Hvert år vises en ny sesong av ungkaren både i USA og her i Norge. Sikkert flere andre steder også, men de er ikke vist her i gamlelandet. Det jeg ikke forstår er hvordan disse mennene og kvinnene får seg til å brette ut kjærlighetslivet sitt på tv! En hel verden følger med på spillet, flørtingen, tårene og sorgen. Mange som melder seg på sier at de er der kun for å være på tv, ikke fordi de vil ha ungkaren. Jaha? Men det jeg heller ikke forstår er hvorfor de som er ungkar melder seg på dette i det hele tatt! De er dødskjekke, sexy, virker oppegående, og ikke minst sporty. Hvorfor må de på tv for å finne den store kjærligheten?? De sier de ikke treffer kvinner i normale situasjoner, men ærlig talt, tror de virkelig den store kjærligheten finnes blandt mange pr-kåte kvinner som lager masse drama for hverandre? Og når man må stemme ut en hver uke blir det jo til at man får ikke bli kjent med alle skikkelig engang.
Så er det kvinnene. De baksnakker hverandre, lager masse drama, og de som lager best tv får bli helt til slutt. Når en mann må deale med 20 (er det så mange?) kvinner og flørte med alle skjønner jeg ikke hvordan de blir kjent med hverandre. Er det bare jeg som syns dette er uforståelig??
Tigerhulen 
Det er helt latterlig.. Jeg har ingen tro på det.
Og jeg vet at ihvertfall jeg ikke er helt og holdent meg selv hvis jeg vet at jeg konkurrerer med noen. Da er det klart jeg kun viser sider jeg tror han vil like, slik at han vil velge meg fremfor de andre. Derfor tror jeg at de ungkarene ofte finner ut at de sitter igjen med ei jente som i realiteten er ganske så forskjellig fra den jenta som ble drevet av konkurranseinstinktet sitt.
Det er derfor kun ett ungkaren-par har greid seg. Alle andre slår opp før programmet er ferdig på tv! 😛