Søkeord: Nå kjeder jeg meg!

Det var da en merkelig setning som førte deg hit til bloggen! Greit nok jeg ikke har tidenes mest spennende blogg, men er den SÅ kjedelig? hehe.. 😛 Jeg Kjeder meg også til tider. Ikke ofte, men noen ganger. Jeg har liksom alltid noe å gjøre! Enten med kjæreste, møte venner, sitte barnevakt til mine bedårende filletantebarn, jobbe, lese bøker, trene, sitte på data… You name it! Her er noen gode råd til dere som kjeder dere:

– Gå ut i snøværet med venner, barn eller familie og ha skikkelig snøballkrig! Bruk gjerne parkerte biler som skjold, og beveg dere på et stort område langs sidegatene. Ha på dere varme klær, og pass på å ikke fryse for mye. Når dere kommer hjem kan den som ikke ville være med (det er alltid èn) lage kakao til dere og sette på en god film.

– Gå på skøyter i Karl Johan! Det er en fantastisk skøyteis der, og de spiller fengende musikk frem til klokken 21 ca.. Ta med deg kjæresten, venner eller gå alene.

– Lag piknik i stua! Inviter venner over og lag piknik i stua. Lag litt tropisk stemning ved å skru opp varmen noen grader, tenne røkelse og sette på rolig musikk med bølger, fugler eller lignedne i bakgrunnen. Legg tepper og puter på gulvet, og kos dere med god mat, god drikke, venner og gode historier!

– Rydd i kleskapet! Alltid noe å gjøre annerledes der, så det er bare å sette i gang! Aldri kjedelig 😛

– Finn din favorittserie, kjøp den på DVD og kos deg med en kopp te og frisk frukt. Helaften foran tv’n er ikke alltid feil 😉

– Les alle klage-bloggene og internettsidene med syting der ute, og le av hvor patetisk mange av dem er. F.eks. Fuck my life er særdeles god! Meget underhodende! 😀

Sånn, da har jeg kommet med flere bidrag om hva man kan gjøre om man kjeder seg nå som vinteren herjer som verst. Enjoy!! 🙂

R.I.P Luca

Det er en trist dag. Jeg har fått beskjed fra min bror at familiekatten er avlivet. 😦

Historien om Luca er ikke så lang, men den er interessant. Han kom til familien som bitteliten pusebaby, og familiens golden retriver adopterte med det samme det lille nurket. Gammel som hun var (11 menneskeår) stoppet ikke det henne fra å produsere melk til knøttet, så lille pusen fikk nok mat! 😛 Han begynte snart å jakte på vepser og humler, og det måtte et vepsestikk til før han bremset litt på akkurat de farlige innsektene.

Ettersom han ble større ble han også mer rampete! Han begynte å klatre opp til fuglekassene og pirke ut fuglene med poten, for så å leke med dem på bakken til det ble kjedelig. Han og vofsen vår var uadskillelig, og Shiela passet på som en ekte reservemamma skal. Snart gikk Luca identisk med henne (veldig bråkete og tungt) og la seg ned på samme måte (like tungt og bråkete) Han oppførte seg mer og mer som en hund, og smyge seg stille har aldri vært en av hans sterke sider.

Da min mor, hennes kone og søskenene mine flyttet til et nytt hus fant både Shiela og Luca seg til rette, og jeg tror nok de koste seg sammen der. Etter en stund måtte vi avlive Shiela, hun var rett og slett for syk og plaget til å leve lenger. Det hadde vært dyreplageri å la henne leve lenger. Luca sørget, og etter det ble han bare enda mer rampete, og gatas skrekk! Selv om han var kastrert yppet han like mye til slosskamp, og det var ikke få ganger han ble skadet. Hjemme var han ikke den mest kosete pusen, men absolutt den katten med mest personlighet! Det er moro når man nesten føler katten er mer menneskelig enn katt…

Han var virkelig en del av familien, og særlig min bror var velsig knyttet til han. Som eneste mannfolka i familien må man jo holde sammen, og de knyttet unike bånd. Bror kunne gjøre alt med luca som vi ikke fikk lov til! For eksempel klappe han på magen. Desverre har min mors allergi blitt mye verre siste året, og de har lenge prøvd å finne et nytt hjem til lille Luca. Siden han ikke går så godt overens med barn (han er ingen kostete katt) og fordi han er så selvstending er det ikke lett å finne et godt hjem når man vil at pusen skal få det godt. De ville ikke gi han bort til hvem som helst!

