Månedlige arkiver: desember 2013

Enda et år takker for seg

Postet den av
Svar

Nyttårsaften 2013. Om noen timer smeller vi inn året 2014, og det er med spenning jeg går inn i et nytt år.

Året har gått fort, og det har ikke vært få ting som har skjedd! I januar var jeg, min kjære og Leo i Thailand, der vi støtte på mine mødre og min minste søster som er bare noen måneder yngre enn Leo. Vi bodde i hver vår ende av en lang strand, så det ble flere koselige møter og utflukter.

Påsken feiret vi med Sambos kompis i Danmark og barna hans, og vi koste oss med påskeeggjakt, besøk på akvarium og shopping i København. Siden jeg er halvt dansk er det litt spesielt for meg å være i Danmark, og selv om jeg aldri har bodd der føler jeg meg merkelig nok hjemme der.

I sommer vant jeg tur til Kristiansand Dyrepark, så da dro vi dit. Vi reiste sammen med mødrene mine og min minste søster, og det var utrolig koselig å bo hos onkelen min i Risør. Vi fikk kjøre redningskøyte i Kragerø, og det var stor stas for både store og små! Dyreparken var fantastisk, og vi gleder oss til å dra tilbake når anledningen måtte by seg.

Fra Mai til August tok jeg kjøretimer med verdens kuleste kjørelærer, og fikk i tillegg til kjøretimer lære meg om Islam og muslimer. Jeg fikk kun 1 feil på teoriprøven min, og jeg hadde null feil på oppkjøringen. I juli kjøpte jeg meg ny bil rett fra fabrikken, og en splitter ny Kia Rio Exclusive 2013-modell står parkert utenfor boligen. Jeg kjøpte bil før jeg fikk lappen, så bilen var allerede innkjørt da jeg kunne cruise rundt på egenhånd. 😉

Leo vokser og blir større og sterkere, og egentlig er det ikke så mye å fortelle om ham. Han er verdens mest kresne gutt i matveien, og spiser omtrent kun brødskive med rekeost og leverpostei. Likevel er han sunn og frisk, og jeg kan vel telle på èn hånd de gangene han har vært syk etter han ble født. Vi feiret 3-årsdagen hans i oktober, og vi hadde et flott selskap for vår lille hjerteknuser.

Dette var egentlig året raskt oppsummert. Innimellom disse store begivenhetene har det vært sosiale sammenkomster, jobbing og diverse andre ting, men skulle jeg skrevet om alt hadde jeg ikke blitt ferdig, og dere hadde ikke orket å lese om det. Trening har jeg ikke holdt på med de siste 4-5 månedene, det har rett og slett ikke vært overskudd til det.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle et GODT NYTTÅR alle sammen, og håpe det kommende året gir dere utfordringer, spenning, kjærlighet og glede. 🙂

Tone gjør ting hun ikke kan #3

Postet den av
Svar

I dag: Sy Lego-teppe til poden!

Lego er noe dritt. Det er moro å leke med, men det er millioner av bittebittesmå deler som ligger over alt, og som jeg greier å tråkke på uansett hvor jeg går. NÅ ER JEG LEI! Hva gjør jeg med det?

Jeg fikk en flott symaskin av mine svigerforeldre til jul, og jeg er ikke av den typen som lar nye ting ligge urørt særlig lenge. Så 3.juledag bar det avsted til tekstilforhandler for å kjøpe jeans-stoff, tråd og nagler for å sy lego-teppe til poden. Sambo vokste opp med dette da han var liten, problemet er bare at det selges ikke i butikk. Så når jeg fikk symaskin i år er det ikke lenger unnskyldning til å la legoen slenge lenger!

Med mot i blikket og angst i magen satte jeg igang med måling og klipping, bretting og isetting av nåler rundt hele. Teppet er 145 cm x 145 cm kvadratisk med avrundet kanter. Jeg sydde 1 cm kant inn rundt hele teppet, så banket jeg ikk nagler/metallhull så man kan trekke tråd gjennom og snøre det sammen.

Noen kroner fattigere, 3 arbeidstimer senere og vond rygg fra en annen verden, og teppet er ferdig. SUKSESS! Det kunne ikke blitt bedre om jeg hadde kjøpt det! Så nå er det en stolt og glad TigerTone som endelig har fått symaskin, og har fått tatt den i bruk. Leo var ekstatisk for å få lego-teppe, og kastet seg rundt beina mine og ropte «TUSEN TAKK MAMMA, du er så SNILL!!». Bedre belønning kunne jeg ikke fått. 🙂

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Baksiden der Legoen skal ligge

Baksiden der Legoen skal ligge

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Under produksjon med min nye symaskin

Under produksjon med min nye symaskin

Ferdig med tråd og hele pakka!

Ferdig med tråd og hele pakka!

