Jepp, her i huset har poden kommet i den alderen da voksne er kjipe skapninger som lever for å ødelegge moroa til små gutter.

Ting starter gjerne med en bagatell. Jeg ber Leo rydde rommet sitt (som ser ut som et helvete til enhver tid. Skjønner ikke det er mulig for en treåring å rote så mye så fort!) og han svarer som regel med «jada mamma!» og løper til rommet sitt for å rydde rote mer. Jeg som mor tenker «så fint at han hører etter! Tipptopptommelopp». Så lukker poden døren. Jeg fatter mistanke om noe muffins, banker forsiktig på romdøren hans, og etter noen sekunder åpnes døren på gløtt. En nese stikker ut og lurer på hva jeg vil, og jeg spør om rommet ryddes som avtalt. Et høyt sukk og øyerulling kommer først, før han stønner «mamma daaah! Ja jeg rydder rommet mitt!». Jeg vet han lyver. Kall det en sjette sans, mammainstinkt, øyne i nakken eller hva du vil. Når barnet ditt ikke åpner døra mer enn 2 cm og så vidt stikker snuten ut, da skjuler han noe, eller så lyver han. Eller begge deler.

Som mor kan jeg syns dette er sjarmerende til en viss grad. Han viser seg som mer selvstendig, viser intelligens og kløkt, og han har taktikken klar allerede før jeg ber ham om å gjøre noe. Barn er nemlig høyt utviklede taktikere som ikke går av veien for å lure foreldre trill rundt med slu triks som foreldre på magisk vis godtar fordi det er, ja, sjarmerende.

At han rydder rommet sitt uten at jeg oppretter kommandosentral i senga hans kommer ikke til å skje. Han er for slu. Om jeg sitter i senga og kommanderer ham og peker på ting han tar opp, bruker han så lang tid at jeg blir lei eller forbannet. Blir jeg forbannet kan han sprute ut krokodilletårene sine til samvittigheten min slår ut i full blomst, og knærne smelter så jeg havner opp på gulvet og holder rundt ham for å trøste. Blir jeg lei vet han at han kan slippe billig ved å være morsom og søt for å distrahere meg fra det viktige oppdraget. Uansett kommer han seg unna å rydde rommet sitt denne gangen. Som regel bryter pappaen sammen og rydder rommet for ham. Jada, vi mener det godt.

Dessverre for Leo er jeg en høyst utviklet bitch om jeg må være det, så jeg får ham som regel til å rydde rommet sitt. Det kan ta opptil 3 timer, men det blir i alle fall gjort.

Uansett er det oftere og oftere at sukking, stønning, øyerulling og «Mamma daaah» er en del av podens oppførsel. Å vise tydelig at mamma eller pappa er teit er visst en naturlig del av det å være barn, men jeg hadde hååååpet det skulle vente noen år før dette kom inn i bildet. Dessverre er det ganske så sjarmerende når en treåring oppfører seg sånn, så han slipper litt for lett unna foreløpig.. 😉