25 uker på vei!

Jubler for 25 fullgåtte uker! Så da tenker jeg vi tar et lite sammendrag igjen. 😉

♡ Termin: 24.02.17 (Ble endret fra 19.02 på OUL, men jeg holder fortsatt en knapp på 19.02)

♡ På vei: 25 + 0

♡ Igjen til termin: 108 dager

♡ Kjønn: Jente ❤

♡ Utålmodig: JA! Begynner å bli tungt…

♡ Hodet ned: For tidlig enda.
♡ Aktivitet innenifra: Kjempemye! Hun sparker og vrir seg flere ganger om dagen. Mest tidlig morgen og sen kveld. Tydelig at plassen minsker. 

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 10: 65,1 kg. Vekt uke 24: 72,5 kg. Total økning: ca. 6 kg pluss minus…

♡ Vann i kroppen: Merker det bittelitt i fingrene.

♡ Kynnere: Veldig mange. Særlig om jeg beveger meg mye, og hver gang jeg reiser meg opp. Men kan få mange etter hverandre om jeg ligger stille på sofaen også.

♡ Humør: Ganske labert humør. Liker ikke kalde årstider, og nå som snøen har kommet synker humøret til stadighet.

♡ Innkjøpsrapport: Alt er ferdig kjøpt inn! Nå mangler bare bleier, baby call og salve. 🙂

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang.

♡ Melk i brystene: Kommer ut en melkehvit/blank væske om jeg klemmer ut litt.
♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått. 

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og bekkenlåsning bak. Kvalmen har gitt seg, så sant diverse lukter ikke treffer nesen. Da brekker jeg meg. Ellers generelt sliten, og slitt med influensa siste uken. Sliter veldig med kynnere, og blir veldig andpusten av veldig lite.

♡ Oppegående: Nei, føles ikke sånn.

♡ Sulten: Egentlig ikke. Blitt veldig matlei, og har kun lyst på ting jeg ikke har lov å spise…

♡ Matkick: Innherredsost (mørk brunost) på knekkebrød eller rundtstykke og alt med sjokolade i. Kaker og desserter er vanskelig å holde seg unna.

♡ Neste kontroll: Kontroll hos jordmor 15.11 og 3D-UL 24.11

Reklamer

Halvveis! :D

20 uker på vei, og endelig halvveis! Da er det på tide med et nytt sammendrag. 🙂

♡ Termin: 24.02.17 (Ble endret fra 19.02 på OUL, selv om jeg personlig fortsatt holder en knapp på 19.02)

♡ På vei: 20 uker. Halvveis!!!

♡ Igjen til termin: 143 dager

♡ Kjønn: Jente ❤

♡ Utålmodig: Nå som svangerskapet er lettere, har tålmodigheten også roet seg.

♡ Hodet ned: Aaaalt for tidlig til sånt. Plasker rundt inni der med god plass!

♡ Aktivitet innenifra: Kjempemasse! Hun sparker og romsterer rundt der gjerne 1 time i strekk. Masse aktivitet flere ganger om dagen.

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 10: 65,1 kg. Vekt uke 20: 69,1 kg. Total økning fra start: ca. 3 kg pluss minus…

♡ Vann i kroppen: Merker at fingrene har blitt litt tykkere, men ikke mye,

♡ Kynnere: Ja de kom denne uken. I går var det helt ekstremt, men roet seg heldigvis. Hadde masse kynnere med junior også.

♡ Humør: Merker lunta er en del kortere, men det kan ha noe med oppførselen til junior å gjøre også…

♡ Innkjøpsrapport: Bæresele og Bbhugme ammepute innkjøpt. Får arve vugge og en god del babyklær. Kjøpt strikket hjerteteppe/babyteppe i ull av en venninne, og kjøpt inn 2 stk. nyfødtsmokker, nyfødtlue med bamseansikt og noen trekantskjerf/smekker. Har MASSE gulpekluter fra junior var baby, og de er som nye siden de aldri ble brukt.

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang.

♡ Melk i brystene: Ja råmelk har begynt å komme ut om jeg klemmer.

♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått.

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og bekkenlåsning bak. Kvalmen har gitt seg, så sant diverse lukter ikke treffer nesen. Da brekker jeg meg. Føler meg utmattet på daglig basis, men det kan jo være andre faktorer som spiller inn.

♡ Oppegående: Tja. Sykemeldt grunnet bekkenløsningen, så oppegående er vel å ta sterkt i. Så lenge jeg ikke gjør noe går det bra.

♡ Sulten: Egentlig ikke. Blitt veldig matlei, og har kun lyst på ting jeg ikke har lov å spise…

♡ Matkick: Godteri!!!! Har tidenes søtsug, men prøver desperat å beherske meg. Men litt hver dag blir det.

♡ Neste kontroll: 14.10.16 hos jordmor. (Kontroll hos lege 13.09.16 som gikk fint. Hjerteslag på 148. Leo hadde 157 på samme tid da han lå i magen).

Oppdatering på tøtta uke 17

♡ Termin: 24.02.17 (Ble endret fra 19.02 på OUL)

♡ På vei: 17

♡ Igjen til termin: 158 dager

♡ Kjønn: Jente   ♡

♡ Utålmodig: Nå som svangerskapet er lettere, har tålmodigheten også roet seg.

♡ Hodet ned: Aaaalt for tidlig til sånt. Plasker rundt inni der med god plass!

♡ Aktivitet innenifra: Det blir stadig mer og mer bevegelse. Sambo kjente spark for noen dager siden, og jeg kjenner sterk bevegelse flere ganger om dagen nå. ♡

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 10: 65,1 kg. Vekt uke 17+5: 68,1 kg. Total økning: ca. 2 kg pluss minus…

♡ Vann i kroppen: Ikke enda, men det kommer vel etter hvert.

♡ Kynnere: Kjenner noe som kan minne om svake kynnere innimellom, men ikke plagsomt enda.

♡ Humør: Litt mer humørsyk enn vanlig, men det tar seg opp. 🙂

♡ Innkjøpsrapport: Bæresele og Bbhugme ammepute innkjøpt. Får arve vugge og en god del babyklær. Kjøpt strikket hjerteteppe/babyteppe i ull av en venninne, og kjøpt inn 2 stk. nyfødtsmokker.

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang.😉

♡ Melk i brystene: Alt for tidlig enda, heldigvis.

♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått. :p

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og bekkenlåsning bak. Kvalmen har gitt seg, så sant diverse lukter ikke treffer nesen. Da brekker jeg meg. Ellers i fin form så lenge jeg ikke gjør noe.

♡ Oppegående: Tja. Sykemeldt grunnet bekkenløsningen, så oppegående er vel å ta sterkt i. Så lenge jeg ikke gjør noe går det bra.

♡ Sulten: Egentlig ikke. Blitt veldig matlei, og har kun lyst på ting jeg ikke har lov å spise…

♡ Matkick: Ikke noe sånn veldig spesielt. Egons pepperonipizza er ekstra digg (samme som forrige gang), men ellers lite som frister.

♡ Neste kontroll: 14.10.16 hos jordmor. (Kontroll hos lege 13.09.16 som gikk fint. Hjerteslag på 148. Leo hadde 157 på samme tid da han lå i magen).

Første oppdatering på tøttemor

♡ Termin: 19.02.17

♡ På vei: 12+5

♡ Igjen til termin: 193 dager

♡ Kjønn: Jente (Ifølge UL i uke 12. Kan jo kanskje endre seg på ordinær UL)  ♡

♡ Utålmodig: Ja!! Langt svangerskap allerede grunnet diverse sykdommer og plager!

♡ Hodet ned: Aaaalt for tidlig til sånt. Ligger å flyter rundt.

♡ Aktivitet innenifra: Kjenner ingenting enda, men på UL viste det seg en veldig aktiv og sprek tulle.

