Som de som leser bloggen regelmessig har fått med seg sliter jeg litt med å være sosial for tiden. Ikke fordi jeg er beskjeden, men fordi jeg ikke kjenner meg selv igjen. Jeg kjenner ikke igjen humøret mitt, kroppen min eller følelsene mine. Når det er som verst med tankegangen tenker jeg på det jeg hadde i Trondheim, før Oslo, og hvor bra vi hadde det der! Alle var gode venner og vel forlikt, og det var mye aktivitet hele tiden. Det har ikke forandret seg mye i Oslo, men det er en ukjent by, mange ukjente mennesker, og man kan ikke stole på alle på samme måte her. Jeg er ikke vant til å passe meg for voldtektsmenn og lommetyver! I går hadde jeg en sår samtale med min kjære der jeg fortalte alt dette, og mye mer. Han forstod og kom med gode råd. Det som derimot var det store vendepunktet var bursdagsfesten senere på kvelden!  Les videre →