Trassalder og banning fra barnemunn

Postet den av
2

I romjulen fikk vi en «flott» gave: 3-åringen har havnet i trassalderen. Den snille, høflige, rolige ungen min har blitt et frådende, hylende, kranglete, manipulerende monster som banner og er stygg i munnen. «Heldigvis» er hans mor vestlending med en bestefar fra Havøysund, så banning er en del av mitt språk. Leo er derfor heller lite interessert i de vanlige ordene som helvete, jævlig og fittehelvete som jeg bruker mest. Andre som banner, derimot, plukker han opp fort som bare det! I tillegg til å finne opp noen egne ord, da. Sambo mener det er mitt språk som påvirker Leo, men det er jeg meget tvilsom til.

Når Leo blir sint, er det styggeste ordet han kan «kakebæsj/kakkebæsj». Det roper han eller sier lavt så snart han må gjøre noe han ikke vil, eller når han er skikkelig sint på oss. Hvor han har fått det ordet fra eller hva det betyr kan man jo lure på, men det er i alle fall det ordet Leo mener viser aller mest hva han føler. og det ordet han bruker når han skal demonstrere at «jeg er stor, jeg kan si stygge ord».

På juleselskap hos min samboers familie 2. juledag kommer hans godmodige og snille onkel inn og sier rolig «Leo falt og slo hodet sitt, og så reiste han seg opp og sa Fillern». Javel? tenkte jeg. Det har han aldri sagt før, så dette måtte jo han ha plukket opp der? Og jess da, en times tid tidligere hadde flere sittet i sofagruppen og snakket om hva som defineres som banneord, og at da fillern kan defineres som et «pent» banneord. Dette hadde poden fått med seg, og det ble visst the new word for the evening. Nok et ord JEG ikke er skyld i.

Jeg er da av typen som ikke reagerer på at ungen min banner. Jeg tenker ikke over det, men jeg vet at samfunnet ikke aksepterer barn som banner. Derfor blir han jo irettesatt deretter, men jeg mener kraftuttrykk er viktig for å vise hva man føler. Det setter en ekstra spiss på ting! Men om Kakebæsj er det styggeste ordet Leo greier å komme opp med skal jeg ikke klage på det. Jeg håper bare trassalderen er noe som går fort over, for den er IKKE velkommen her i huset!

Frøken effektiv!

Postet den av
Svar

ADVARSEL: SKRYTEINNLEGG!!

I dag er jeg så ekstremt fornøyd med meg selv at det bare MÅ deles! I går kom hjem hjem fra Molde-tur etter 5 dager alene med Leo med familien min. Sambo var gresenkemann hjemme i Oslo, så det var godt å se ham igjen i går. Han hadde ryddet hele leiligheten så den skinte, og det er ikke feil å komme hjem til en så stor overraskelse! Men tilbake til i dag..

Sambo stod opp med Leo så jeg fikk sove, men etter 5 dager alene med et lite barn har visst døgnrytmen min snudd litt.. Så jeg stod opp før Leo gikk til barnehagen, og satte igang dagens lange liste av gjøremål:

– Kjøpe flere kakebokser
– Kjøpe inn de siste julegavene
– Hente diverse stuff på hybelen til lillesøster som hun glemte igjen før juleferien
– Sende noen julegaver + sende stæsjet jeg hentet hos lillesøster
– Kjøpe strikkepinner og garn (jeg lærer meg å strikke)
– Kjøpe røde klær til Leo (han skal visst ha røde klær i barnehagen i morgen, noe jeg fikk vite i dag tidlig…)
– Bake 4-5 sorter julekaker (fordeles utover uka, men håper på 2-3 sorter i dag)
– Jobbe inn tapt arbeid som har hopet seg opp i ferien

Alt dette (minus baking) ble unnagjort på 2 timer, og jeg overlevde kjøring og parkering i Oslos verste områder, og i Oslos verste parkeringshus. Jeg har aldri parkert i parkeringshus før, så i dag lærte jeg også noe nytt. Gikk så fint så!

Så da føler jeg at jeg har fortjent en liten bit twist.. Syns du ikke? 🙂

Spenning i hverdagen

Postet den av
Svar

Jeg er ikke kjent for å være forsiktig av meg, og hopper gjerne uti med nesa først. Som regel går det bra, men noen ganger tryner jeg så det synger etter. I dagens TigerTone gjør ting hun egentlig ikke kan: Glattkjøring med høye heler!

Snøen har lagt seg som et hvitt teppe over Oslo, og biler og mennesker ser mer ut som snøfigurer enn sin egentlige form. Hutrende og bannende mennesker måker biler og tramper seg gjennom snødekt landskap, og julestemningen er vel ikke akkurat til å ta og følge på. Midt opp i dette går Oslo i sjokk-tilstand, og oppfører seg som om det aldri har snødd her før. Fjordåret er glemt, nå er det unntakstilstand for alle penga på veiene i hovedstaden!