♡ Bestemt navn: Jeg har, men sambo må jo bli enig. Såeh, må vel bli nei her foreløpig…

♡ Vektøkning: Før graviditet: 66,5 kg. Vekt uke 10: 65,1 kg. Vekt uke 12: 66,1 kg. Total økning: -0,5 kg pluss minus…

♡ Vann i kroppen: Ikke enda, men det kommer vel etter hvert.

♡ Kynnere: Kjenner noe som så vidt kan ligne på kynnere innimellom, men litt for tidlig til å ha direkte kynnere enda.

♡ Humør: Sliten og lei allerede, og delvis svingende humør. En del mer humørsyk enn vanlig… :p

♡ Innkjøpsrapport: Bæresele og Bbhugme ammepute innkjøpt. Får arve vugge og en god del babyklær. Har kommet nærmere hvilken type vogn vi vil ha.

♡ Strekkmerker: Ingen nye foreløpig, kun de gamle fra forrige gang. 😉

♡ Melk i brystene: Alt for tidlig enda, heldigvis.

♡ Om fødselen: Gleder meg til å få det overstått. :p

♡ Plager: Bekkenløsning i symfysen og vondt i ryggen. Har slitt med veldig kvalme denne gangen, men begynner å gi seg nå heldigvis. Ikke kastet opp noe, men har brekt meg en god del de siste 12 ukene.

♡ Oppegående: Tja. Sykemeldt grunnet bekkenløsningen, så oppegående er vel å ta sterkt i.

♡ Sulten: Hele tiden. Men blir stappmett så fort jeg tar en ørliten bit mat, så spiser lite og veldig ofte. :p

♡ Matkick: Ikke noe sånn veldig spesielt. Egons pepperonipizza er ekstra digg (samme som forrige gang), men ellers lite som frister.

♡ Neste kontroll: 13.09.16

Store nyheter

Selv om jeg egentlig har lagt bloggen litt på hylla har jeg lyst til å dele en hyggelig nyhet. Vi gleder oss stort til å ønske en liten tulle velkommen i familien februar neste år. Leo gleder seg stort til å bli storebror, og vi kunne ikke vært lykkeligere over familieforøkelsen. Ultralyd i dag viste en frisk og fin liten tulle, og vi ser frem til å bli tobarnsforeldre med glede og frykt i blikket.

Det skal bli veldig rart å begynne på nytt igjen nå som Leo begynner på skolen (om 1 uke) og har blitt stor gutt, men på lang sikt blir dette veldig stas. Det blir så stor aldersforskjell at begge to får oppleve god oppmerksomhet fra oss foreldre, samtidlig som det ikke blir trang til konkurranse mellom jevngamle.

Nå gleder vi oss over at alt så bra ut på ultralyd i dag, og ser frem til februar med både forventning, glede og som sagt litt frykt. 🙂

Taekwondo for barn

Som forelder til en aktiv fireåring mener jeg det er viktig at han har en aktivitet han trives med utover barnehage. Både når det kommer til sosiale ferdigheter, men også for å bruke litt energi, og få brukt kroppen sin på en annen måte. Både jeg og sambo er stor tilhenger av kampsport, så da muligheten bød seg var vi ikke sene med å melde Leo på Taekwondo. (Ja jeg vet det skrives på mange andre måter også, men jeg velger å skrive det slik…) 😉

Leo begynte på Mudo Tiger for 8 uker siden, og så langt har det gått kjempebra! Han har lært seg kroppsbeherskelse på en annen måte enn før, både med hinking, balanse, riktig stilling for føtter, hender og rygg, bedre holdning, slag og spark, og ikke minst disiplin og respekt. For er det noe trenerne har så er det respekt! Til og med foreldrene står litt giv akt når trenerne går forbi. Ikke mye brøling og advarsler der i gården, nei. De stiller seg opp, prater rolig og lavt, og barna står som saltstøtter og lytter med hele seg. Dette er barn mellom  4 og 7 år, så dette står det virkelig respekt av!