Luca måtte avlives. Det er en tung dag for familien, og vi har virkelig mistet et familiemedlem! Du vil bli savnet kjære gullet! Håper du har det bedre der du er nå.

Hvil i fred, Luca. ❤

Søkeord: Gnisten i forholdet

Nytt søkeord kom opp i dag, og det er faktisk et ganske interessant tema, både om man er single og har lekekamerater eller er i forhold. Det som folk flest legger merke til er at i et hvert forhold dør gnisten ut etterhvert, eller i alle fall minsker. Den gnisten som tentes da dere begynte å flørte ble til en stor flamme da interessen tiltok, og blir senere redusert til en liten gnist igen som har lett for å slukne helt. Hvordan bevarer man gnisten?

I forhold har jeg ikke mye erfaring. Jeg og min kjære har vært sammen 6 mnd, og er fortsatt nyforelsket. MEN jeg har mye erfaring med lekekamerater, og det å opprettholde gnisten der kan faktisk være vanskeligere enn i forhold! Når man er lekekaerater (nå snakker jeg om den betydningen av ordet jeg levde etter)  er det ikke romantiske følelser involvert, men begjær og fysisk tiltrekning. Som alle vet kan det gå fort over, og om man ikke opprettholder flørten er det lett å sitte igjen som bare venner, eller ikke noe i det hele tatt.

Mitt forhold til Hjerterknekt er et meget godt eksempel på dette. Vi traff hverandre ofte, og ble i tillegg gode venner. Ettervert tar man ting litt for gitt, og man føler ikke man trenger å jobbe for noe lenger. Da er det greit å ta en prat eller fem for å finne ut hva som må gjøres. I et forhold derimot, blir man lett for mye sammen og da særlig om man bor sammen. Nå har ikke jeg vært i forhold lenge nok til å være i denne situasjonen, men siden vi bor sammen kan jeg jo si litt om det uansett!

Ting skjedde kjapt da jeg møtte min kjære, og det har ikke gått roligere derfra. Vi flyttet sammen ganske raskt, og jeg merket jo at spenningen ble en smule borte. Vi så jo hverandre hver dag! Det beste man kan gjøre da er å ikke la flammen dø. Vi er veldig flinke til å gi hverandre komplimenter (han mer enn meg, men jeg er bedre skriftlig enn muntlig)  og vi berører hverandre like ofte. Det trenger ikke være store berøringer. Et stryk på ryggen når vi passerer hverandre i gangen, en klem bakfra når den ene lager mat eller vasker opp, ligge i armkroken når vi ser en film, klemme hånden til den andre uoppfprdret når man går på butikken osv…. Berøring utløser stoffer i kroppen som gjør at flammen varer lenger.

Det man heller ikke må fokusere for mye på i et forhold er sex. Man skal aldri tvinge den andre til sex om h*n ikke vil, og man skal heller aldri mase om det. Et normalt par som bor sammen har sex ca. en til to ganger i uka, og i min verden er det lite. Uansett hvor sliten jeg er nekter jeg aldri min kjære sex, men er jeg så sliten at jeg ikke gidder bevege meg mye gir jeg han heller en god runk enn å snu ryggen til han. Det er heller ikke få ganger den ene rett og slett overfaller den andre og tar det vi vil ha. Det skaper spenning, og det skaper også nærhet.

For at gnisten skal opprettholdes er sjalusi og krangling også det som må ned på et minimum. Er man sjalu ødelegger det mye av forholdet, og man føler man på passe seg for hvem man prater med å ikke for å unngå drama. Det er ikke moro for den det gjelder, og istedenfor å nyete hverandre blir man skeptisk til hverandre. Krangling er lov, men ikke hele tiden. Det er tull at krangel skaper spennende utfordringer! Det hjelper selvsagt på trykket å få ut litt damp, og det er bare sundt i ny og ne bare det ikke blir for mye av det!  Krangling skaper dårlig stemning, og det ødelegger harmonien i et forhold. Man kan utfordre hverandre på så mange andre måter enn å krangle! Er man sint på den andre er det bedre å prate om det, likedan om man misforstår hverandre! Skjer det en misforståelse, man snakker over hverandre eller man irriterer seg over den andre kan det løses med en samtale som forkalrer begges side av saken, og man blir venner igjen mye raskere!

Sånn! Det var mitt lille bidrag om temaet.. Inspill? Kom med det ! 😀