Det er en trist dag. Jeg har fått beskjed fra min bror at familiekatten er avlivet. 😦

Historien om Luca er ikke så lang, men den er interessant. Han kom til familien som bitteliten pusebaby, og familiens golden retriver adopterte med det samme det lille nurket. Gammel som hun var (11 menneskeår) stoppet ikke det henne fra å produsere melk til knøttet, så lille pusen fikk nok mat! 😛 Han begynte snart å jakte på vepser og humler, og det måtte et vepsestikk til før han bremset litt på akkurat de farlige innsektene.

Ettersom han ble større ble han også mer rampete! Han begynte å klatre opp til fuglekassene og pirke ut fuglene med poten, for så å leke med dem på bakken til det ble kjedelig. Han og vofsen vår var uadskillelig, og Shiela passet på som en ekte reservemamma skal. Snart gikk Luca identisk med henne (veldig bråkete og tungt) og la seg ned på samme måte (like tungt og bråkete) Han oppførte seg mer og mer som en hund, og smyge seg stille har aldri vært en av hans sterke sider.

Da min mor, hennes kone og søskenene mine flyttet til et nytt hus fant både Shiela og Luca seg til rette, og jeg tror nok de koste seg sammen der. Etter en stund måtte vi avlive Shiela, hun var rett og slett for syk og plaget til å leve lenger. Det hadde vært dyreplageri å la henne leve lenger. Luca sørget, og etter det ble han bare enda mer rampete, og gatas skrekk! Selv om han var kastrert yppet han like mye til slosskamp, og det var ikke få ganger han ble skadet. Hjemme var han ikke den mest kosete pusen, men absolutt den katten med mest personlighet! Det er moro når man nesten føler katten er mer menneskelig enn katt…

Han var virkelig en del av familien, og særlig min bror var velsig knyttet til han. Som eneste mannfolka i familien må man jo holde sammen, og de knyttet unike bånd. Bror kunne gjøre alt med luca som vi ikke fikk lov til! For eksempel klappe han på magen. Desverre har min mors allergi blitt mye verre siste året, og de har lenge prøvd å finne et nytt hjem til lille Luca. Siden han ikke går så godt overens med barn (han er ingen kostete katt) og fordi han er så selvstending er det ikke lett å finne et godt hjem når man vil at pusen skal få det godt. De ville ikke gi han bort til hvem som helst!

Luca måtte avlives. Det er en tung dag for familien, og vi har virkelig mistet et familiemedlem! Du vil bli savnet kjære gullet! Håper du har det bedre der du er nå.

Hvil i fred, Luca. ❤