Hovedgrunnen til at vi valgte Taekwondo var for å lære Leo fokus, disiplin og kroppsbeherskelse. Han har slitt litt med fokus i barnehagen, og vil gjerne være sin egen herre og bestemme selv hva han skal gjøre. Så om alle barna skal tegne og han ikke vil, ja da får de et lite strev med å få ham til å gjøre det. Han må rett og slett lære seg å følge strømmen, samtidig som han får opprettholdt sin egen identitet. Og det er her kampsport er så positivt! Her er det nemlig KUN du selv som velger hvor god du skal bli. DU må ha fokus, DU må ha kroppsbeherskelsen og DU må utføre øvelsene. Men samtidig må du gjøre det samtidig med alle de andre, og er det en øvelse du ikke liker må du likevel være med.

Siden vi fortsatt bor i Oslo og kommer til å gjøre det en stund fremover er det også viktig for oss at Leo kan selvforsvar. Han begynner på skolen neste høst, på en skole der 1.-10. klasse går på samme skole. Skole er noe som skremmer vannet av meg, og gir meg traumatiske tilbakeblikk, så jeg ønsker Leo skal kunne forsvare seg selv, men også ta opp kampen om noen andre blir mobbet. Det er også en del klikker og gjenger selv på barneskolen, og jeg vil ikke at Leo skal være forsvarsløs om han blir angrepet på vei hjem fra skolen. Det er tragisk å måtte tenke sånn, men tankene ligger der hele tiden. Så om dette er veien å gå, so be it.

På Mudo har de også et strengt fokus på mobbing, og har veldig fokus på at det ikke er lov. De har også fokus på at det ikke er lov å slåss utenfor treningshallen, så sant det ikke er selvforsvar. Dette bidrar til å hjelpe barn med å styre temperamentet sitt, og også selvtilliten. Om man vet selv at man kan banke opp bøllen som ypper til bråk, er det mindre sannsynlighet for at man tar kampen. Man får en helt utrolig selvtillit av å vite hva man kan gjøre mot noen, men å velge å ikke bruke det. Barna får klar beskjed om at om det blir meldt fra om slossing utenfor treningshallen blir de kastet ut av klubben.

De har også et kjempebra motivasjonsprogram der, som gjør at barna streber etter å gjøre det bedre. For hver uke har de et nytt fokus på noe (balanse, fokus, hukommelse, styrke osv..) og alle som møter opp og oppfører seg bra får et klisterbånd på beltet sitt. Når de har greid 6 merker er de kvalifiserte til et nytt belte. I tillegg får de poeng for hver trening de er på. Det er trening 3 ganger i uken, men man velger selv hvor ofte man vil gå. Det koster 650,- i mnd, så Leo har fått beskjed om at så sant det ikke er god grunn for det så skal han trene minimum 2 ganger i uken. Den tredje dagen får han velge selv. Så trener han mandag og onsdag kan han ta fri fredag om han vil, eller han kan f.eks. ta fri onsdag og trene på fredag. Ser vi at han er veldig sliten en uke er det greit med 1 trening, men det er unntaket, ikke regelen. Han fikk valget å slutte etter prøvemåneden, men siden han ville fortsette må han stå på. Det er bindingstid i 6 mnd, så han får bare bite tennene sammen. Jeg kommer aldri til å presse ham så hardt at han blir lei, men han må lære å ta ansvar for egne valg selv om han er liten. Gode egenskaper må legges i bunn om de skal sitte fast helt til han blir voksen.

Alt i alt er vi veldig fornøyd med opplegget, men det viktigste er at det virker som Leo elsker det. Han gleder seg til trening, og de siste ukene har han trent 3 ganger i uken av eget ønske. Så får vi bare håpe det fortsetter sånn! 🙂

Litt om morsfølelse

Da Leo ble født skrev jeg innlegget om det å mangle morsfølelse. 4 år etter tenkte jeg at jeg skulle gi dere en oppdatering på akkurat dette.

Vår kjære sønn blir 5 år i år. Tiden har bokstavelig talt flydd, og jeg får et lite hjerteinfarkt hver gang jeg tenker på at han faktisk begynner på skolen neste høst. Jeg ble grovt mobbet på skolen fra 1. -10. klasse, og det er med tungt hjerte jeg snart skal sende min lille snille, godhjertede sjarmør i klørne til andre skolebarn. Men det blir et annet blogginnlegg. Nå skal det snakkes om morsfølelse, og jeg lover deg, det er ikke lett å sette ord på.

