt bolig med har eg ikke engang visst navnet deres, av den enkle grunn at jeg ikke ville være venner med de jeg bor sammen med så de ikke kommer inn til meg for å prate i tide og utide. Jeg har alltid vært sosial, bare ikke med romkammerater. Eneste gangen jeg har kjent noen jeg har bodd sammen med var her i Oslo, og det gikk jo som det gikk. Vi var rett og slett aaalt for forskjellige på alle måter.

Derfor er det litt jobb for meg å venne meg til samboer og barn! Da er det nemlig lyd konstant! Enten Leo som vil ha oppmerksomhet, eller sambo som vil prate. Det er koselig det, men jeg trenger som sagt pauser, og da tror sambo det er noe galt fordi jeg er stille. Jeg tror det er en av de få tingene jeg savner med å bo alene eller med ukjente. Stillhet når man ønsker det. Ingen som forventer respons, ingen som vil prate eller kose. Jeg trenger rett og slett å ta tilbake pausene mine. Det høres kanskje slemt ut, og jeg elsker både Leo og sambo mer enn noe, men noen ganger blir det rett og slett for trangt. For er det ikke en av de to som vil ha noe av meg, så kan du banne på at noen ringer og vil prate. Så blir de sure fordi jeg er åndsfraværende. Så prøver jeg å si på en høflig måte å si at det passer litt dårlig. Det er ikke alltid det faller i god jord.

Noen ganger kan det rett og slett bli litt over-drive på hardisken, og da trenger man å slå systemet av før man restarter det. Jeg må ta tilbake pausene mine….

HURRA FOR LEO!!!!!!

Postet den av
Svar

I dag er det ett år siden vår lille skatt kom ut av magehulen for å hilse på oss og verden. I dag er det ett år siden jeg lå i sykesenga og koste med den lille nyfødte gutten vår som var så liten å pjuskete. I dag er det ett år siden vår kjæreste skatt velsignet oss med sin tilstedeværelse.

HURRA FOR LEO SOM ER 1 ÅR I DAG! 😀 ❤

Jeg kan ikke tro at det er hele ett år siden den lille tassen ble født! Det har gått helt utrolig fort, og jeg skjønner ikke helt hvor tiden har blitt av. Nå går han snart, han kan spise selv, han går i barnehage, og han viser oss hver dag hvilken fantastisk personlighet han har. Han er virkelig hjertegullet og øyenstenen min! Han er pappas rakker og mammas skatt, han er hele husets apekatt! 😉 hehe…

Nå er han i barnehagen og blir feiret med kake og krone, og senere i dag skal vi møte mamma som er i byen! Jeg er glad han får møte en av bestemødrene sine på selveste bursdagen! Nå skal jeg sitte her og mimre litt om tiden som har gått!

Gratulerer så mye med dagen, min kjæreste lille Leo! Mamma og Pappa elsker deg over alt! ❤

Her er noen bilder fra han var 2 uker, 6 mnd og nesten 1 år 🙂 Les videre →