Midt oppi dette finner du meg. Liten kvinne med bannskap i blikket måket bil for første gang i dag, på vei for å besøke min kjære venninne Lilli på Color Line. Dette innebærer en farefull ferd gjennom 3 lange tunneler, noen ganske skumle rundkjøringer og parkering på en relativt farlig parkeringsplass. Denne veien jeg har kjørt så mange ganger før har forvandlet seg til en inferno av sjokkerte sjåfører som tydeligvis ikke har sett snø før og sure Oslo-sjåfører som syns glatte veier er en bagatell. Pluss på noen enorme trailere og svære tankbiler så er vi i mål. Dette infernoet er jeg heldigvis uvitende om der jeg står å måker bil og skraper is til bilen er avkledd.

Nå skal det sies at å sette seg inn i en vindstille bil, slå på setevarme som også varmer i ryggen, slå på rattvarme og skru opp julemusikk på spotify fra mobilen over bluetoothen, det er ikke helt feil en kald vinterdag!!

Så kjører jeg ut på veien, min første tur alene på vinterføre. Min aller første tur på vinterføre var med min kjære til butikken i går, og etter dagens opplevelse er jeg glad jeg øvde litt i går! Biler og trailere på alle kanter, glatt som bare faen, snøkav og svart snø så langt øyet kan se, og dårlig sikt all the way. Men som den flinke sjåføren jeg er tok jeg det pent og rolig, og jeg må innrømme jeg måtte trekke på smilebåndet og undertrykke en liten glede innerst i magen når bilen slengte litt på rompa i ene rundkjøringen. Litt gøy skal man jo også ha det. 😉

Nå lurer vel dere på hva som egentlig er så spennende med dette. Jo, nå skal du høre! For når det er vinterføre fra helvete, hva gjør TigerTone da? Joda, hun velger akkurat denne dagen, sin aller første solotur på vanskelig vinterføre, til å også ha sin aller første solotur med høye heler. Jepp! Jeg har aldri turt å prøve å kjøre med høye heler før, men i dag da det virkelig er et helvete på veiene, DA velger jeg å prøve meg på dette…

Jaja, man skal ikke komme her å si at jeg ikke liker spenning… 😛

Men det gikk bra, og flink som jeg er gikk jo dette smertefritt. Nå vet jeg at jeg takler både vinterføre og høye heler, så bedre enn det blir det vel ikke? Å lære to nye ting på en og samme dag er ikke dårlig. 😉

Superfail!

Postet den av
Svar

ADVARSEL: SPOILER-ALERT!!!

Jeg elsker superhelter, og sier ikke nei takk til litt eye-candy på skjermen en sen kveld. I kveld falt valget på den nyeste supermann-filmen, og jeg må ærlig innrømme jeg var litt skeptisk på forhånd. Jeg har hørt mange meninger om denne filmen, og tenkte at den kanskje ikke var verdt å se, og hadde jeg fulgt magefølelsen hadde jeg sluppet å være irritert nå…

Få superhelter er så «satt» i hvordan ting skal være som Supermann. Clark Kent jobber som journalist by day og Superhelt når det trengs. Lois Lane er den sexy reporteren som er hodestups forelsket i Supermann, og syns kollegaen Clark er litt sexy og veldig irriterende. Lite vet hun at de er èn og samme person. Lois har også et meget stort talent til å havne i trøbbel og må reddes av Supermann. Dette er det vi kjenner og elsker, og som vi har blitt vant til.

Så kommer vi til 2013 og Hollywood går tom for ideer. Hva skjer da? Da trasher manusforfatterne en folkekjær helt til fordel for penger og seertall….

Denne Supermann-filmen skal liksom være begynnelsen. Hvordan det hele startet, og litt bakgrunn om hvordan Supermann ble til og hva som skjedde dagen han ble sendt til jorden. Joda, greit det. Faktisk litt kult å se. Men så kommer resten av filmen sjanglende etter, og jo mer man ser desto mer forbannet blir man.

I filmen finner nemlig alle ut hvem Supermann er nesten med det samme, og en av dem er nettopp vår venn Lois Lane. Dette motstrider alt vi har lært å kjenne om Supermann, Clark Kent og Lois Lane. Så når han begynner som reporter i slutten av filmen (Etter at halve jorden er rasert, noen særinger fra Krypton som drepte Supermanns foreldre og etter et kjempeslagsmål som raserer flere byer og ender så enkelt med at Supermann brekker nakken på fienden som liksom er like sterk som ham) vet Lois Lane hvem han er. Dette strider mot alt!! Ikke bra…

Så hvilket terningkast ville jeg gitt denne om jeg skulle anmelde den? En soleklar ener. Rett og slett fordi den ødelegger en story som ikke burde tukles med. Det eneste positive som trekker opp fra null er at vi ikke fikk et gjensyn med Lex Luthor. Litt lei den skalla fyren der, så greit han holdt seg unna denne gangen.

Alt i alt en elendig film som ødelegger en gammel story, og som nok en gang beviser at Hollywood har gått tom for ideer og trenger å melke gamle karakterer for alt de er verdt…