Kategoriarkiv: Smerte

R.I.P Luca

Postet den av
Svar

Det er en trist dag. Jeg har fått beskjed fra min bror at familiekatten er avlivet. 😦

Historien om Luca er ikke så lang, men den er interessant. Han kom til familien som bitteliten pusebaby, og familiens golden retriver adopterte med det samme det lille nurket. Gammel som hun var (11 menneskeår) stoppet ikke det henne fra å produsere melk til knøttet, så lille pusen fikk nok mat! 😛 Han begynte snart å jakte på vepser og humler, og det måtte et vepsestikk til før han bremset litt på akkurat de farlige innsektene.

Ettersom han ble større ble han også mer rampete! Han begynte å klatre opp til fuglekassene og pirke ut fuglene med poten, for så å leke med dem på bakken til det ble kjedelig. Han og vofsen vår var uadskillelig, og Shiela passet på som en ekte reservemamma skal. Snart gikk Luca identisk med henne (veldig bråkete og tungt) og la seg ned på samme måte (like tungt og bråkete) Han oppførte seg mer og mer som en hund, og smyge seg stille har aldri vært en av hans sterke sider.

Da min mor, hennes kone og søskenene mine flyttet til et nytt hus fant både Shiela og Luca seg til rette, og jeg tror nok de koste seg sammen der. Etter en stund måtte vi avlive Shiela, hun var rett og slett for syk og plaget til å leve lenger. Det hadde vært dyreplageri å la henne leve lenger. Luca sørget, og etter det ble han bare enda mer rampete, og gatas skrekk! Selv om han var kastrert yppet han like mye til slosskamp, og det var ikke få ganger han ble skadet. Hjemme var han ikke den mest kosete pusen, men absolutt den katten med mest personlighet! Det er moro når man nesten føler katten er mer menneskelig enn katt…

Han var virkelig en del av familien, og særlig min bror var velsig knyttet til han. Som eneste mannfolka i familien må man jo holde sammen, og de knyttet unike bånd. Bror kunne gjøre alt med luca som vi ikke fikk lov til! For eksempel klappe han på magen. Desverre har min mors allergi blitt mye verre siste året, og de har lenge prøvd å finne et nytt hjem til lille Luca. Siden han ikke går så godt overens med barn (han er ingen kostete katt) og fordi han er så selvstending er det ikke lett å finne et godt hjem når man vil at pusen skal få det godt. De ville ikke gi han bort til hvem som helst!

Luca måtte avlives. Det er en tung dag for familien, og vi har virkelig mistet et familiemedlem! Du vil bli savnet kjære gullet! Håper du har det bedre der du er nå.

Hvil i fred, Luca. ❤

Soneterapi og tannlegebesøk!

Postet den av
Svar

Første dag hjemme ble ikke helt som forventet. Jeg hadde store planer om å dra på soneterapi, for så å møte min kjære NiceGuy. Den gang ei….

Min kjære kjører meg til soneterapi, og det er alltid koselig å treffe terapauten min. Hun er et fantastisk menneske, og man må jo bare bli glad i damen!  Hun er i tillegg meget dyktig, og helsen er snart på topp. Etter å ha stukket øret full av nåler og bena er trykt og klemt på er det på tide å dra, og turen går til egon for å spise fantastisk peperoni- og ananaspizza! Under middagen merker jeg kjevesmertene jeg har hatt en uke har forverret seg, og min kjære ringer til tannlegen. får time med det samme, og vi drar ut til kontoret.

Jeg har sykelig tannlegeskrekk, og fikk heldivis en valium av terapauten min, som hjalp masse! Visdomstannen på høre side må trekkes, og etter 4 sprøyter er det på tide å finne tangen. Knaselyden er ekkel, smerten er vond, og jeg ligger å ynker meg stakkarslig… Heldigvis sitter min kjære inne der sammen med meg å passer på, og jeg er litt stolt av meg selv for ikke å ha friket ut!

Nå er det snart leketid med NiceGuy, så håper munnen er avbedøvd til den tid, og at smertene i såret har gått bort…

Bakholdsangrep!

Postet den av
4

Har noen opplevd å bli angrepet bakfra? Det er IKKE moro!!! Særlig ikke når det er av en giftig manet i et hav du ikke er kjent i!

Dagen begynte greit, med deilig frokost på hotellet. Vi fikk leid oss en scooter, bestilt litt turer, og skulle ta veien til stranden. Vi tenkte at siden vi hadde fått anbefalt en strand skulle vi dra dit, men anbefalinger tar vi IKKE imot igjen!!!!!

Etter 5 minutter i vannet kjenner jeg noe som kommer borti meg, og jeg skvetter litt. Jeg er ikke redd for å bade, men jeg er jo litt nervøs når jeg er i vann! Jeg har ikke direkte vannskrekk, men vann er ikke mitt rette element, selv om jeg er skorpion. Jeg elsker å være på sjøen i båt, men bading er jeg ikke så fan av.  Anyway! Jeg skvetter til, og tenker at jaja… det er vel en fisk. Men monsteret kommer tilbake, og det suger seg fast. Det er noe av det ekleste jeg har opplevd, å kjenne at noe slimete og ekkelt beveger seg rundt på kroppen din. Du har ikke kontroll, du får den ikke av, og du kjenner panikken stiger. Jeg ble hysterisk! Jeg hyler og prøver å få dette beistet av meg, og når det ENDELIG går kommer jeg meg opp av vannet fortere enn svint. Ferdig med bading for i dag!!!

Når jeg treffer håndkleet kommer anfallet. Jeg har ikke hatt skikkelig angsanfall på flere år, og det er ikke noe moro! Jeg ligger på en strand med mange mennesker, foran min kjære, og puster, peser, hikster og skjelver. Jeg får ikke puste, og jeg kjenner jeg får panikk på nytt. Jeg er ikke veldig pysete, men dette tok nesten knekken på meg! Etter en stund med gisping og prøve å puste går det litt bedre, og når det eneste man får frem til den som vil hjelpe er «ikke rør meg!! Jeg får ikke puste!» så blir jo stakkaren veldig hjelpesløs.

Når jeg kommer til hektene igjen ser jeg at jeg har to bitt som blør, flere brennskader, og kloremerker. Brennmerkene svir noe helt forjævlig, og jeg kjenner pulsen øker på nytt. En hyggelig turist kommer bort å sier han så hva som skjedde, og kommer med gode råd om hva jeg kan gjøre for at det ikke skal spre seg, og for at det skal slutte å svi. Apoteket neste!!

Der får vi eddik å rense med, og det svir omtrent mer enn selve skadene! HAr du noen gang bitt brent av en brennmanet?? Dette er 100 ganger verre!!! Vi finner oss en ny strand vi har vært på før, og en meeeeget skeptisk TigerTone går ut i vannet. Hun tviholder i sin kjæres hånd, og han blir pent nødt til å holde henne tett inntil seg. Jeg kjenner at det er nok en stund til jeg føler meg komfortabel i vannet igjen! Snorkleturen vi skal på i morgen blir nok en noe mer spennende og skeptisk opplevelse enn jeg hadde regnet med….