Tone gjør ting hun ikke kan #3

I dag: Sy Lego-teppe til poden!

Lego er noe dritt. Det er moro å leke med, men det er millioner av bittebittesmå deler som ligger over alt, og som jeg greier å tråkke på uansett hvor jeg går. NÅ ER JEG LEI! Hva gjør jeg med det?

Jeg fikk en flott symaskin av mine svigerforeldre til jul, og jeg er ikke av den typen som lar nye ting ligge urørt særlig lenge. Så 3.juledag bar det avsted til tekstilforhandler for å kjøpe jeans-stoff, tråd og nagler for å sy lego-teppe til poden. Sambo vokste opp med dette da han var liten, problemet er bare at det selges ikke i butikk. Så når jeg fikk symaskin i år er det ikke lenger unnskyldning til å la legoen slenge lenger!

Med mot i blikket og angst i magen satte jeg igang med måling og klipping, bretting og isetting av nåler rundt hele. Teppet er 145 cm x 145 cm kvadratisk med avrundet kanter. Jeg sydde 1 cm kant inn rundt hele teppet, så banket jeg ikk nagler/metallhull så man kan trekke tråd gjennom og snøre det sammen.

Noen kroner fattigere, 3 arbeidstimer senere og vond rygg fra en annen verden, og teppet er ferdig. SUKSESS! Det kunne ikke blitt bedre om jeg hadde kjøpt det! Så nå er det en stolt og glad TigerTone som endelig har fått symaskin, og har fått tatt den i bruk. Leo var ekstatisk for å få lego-teppe, og kastet seg rundt beina mine og ropte «TUSEN TAKK MAMMA, du er så SNILL!!». Bedre belønning kunne jeg ikke fått. 🙂

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Leo ble veldig fornøyd med lego-teppet sitt!

Baksiden der Legoen skal ligge

Baksiden der Legoen skal ligge

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Forsiden! (egentlig mørkere enn det kommer frem på bildet)

Under produksjon med min nye symaskin

Under produksjon med min nye symaskin

Ferdig med tråd og hele pakka!

Ferdig med tråd og hele pakka!

Trassalder og banning fra barnemunn

I romjulen fikk vi en «flott» gave: 3-åringen har havnet i trassalderen. Den snille, høflige, rolige ungen min har blitt et frådende, hylende, kranglete, manipulerende monster som banner og er stygg i munnen. «Heldigvis» er hans mor vestlending med en bestefar fra Havøysund, så banning er en del av mitt språk. Leo er derfor heller lite interessert i de vanlige ordene som helvete, jævlig og fittehelvete som jeg bruker mest. Andre som banner, derimot, plukker han opp fort som bare det! I tillegg til å finne opp noen egne ord, da. Sambo mener det er mitt språk som påvirker Leo, men det er jeg meget tvilsom til.

Når Leo blir sint, er det styggeste ordet han kan «kakebæsj/kakkebæsj». Det roper han eller sier lavt så snart han må gjøre noe han ikke vil, eller når han er skikkelig sint på oss. Hvor han har fått det ordet fra eller hva det betyr kan man jo lure på, men det er i alle fall det ordet Leo mener viser aller mest hva han føler. og det ordet han bruker når han skal demonstrere at «jeg er stor, jeg kan si stygge ord».

På juleselskap hos min samboers familie 2. juledag kommer hans godmodige og snille onkel inn og sier rolig «Leo falt og slo hodet sitt, og så reiste han seg opp og sa Fillern». Javel? tenkte jeg. Det har han aldri sagt før, så dette måtte jo han ha plukket opp der? Og jess da, en times tid tidligere hadde flere sittet i sofagruppen og snakket om hva som defineres som banneord, og at da fillern kan defineres som et «pent» banneord. Dette hadde poden fått med seg, og det ble visst the new word for the evening. Nok et ord JEG ikke er skyld i.

Jeg er da av typen som ikke reagerer på at ungen min banner. Jeg tenker ikke over det, men jeg vet at samfunnet ikke aksepterer barn som banner. Derfor blir han jo irettesatt deretter, men jeg mener kraftuttrykk er viktig for å vise hva man føler. Det setter en ekstra spiss på ting! Men om Kakebæsj er det styggeste ordet Leo greier å komme opp med skal jeg ikke klage på det. Jeg håper bare trassalderen er noe som går fort over, for den er IKKE velkommen her i huset!