Morsfølelsen var ikke til stede da Leo ble født. 5 år etter må jeg innrømme at den kommer og går. Jeg elsker min kjære sønn over absolutt alt, men det er hardt å være mor til tider! Det er vel strengt tatt den tyngste jobben man kan ha i livet. Man skal være på-modus 24/7, og det er ikke godtatt å bare shutte ned å ta seg en pause. Du må gjerne prøve, men han vil alltid stå på sidelinjen for å få oppmerksomhet. Jeg søker noen ganger tilflukt hos venner, men som regel er jeg så sliten at jeg velger sofaen når kvelden kommer. Morsfølelse er et ord jeg rett og slett har jobbet meg opp til å hate. For HVA er morsfølelse??? Jeg har alltid hatt morskjærlighet til den lille. Men morsfølelse? Aner ikke. Jeg føler meg jo som en mamma 90% av tiden, men noen ganger er den følelsen rett og slett ikke der. Når jeg har migrene og Leo spør meg om en ting for n’te gang som han har fått nei på, da er det virkelig ikke tiden for å spørre meg om jeg har morsfølelse. Eller lørdag/søndag kveld når barnehagen er stengt og han har krevd oppmerksomhet HELE dagen, da er det heeelt feil å begynne å spørre meg om jeg liker å være mamma. Eller den natten han bestemmer seg for at det er morgen kl.01 og ikke vil sove, don’t even think about asking me about motherhood….

Men så er det de gangene han kommer krypende opp i sofaen, krøller seg sammen inntil meg under pleddet og mumler «glad i deg, mamma». Eller når han ser opp på meg og plutselig sier «Du er så veldig vakker i dag!». Eller når han får til noe på Taekwon-Do og stoltheten stråler av ham. Eller når han kommer bort til meg og sambo og krever gruppekos (gruppeklem). Da kan du gjerne spørre meg om jeg liker å være mamma. Det er aldri så moro å være mamma som når gullkornene renner ut av munnen hans, og du ikke kan gjøre annet enn å le av alt det rare han sier. Når vi observerer ham i sosiale sammenhenger og ser hvor godt likt han er av andre barn. Disse øyeblikkene gjør alt annet verdt det. Det er når en mor eller far står å ser stolt på barnet sitt, eller i det øyeblikket de får en god klem uten grunn, at du skal spørre om de liker foreldrerollen, og om de har mors-/farsfølelse. Man må liksom velge rikting timing! Du må for all del la være å spørre om du ser kollegaen din drikke tredje koppen kaffe på 10 minutter, eller du ser venninnen din ha litt ekstra store ringer under øynene en dag. Timing, timing, timing.

Men selv på dårlige dager ville jeg ikke byttet bort sønnen for noe som helst i hele verden. Jeg har til og med begynt å få litt lyst på et barn til. Det jeg ønsker er at ordet morskjærlighet skal ta over for morsfølelse i det norske språk. Ikke snakk om den forbanna morsfølelsen. Den kommer og går, og den er en diffus sak som man egentlig ikke vet hva er, eller noe man kan sette ord på. Morskjærlighet derimot, DA begynner vi å snakke. For uansett hva du føler når barnet ditt blir lagt på brystet for første gang, elsker du han/henne høyere enn noe du kunne tenkt deg. Selv om du ikke føler det som kjærlighet, er frykten for at det skal skje barnet noe der hele tiden fra start, og det er DET som er kjærlighet. Så når dine venninner snakker om hvor mye de gråt da de så den lille første gang, vit at du er like god mor som dem om du ikke gråt. Så selv om du ikke føler han er din den første tiden, eller du føler deg overveldet og redd, eller du rett og slett ikke føler noe, så se for deg at det skal skje noe med barnet ditt, og jeg lover deg du kjenner det stikker en dyp frykt inne i hjertet ditt du kanskje ikke visste var mulig å føle.

Det er da du vet at du er mamma og pappa.