Som de som leser bloggen regelmessig har fått med seg sliter jeg litt med å være sosial for tiden. Ikke fordi jeg er beskjeden, men fordi jeg ikke kjenner meg selv igjen. Jeg kjenner ikke igjen humøret mitt, kroppen min eller følelsene mine. Når det er som verst med tankegangen tenker jeg på det jeg hadde i Trondheim, før Oslo, og hvor bra vi hadde det der! Alle var gode venner og vel forlikt, og det var mye aktivitet hele tiden. Det har ikke forandret seg mye i Oslo, men det er en ukjent by, mange ukjente mennesker, og man kan ikke stole på alle på samme måte her. Jeg er ikke vant til å passe meg for voldtektsmenn og lommetyver! I går hadde jeg en sår samtale med min kjære der jeg fortalte alt dette, og mye mer. Han forstod og kom med gode råd. Det som derimot var det store vendepunktet var bursdagsfesten senere på kvelden! 

Jeg har alltid vært det sosiale dyret som ikke tenkte på morgendagen. Nå kan jeg ikke det, og det er ikke meg lenger heller. Men å jobbe hardt to år for å finne seg selv, greie det med suksess, og så miste seg selv igjen på tre korte måneder, det er hard kost for selv den sterkeste tiger. I går skulle jeg på bursagsfest, og hadde ikke det minste lyst. Formen var laber, hodepinen dundret, og jeg ville bare ligge hjemme på sofaen med grønnsaker, dip og en etterlengtet cola (som jeg drikker en av i uka av hensyn til babyen). Men som den hengivende vennen jeg er tok jeg med gavene, colaen og meg selv i et sexy antrekk og gikk standhaftig på fest. Det angrer jeg ikke på!!

Jeg har endelig fått pupper, og de er ikke små heller!!! Så jeg valgte meg et antrekk med utrigning, og koste meg med å føle meg sexy for første gang på lenge!  Jeg fikk masse klemmer og koser da jeg kom inn døra, og alle kommenterte antrekk og utringning. Ego-boost er alltid bra når man føler seg laber, og humøret steg da jeg åpnet colaboksen og kunne nyte smaken av sukker og koffein! Det kom flere og flere kjentfolk, og til slutt dukket en god venninne opp som jeg ikke har sett på evigheter! Vi endte opp i sengen på ene soverommet, og satt der å pratet mange timer. Mens vi satt der kom jo alle andre jeg kjente inn med jevne mellomrom for å slå av en prat og kose litt, og det var ufatterlig deilig å kunne sitte på et stille soverom med åpen dør og bare prate med alle mine nærmeste i tur og orden. Ingen trengsel, ingen bekymring for ryggen og ingen bekymring for babyen i magen!

Jeg endte opp med å sitte i sengen hele kvelden, og det var deilig å kunne være i topp form hele kvelden grunnet dette! Jeg har jo som alle vet bekkenløsning, og da er det ikke stas å stå mange timer!! Fordi jeg fikk sitte ble det veldig vellykket! Jeg følte meg velkommen, verdsatt og jeg kjente meg mer og mer som mitt gamle selv igjen, bare med en liten tvist. Jeg fikk bekreftet at jeg fortsatt er hot, jeg fikk bekreftet at ingen snur ryggen til meg fordi jeg er gravid, og jeg fikk bekreftet at jeg kan holde ut på fest lenger enn til kl.23! 😛  Jeg fikk også danset litt før jeg dro, og det var utrolig deilig å greie å være så aktiv! Wo-HOO!! 😀

Klokken 01.30 begynte energien og synke, og jeg var ekstremt stolt av meg selv som holdt ut så lenge! Jeg tok meg en tur ned til sentrum bare for å utfordre meg selv litt til, og for å hilse på noen kjente der. klokken 03.00 vendte jeg nesen hjemover med skyss fra en av samboerens kompiser. Jeg satte meg på data’n og sukket fornøyd. Ryggen verket, jeg var ufatterlig sliten, og jeg følte meg som et vrak. Likevel har smilet aldri vært større!! Jeg følte endelig at jeg lignet litt på meg selv igjen, og det var en utrolig god følelse!

På mange måter må jeg finne meg selv på nytt, nå som mor og samboer, ikke single party-jente. Jeg må finne meg selv en gang til, og uansett hvor lang tid det tar vet jeg at jeg har en støttende og forståelsesfull samboer, og fantastiske venner i ryggen som gjør sitt beste for at jeg ikke skal føle meg tilsidesatt. Siden de fleste er som mitt gamle jeg (single party-mennesker) tar de hensyn til svangerskapet mitt og forandringene som skjer med meg. De støtter opp og jeg vet jeg har dem i ryggen. Så får jeg bare finne meg i at jeg blir raskere sliten for tiden, og at jeg ikke tåler å feste så mye lenger. Men la meg bare gjenta meg selv å si: Jeg holdt ut fra 20.00-03.30 i natt!! 7,5 timer er myyye i forhold til de to-tre timene jeg har holdt ut siste 4 månedene!

*HIGH FIVE!* 😀